Hopp til innhold

James Cagney

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 14. jun. 2024 kl. 01:03 av Hamsterburger (diskusjon | bidrag) (Filmografi)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
James Cagney
FødtJames Francis Cagney jr.
17. juli 1899[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
New York City, New York, USA
Død30. mars 1986[1][2][5][3]Rediger på Wikidata (86 år)
Standford, New York, USA
Beskjeftigelse
  • Skuespiller
  • danser
Embete
  • President of SAG (1942–1944) Rediger på Wikidata
Utdannet vedColumbia University
Stuyvesant High School
EktefelleFrances Vernon (1922–1986)
Barn2
PartiDet republikanske parti
Det demokratiske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtGate of Heaven Cemetery
Utmerkelser
6 oppføringer
Presidentens frihetsmedalje
Oscar for beste mannlige hovedrolle (1943) (for verk: Yankee Doodle Dandy, tema for: 15th Academy Awards)
Screen Actors Guild Life Achievement Award
Kennedy Center Honors
AFI Life Achievement Award (1974)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Aktive år1919–1984
IMDbIMDb

James Francis Cagney jr. (født 17. juli 1899 i New York City i New York, død 30. mars 1986 i Stanfordville i New York)[6] var en amerikansk skuespiller.

Cagneys første profesjonelle rolle var som en kvinne i revyen Every Sailor (1919). Han tilbrakte flere år i vaudeville og som komiker frem til han fikk sin første store rolle i 1925. Cagneys syvende film, Samfunnets fiende (1931), ble en av de mest innflytelsesrike gangsterfilmer fra denne perioden. Cagney ble anklaget for å være en kommunistisk sympatisør i 1934 og igjen i 1940. Anklagen fra 1934 stammet fra et brev fra en lokal kommunist som ble funnet av politiet. Brevet hevdet at Cagney skulle verve andre kjente Hollywood-stjerner til kommunistiske møter. Cagney benektet dette.

Cagney vant Oscar for beste mannlige hovedrolle for rollen som George M. Cohan i filmmusikalen Yankee Doodle Dandy (1942). Han ble også nominert til Oscar for rolletolkningene sine i filmene Svarte engler (1938) og Elsk meg eller gå! (1955). I 1974 mottok Cagney en Life Achievement Award av Det amerikanske filminstituttet, og han har en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1984 ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje av daværende president Ronald Reagan. Cagney døde på gården sin i Stanfordville i New York, på påskedagen i 1986, av et hjerteinfarkt.

I 1999 ble Cagney kåret til tidenes åttende største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[7]

Filmografi

[rediger | rediger kilde]
År Film Rolle Notater
1930 Sinners' Holiday Harry Delano Filmdebut
Mitraljøsen Steve Mileaway
1931 How I Play Golf, by Bobby Jones No. 11: 'Practice Shots' Han selv ikke kreditert
Blonde Crazy Bert Harris
Smart Money Jack
The Millionaire Schofield, Forsikringsagent
Samfunnets fiende Tom Powers
Other Men's Women Ed «Eddie» Bailey
1932 Knock-out Jimmy Jim «Jimmy» Kane
Full speed Joe Greer
Taxi! Matt Nolan
1933 Lady Killer Dan Quigley
Footlight Parade Chester Kent
The Mayor of Hell Richard «Patsy» Gargan
Picture Snatcher Danny Kean
Hard to Handle Myron C. «Lefty» Merrill
1934 The St. Louis Kid Eddie Kennedy
The Hollywood Gad-About Han selv
Her kommer flåten Chester «Chesty» J. O'Conner
He Was Her Man Flicker Hayes, også kjent som Jerry Allen
Jimmy the Gent «Jimmy» Corrigan
1935 Mytteriet på Bounty statist ikke kreditert
En midtsommernattsdrøm Bottom, the weaver
The Irish in Us Danny O'Hara
G Men «Brick» Davis
Luftens våghalser Thomas Jefferson «Tommy» O'Toole
Trip Thru a Hollywood Studio Han selv
A Dream Comes True Han selv
Frisco Kid Bat Morgan
1936 Great Guy Johnny «Red» Cave
Dødsflyverne Dizzy Davis
1937 Something to Sing About Terrence «Terry» Rooney scenenavn Thadeus McGillicuddy
1938 Svarte engler Rocky Sullivan Nominert - Oscar for beste mannlige hovedrolle
Boy Meets Girl Robert Law
For Auld Lang Syne Han selv - Introduserer ankommende kjendiser
1939 The Roaring Twenties Eddie Bartlett
Each Dawn I Die Frank Ross
Hollywood Hobbies Han selv
The Oklahoma Kid Jim Kincaid
1940 City for Conquest Danny Kenny (Young Samson)
Torrid Zone Nick «Nicky» Butler
The Fighting 69th Jerry Plunkett
1941 The Bride Came C.O.D. Steve Collins
Blond og farlig T. L. «Biff» Grimes
1942 Yankee Doodle Dandy George M. Cohan Oscar for beste mannlige hovedrolle
Captains of the Clouds Brian MacLean (bushpilot)
1943 Johnny Come Lately Tom Richards
You, John Jones! John Jones
1944 Battle Stations Narrator
1945 Spionasje i Tokio Nick Condon
1947 13 Rue Madeleine Robert Emmett «Bob» Sharkey også kjent som Gabriel Chavat
1948 The Time of Your Life Joseph T. (som observerer folk)
1949 White Heat Arthur «Cody» Jarrett
1950 The West Point Story Elwin «Bix» Bixby
Kiss Tomorrow Goodbye Ralph Cotter
1951 Starlift Himself Cameo
Come Fill the Cup Lew Marsh
1952 What Price Glory? Capt. Flagg
1953 A Lion Is in the Streets Hank Martin
1955 Mister Roberts Capt. Morton
Syv små gjøglere George M. Cohan
Elsk meg eller gå! Martin Snyder Nominert - Oscar for beste mannlige hovedrolle
Rid for livet Matt Dow
1956 These Wilder Years Steve Bradford
Hyllest til en ond mann Jeremy Rodock
1957 Short-Cut to Hell Han selv i prekredigeringssekvensen, også regissør
Mannen med de tusen ansikter Lon Chaney
1959 Shake Hands with the Devil Sean Lenihan
Never Steal Anything Small Jake MacIllaney
1960 Helten fra Guadalcanal Flåteadmiral William F. Halsey jr. også produsent
1961 En, to, tre C.R. MacNamara
1968 Bakhold i Arizona Forteller
1981 Ragtime Commissioner Rhinelander Waldo

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-Cagney, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, «James Cagney», GND-ID 118518313, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 10502[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 14268[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ McGilligan, Patrick (1975). Cagney: The Actor as Auteur (på engelsk). A. S. Barnes and Co., Inc. s. 14. ISBN 0-498-01462-2. 
  7. ^ «AFI's 100 Years...100 Stars» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: