Stop motion
Stop-motion eller enkeltbildeautomatikk er en filmteknikk hvor man bruker dukker (eller andre ting) til å lage animasjon med. Teknikken fungerer ved at det tas et bilde, objektet flyttes, det tas et nytt bilde, objektet flyttes igjen og det tas enda et bilde osv. Normalt brukes 24 bilder i sekundet. I noen stop-motion-filmer brukes figurer av modelleire (ClayMation). Man kan også lage stop-motion med levende mennesker som flytter seg bitte litt mellom hvert bilde, eller som i Cirkeline med flate tegninger som klippes ut og flyttes i forhold til hverandre (flyttefilm).
Teknikken kan både brukes til virkelige figurer, såsom dyr og mennesker, og til overnaturlige/mytologiske vesener i skrekk- og eventyrfilm. I noen filmer klippes stop-motion-effektene sammen med opptakene av levende skuespillere, eksempelvis kjempegorillaen og blondinen i King Kong (1933) og avslutningen i Sam Raimis The Evil Dead (1981). Det finnes også en del stop-motion-filmer hvor alt er laget med dukker og modeller.
Utenlandske stop-motion-filmer som Tim Burton og Henry Selicks Et førjulsmareritt (1993), Henry Selicks James and the Giant Peach (1996) og Tim Burton og Mike Johnsons Corpse Bride (2005) har utviklet stop-motion til et høyt teknisk og kunstnerisk nivå.
Klassiske stop-motion-filmer
- King Kong (1933)
- Sinbad, sjørøveren (1958)
- Den hemmelighetsfulle øya (1961)
- Flåklypa Grand Prix (1975)
- Et førjulsmareritt (1993)
- Flukten fra hønsegården (2000)
- Corpse Bride (2005)