Hopp til innhold

Al Jarreau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 2. jan. 2023 kl. 17:15 av 2a02:2121:30d:1908:1867:ad98:cf89:aae5 (diskusjon) (Jarreau i Norge: Korrigerte Abraham Laboriel til Rickey Minor.)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Al Jarreau
FødtAlwin Lopez Jarreau
12. mars 1940[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Milwaukee (Wisconsin)[5][6]
Død12. feb. 2017[1][6][4][7]Rediger på Wikidata (76 år)
Los Angeles[6][8]
BeskjeftigelseSanger, sanger og låtskriver, jazzmusiker, sosionom (–1969), perkusjonist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Iowa (arbeidslivsrettet rehabilitering, akademisk grad: Master of Science)
Ripon College (studieretning: psykologi, akademisk grad: Bachelor of Science)
Lincoln High School
NasjonalitetUSA
GravlagtForest Lawn Memorial Park (Hollywood Hills)
Utmerkelser
12 oppføringer
Frankfurter Musikpreis (2016)[9]
Grammy Award (1978)
Hollywood Walk of Fame (2001)[10]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Æresdoktor ved Berklee College of Music[11]
Grammy Award for årets innspilling (1986) (for verk: We Are the World, sammen med: Quincy Jones, tema for: 1986 Grammy Awards)
Grammy Award for årets sang (1986) (for verk: We Are the World, sammen med: Michael Jackson, Lionel Richie, tema for: 1986 Grammy Awards)
Grammy Award for Best Pop Performance by a Duo or Group with Vocals (1986) (for verk: We Are the World, sammen med: Quincy Jones, tema for: 1986 Grammy Awards)
Grammy Award for Best Music Video (1986) (for verk: We Are the World, sammen med: Quincy Jones, Tom Trbovich, tema for: 1986 Grammy Awards)
Grammy Award for Best Male R&B Vocal Performance (1993) (for verk: Heaven and Earth, tema for: 1993 Grammy Awards)
Grammy Award for Best Traditional R&B Performance (2017) (for verk: God Bless the Child, sammen med: George Benson, Jill Scott, tema for: 49th Annual Grammy Awards)
Æresdoktor (2004) (deles ut av: University of Wisconsin–Milwaukee)[12]
Musikalsk karriere
SjangerSoulmusikk,[13] Smooth jazz, jazz,[14] funk, rhythm and blues
InstrumentSlagverk, vokal,[15][16] marimba,[16] trommesett,[17] vocal percussion
Aktive år19682017
PlateselskapReprise Records, Warner Records, Concord Records, Rhino Entertainment Company, Verve Records
InnflytelseJohnny Mathis
Nettstedhttp://www.aljarreau.com/
IMDbIMDb
Signatur
Al Jarreaus signatur

Alwyn Lopez «Al» Jarreau (født 12. mars 1940 i Milwaukee i Wisconsin i USA, død 12. februar 2017 i Los Angeles[18]) var en amerikansk sanger. I løpet av sin lange karriere ble han tildelt syv Grammy Awards, og han er den eneste som har vunnet i tre forskjellige kategorier: jazz, pop og R&B.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Al Jarreaus far var pastor i en syvendedagsadventistmenighet, og moren var pianist i menigheten. Faren var også sanger.

Al Jarreau i Düsseldorf i 1981.
Al Jarreau på Molde International Jazz Festival i 1996. Fotograf: Stig Ove Voll.

Han valgte en karriere som sosialarbeider etter å ha tatt bacheloreksamen i psykologi ved Ripon College, men i løpet av 1970-årene bestemte han seg for å prøve seg innen showbusiness. Han begynte som sanger og pianist på flere små klubber langs vestkysten, spesielt California. I 1975 ga han ut albumet We Got By, som med sin blanding av pop, funk og jazz fikk svært god mottagelse.

Jarreau i Norge

[rediger | rediger kilde]

Det var Kari Diesen d.y. som brakte en svært ukjent Jarreau til Oslo for første gang.[trenger referanse] Han ga da en konsert på Club 7 den 3. februar 1977, dokumentert i et halvtimes NRK-program like efter, og fulgt opp med to konserter i Chateau Neuf i november 1977.[19] Året efter ble han bestselger også i USA, og gjorde sin første verdensturné. Den 4. februar 1981 spilte han i et utsolgt Oslo Konserthus som ikke passet med Jarreau sin elektriske musikk,[20] men den 14 år gamle Silje Nergaard ga ham en rose på scenen.

