Hopp til innhold

Avanserte slanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 7. feb. 2021 kl. 10:11 av InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag) (Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.8)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Avanserte slanger
Nomenklatur
Caenophidia
Hoffstetter, 1939
Synonymi
Xenophidia
Populærnavn
avanserte slanger
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
OrdenSkjellkrypdyr
InfraordenAlethinophidia
Økologi
Antall arter: ca. 2500
Habitat: terrestrisk, men havslangene er marine
Utbredelse: det meste av verden, unntatt kalde strøk og isolerte øyer
Inndelt i

Acrochordidae:

Colubroidea:

Avanserte slanger (Caenophidia) er en delgruppe av slanger, og omfatter over 80 % av alle slangearter. De er utbredt i hele verden, unntatt i kalde strøk, og på noen øyer som Island, Irland og New Zealand. Det er medlemmene i denne gruppen de fleste forbinder med slanger. Kroppen er som regel tynn og smidig, og de beveger seg raskt.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]
Skjellene på hodet hos snoken Amphiesma stolata

Gruppen kjennetegnes ved at det ikke finnes spor etter verken bekkenbeltet, eller coronoidbeinet i underkjeven. Det er bare høyre lunge som fungerer.

Alle giftige slanger tilhører gruppen med avanserte slanger. Slangene i denne gruppen dreper stort sett byttet med gift, eller de svelger det levende. Svært mange mennesker dør også årlig av slangebitt. Man regner faktisk med at omkring 2,7 millioner mennesker blir bitt årlig, hvorav omkring 81 000–138 000 dør og rundt 400 000 blir permanent invalidiserte, de fleste på grunn av amputasjoner. [1]

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

De avanserte slangene deles i to undergrupper: vorteslanger og Colubroidea. Den sistnevnte gruppen deles her i fire familier, men systematikken varierer mye. Ofte regnes havslanger (Hydrophidae) og gruveslanger (Crotalidae) som egne familier.

De fleste artene i Colubroidea tilhører snokene, men denne store familien er parafyletisk, og vil nok bli splittet opp i fremtiden.

Typisk for Colubroidea er de store bukskjellene, og det spesielle arrangementet av skjellene på hodet. Giftige snoker har giftennene bak i munnen. Hos jordviperne varierer plasseringen av gifttennene, mens giftsnoker og hoggormfamilien har gifttenner framme i munnen.

Følgende kladogram viser slektskapsforholdene innenfor Alethinophidia ifølge Vidal & Hedges. Den lite kjente sørøstasiatiske slekten Xenophidion er ikke tatt med i denne studien. Afrophidia utenom de avanserte slangene danner en naturlig gruppe som eventuelt kan kalles Henophidia.[2]

   Alethinophidia   
   Afrophidia   

avanserte slanger


   Henophidia   





pytonslanger



spisshodepyton




mudderslanger




boaslanger (inkl. Ungaliophiinae)




Uropeltoidea (skjoldhaler, valseslanger, dvergvalseslanger)




bolyeriaslanger




   Amerophidia   

dvergboaer



falsk korallslange




Etterkommertre

[rediger | rediger kilde]

Etterkommertreet nedenfor er i henhold til Zaher m.fl., 2009.[3]

Treliste
  • Caenophidia
    • Acrochordidae
    • Colubroides, ny taxon
      • Xenodermatidae
      • Colubriformes
        • Pareatidae
        • Endoglyptodonta, ny taxon
          • Viperidae, hoggormer
          • Homalopsidae
          • Elapoidea
            • Psammophiidae
            • Elapidae, giftsnoker
            • Atractaspididae
            • Lamprophiidae
          • Colubroidea
            • Calamariidae
            • Colubridae
            • Pseudoxenodontidae
            • Natricidae
            • Dipsadidae
              • Dipsadinae
              • Carphophiinae, ny taxon
              • Xenodontinae
                • Saphenophiini, ny stamme
                  • Pseudalsophis, ny slekt
                • Psomophiini, ny stamme
                • Elapomorphini
                • Tropidodryadini
                • Tachymenini
                • Echinantherini, ny stamme
                • Caaeteboiini, ny stamme
                  • Caaeteboia, ny slekt
                • Pseudoboini
                  • Mussurana, ny slekt
                • Conophiini, ny stamme
                • Hydrodynastini, ny stamme
                • Hydropsini
                • Xenodontini
                  • Lygophis (gjenoppstått)
                • Alsophiini
                  • Ocyophis (gjenoppstått)
                  • Caraiba, ny slekt
                  • Schwartzophis, ny slekt
                  • Magliophis, ny slekt

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata