Moro Province

Moro Province var en provins på Filippinene som i perioden 1903 til 1913 omfattet en større del av den sørlige øya Mindanao og den sørvestlige øygruppen Sulu-øyene.

Historie og politisk struktur

Provinsen ble opprettet 1. juni 1903 og omfattet alle områder sør for 8. nordlige breddegrad, og de nordenfor liggende deler av Lanao og det meste av Zamboangahalvøya. Provinsen ble ledet av en sivilregjering med egen sivilforvaltning. Distriktguvernøren og hans underordnede ble innsatt av medlemmer av den amerikanske militærforvaltning.^{[trenger referanse]} Provinsens guvernør ledet ministeriet for Mindanao-Jolo. Det var ulike årsaker til at man valgte denne strukturen, som var en kombinasjon av sivil og militær forvaltning. Én årsak var den gjennomgående fiendtlige innstilling blant folkegruppen moroene, en annen årsak var de erfaringer den amerikanske hæren hadde høstet under de nordamerikanske indianerkrigene.^{[trenger referanse]} En tredje årsak var at moro-folket ikke ville ha respektert et fremmedstyre som var rent militært.^{[trenger referanse]}

Ved siden av det utøvende apparat under guvernøren hadde provinsen også et lovgivende organ, det såkalte Moro-rådet (Moro Council). Dette rådet var innsatt av guvernøren selv, og omfattet også statsadvokat, notarius, skattmester, skolesjef og tekniker.^{[trenger referanse]} Guvernøren innsatte også alle andre medlemmer av rådet, og de innehadde vervet permanent. Dette var en struktur som gav et mer stabilt grunnlag for lovgivningen enn guvernørens person, ettersom hans beslutninger lett kunne omgjøres av hans etterfølger.^{[trenger referanse]}

Provinsen var inndelt i fem distrikter: Cotabato, Davao, Lanao, Sulu og Zamboanga. Disse distriktene var igjen inndelt i tribal wards, det vil si kretser hvis inndeling fulgte de ulike etniske gruppenes geografiske skillelinjer. Hver tribal ward ble ledet av en datu, og underordnede datuer ble beskikket som medlemmer, dommere og sheriffer. Disse tribal wards gjaldt kun for provinsens muslimske grupper; den kristne befolkningen ble etterhvert gruppert i municipalities. ^{[trenger referanse]}

Den 1. september 1913 ble provinsen oppløst. I stedet ble området inndelt i provinsene Agusan, Bukidnon, Cotabato, Davao, Jolo, Surigao og Zamboanga, som ble sammenfattet under et Department of Mindanao and Sulu. Dette styringsorganet hadde som hovedoppgave å koordinere provinsenes oppgaver. Department of Mindanao and Sulu omfattet både de provinser som tidligere hadde vært en del av Moro Province - med unntak av Lanao - og dessuten nordenforliggende, Agusan, Surigao og Bukidnon.^[1]

Mens den nye ordningen ble organisert, bestod Moro-administrasjonen midlertidig de siste måneder med en rent sivil administrasjon.

Guvernører


BILDE	GUVERNØR	PERIODE

	Generalmajor Leonard Wood	25. juli 1903–16. april 1906
	Generalmajor Tasker Howard Bliss	16. april 1906–3. februar 1909
	Oberst Ralph Hoyt	30. juni 1909–6. september 1909
	Kaptein Charles Hagedon	6. september 1909–9. november 1909
	Generalmajor John J. Pershing	9. november 1909–15. desember 1913
	Frank Carpenter	15. desember 1913–23. juli 1914