Hopp til innhold

Kanonball

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 27. jun. 2024 kl. 08:24 av 193.45.95.20 (diskusjon)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

Kanonball, kongeball eller stikkball er en lagsport som er vanlig i gymundervisningen. Reglene finnes i mange forskjellige varianter. I USA er spillet kjent som Dodgeball, og «International Dodgeball Federation» er et forbund som har standardisert reglene for den amerikanske varianten av spillet.

Norsk skolevariant

[rediger | rediger kilde]

Siden det finnes flere varianter er dette ikke noen absolutt regeloversikt for kanonball, men en veiledning til de grunnleggende sidene ved spillet. I amerikansk Dodgeball kan ikke en spiller som blir tatt være med aktivt i spillet lenger, i motsetning til kanskje den mest vanlige versjonen i Norge, der alle er aktive i spillet helt til kongen blir tatt.

Antall spillere kan variere veldig, men er typisk antall elever i en skoleklasse.. Spillerne deles inn i to lag og en konge velges på hvert lag.

Minst en ball benyttes og denne er ofte en skumgummiball av en størrelse som ligger mellom en håndball og en fotball, men andre typer baller brukes også.

Spilleområde

[rediger | rediger kilde]

Spilleområdet er normalt hele gymsalen, som ofte er rektangulær. Banen deles opp i fire deler på tvers av lengderetningen og normalt symmetrisk om midtlinja slik at de to midterste delene får mest plass. I noen tilfeller kan læreren som ofte fungerer som dommer flytte grensene for å gjøre spillet jevnere. I utgangspunktet står lagene på hver sin side av midtstreken og kongene står i det lille området i motsatt ende av banen for eget lag. Spillere må til enhver tid oppholde seg i sitt eget område og det kan være (men er ikke alltid) juks å strekke seg etter baller i områder som ikke er ens eget. Oppdelingen av banen gjøres ofte med gymbenker.

Spillet går ut på å stikke motspillere. Å «stikke» vil si å kaste en ball som treffer en spiller og deretter lander i bakken uten å bli fanget opp på veien.

Ballen(e) kastes ofte tilfeldig ut på banen i det spillet begynner. En annen variant er at man lar ballen(e) ligge på midtlinjen i det spillet starter, slik at deltakerne må løpe for å hente ballen først. Dette medfører en viss risiko, og ønsket om å få starte med ballen må veies opp mot at faren er stor for å bli stukket dersom en motspiller når en ball rett før deg.

Dersom man forsøker å stikke en motspiller, men ballen fanges av den som blir truffet, kalles det pol. Ved pol er det den som kastet ballen, som blir stukket isteden.

En vanlig regel er også at baller som treffer hodet (hodestikk) ikke teller. I tillegg kan en spiller bare bli stukket om vedkommende befinner seg i den delen av sitt lags område som grenser til midtlinjen.

Spillere som blir stukket må flytte seg til det området hvor kongen i utgangspunktet står («stikk-sonen»).

Dersom en spiller i stikk-sonen klarer å stikke en motspiller, får man returnere til midtområdet og anses ikke lenger for å være stukket.

Når alle unntatt kongen på et lag er stukket, flytter kongen seg til den delen av sitt lags område som grenser til midtlinjen, og spiller der. Kongen har i utgangspunktet tre liv og mister ett hver gang vedkommende blir stukket. Et lag taper dersom lagets konge mister alle livene, og det andre laget har da vunnet.