Den 13. februar 1987 fremførte han sin nyutkomne «L is for lover» foran tre tusen i Skedsmohallen, med David Sanborn og septett som oppvarmingsband. Den 3. desember 1988, sang han to låter fra sin ferske Heart's Horizon i LørDan. Han komponerte tittelmusikken til «Bøllen og Blondinen», som hadde NRK-premiere 29. mars 1989. Den 3. april 1989 holdt han konsert i Skedsmohallen, med blant andre Rickey Minor på bass. Jarreaus underholdt i åpningskonserten ved Moldejazz den 15. juli 1996. Samme år lanserte han Best of Jarreau i Oslo Konserthus den 22. oktober og i Storsalen på Harstad kulturhus den 24. oktober. Sommeren 2004 var han i Norge med kvintett for å lansere platen Accentuate The Positive, først i Trondheims Olavshallen den 4. august, i Oslo Konserthus den 5. august og i Stavanger konserthus den 27. oktober. Ved Sildajazz i Haugesund hadde han to konserter den 10. august 2005. Samme høst spilte han inn duetten «We Should Be Happier By Now» med Silje Nergaard, utgitt på hennes «Be Still My Heart – The Essential» fra 2005. Med Norddeutscher Rundfunk radiostorband opptrådte han nok en gang i Oslo Konserthus den 8. desember 2007.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
  • The Masquerade Is Over — 1973, Reprise
  • We Got By — 1975, Warner Bros. Records
  • Glow — 1976, Warner Bros. Records (Pop # 132, R&B # 30, Jazz # 9)
  • Look To The Rainbow — 1977, Warner Bros. Records (Pop # 49, R&B # 19, Jazz # 5)
  • All Fly Home — 1978, Warner Bros. Records (Pop # 78, R&B # 27, Jazz # 2)
  • All Fly Home (Audiophile pressing) — 1979, Mobile Fidelity Sound Lab
  • This Time — 1980, Warner Bros. Records (Pop # 27, R&B # 6, Jazz # 1)
  • Breakin' Away — 1981, Warner Bros. Records (Pop # 9, R&B # 1, Jazz # 1, UK # 60)
  • Jarreau — 1983, Warner Bros. Records (Pop # 13, R&B # 4, Jazz # 1, UK # 39)
  • High Crime — 1984, Warner Bros. Records (Pop # 49, R&B # 12, Jazz # 2, UK # 81)
  • Live In London — 1985, Warner Bros. Records (Pop # 125, R&B # 55, Jazz # 10)
  • L Is For Lover — 1986, Warner Bros. Records (Pop # 81, R&B # 30, Jazz # 9, UK # 45)
  • Heart's Horizon — 1988, Warner Bros. Records (Pop # 75, R&B # 10, Jazz # 1)
  • Heaven and Earth — 1992, Warner Bros. Records (Pop # 105, R&B # 30, Jazz # 2)
  • Tenderness — 1994, Warner Bros. Records (Pop # 114, R&B # 25, Jazz # 2)
  • Best of Al Jarreau — 1996, Warner Bros. Records
  • Tomorrow Today — 2000, GRP (Pop # 137, R&B # 43, Jazz # 1)
  • All I Got — 2002, GRP (Pop # 137, R&B # 43, Jazz # 3)
  • Accentuate the Positive — 2004, GRP (Jazz # 2)
  • Givin' It Up (med George Benson) — 2006, Concord (Pop # 58, R&B # 14, Jazz # 1)

Grammy Awards

[rediger | rediger kilde]

Nominasjoner

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Al-Jarreau, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ culturebox.francetvinfo.fr[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018189, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c culturebox.francetvinfo.fr, besøkt 12. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Autorités BnF, BNF-ID 138955906[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.faz.net, besøkt 12. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.faz.net[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.walkoffame.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ college.berklee.edu[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.verizon.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ (på de, en, zh-hant, hu, cs, es, fi, fr, fr-ca, el, id, it, ja, ms, nl, pl, pt-br, sv, th, tr, vi, ar) Spotify, 8.8.16.615, 8.8.18, 1.2.14.1149, 1.2.14.1149, Spotify artist-ID 3YR92OLKlvkK5oKNekSqXe, Wikidata Q689141, https://www.spotify.com 
  14. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  15. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 5034, Wikidata Q99181182 
  16. ^ a b Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 587, Wikidata Q99181182 
  17. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 2359, Wikidata Q99181182 
  18. ^ «Jazz-legenden Al Jarreau er død». VG (på norsk). Besøkt 27. juli 2017. 
  19. ^ Kjersti Fagerheim (11.11.1977). «Al Jarreau – rent så en mistet pusten!». VG. s. 38. 
  20. ^ Morten Stensland (5.2.1981). «Variert konsert. Fenomenet Jarreau, avhengig av radio». VG. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]