Tredje Esra
Tredje Esra eller Første Esdras er et apokryfisk verk skrevet innenfor Det gamle testamentes tros- og tekstunivers. Verket er en egen gresk oversettelse av Andre krønikebok 35–36, Esras bok og Nehemjas bok 7–8. Oversettelsen ser ut til å være basert på en annen versjon av den hebraiske teksten enn den vanlige, og har noen variasjoner i forhold til denne. I tillegg finnes det et eget avsnitt (3;1–5;6) som er unikt for denne boken: om tre unge menn i den persiske kongens livgarde.[1]
I gresk og engelsk tradisjon kalles dette verket Første Esdras. Navnet Tredje Esra er fra latinsk tradisjon, og er basert på at Esras bok var «Første Esra» mens Nehemjas bok var «Andre Esra». Boken er også omtalt som Den greske Esraboken. Det finnes også et skrift kalt Fjerde Esra. Verket er trolig skrevet i det 2. eller 1. århundre f.Kr..
Boken har 9 kapitler og forteller om tiden før det babylonske fangenskap, om bortførelsen til Babylon og forholdene der, men mest om tre hjemferder, gjenetableringen i Judea og reetableringen av jødisk tro og kultus under ledelse av Serubabel og Esra.
I Østkirken regnes boken som en del av Bibelens kanon. Den katolske kirke anser det ikke som kanonisk, og det hører derfor ikke til de deuterokanoniske bøker i deres forstand. I den anglikanske tradisjon regnes verket blant apokryfene, mens protestantene sjelden tar den med.[1]
Referanser
- ^ a b Sitat og vurderinger fra Dagfinn Rians innledning til Gammeltestamentlige apokryfer, Bokklubben, 2010. (Verdens hellige skrifter; 62) ISBN 978-82-525-7497-5