Peter Barlow
| Peter Barlow | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 13. okt. 1776[1] Norwich | ||
| Død | 1. mars 1862[2][3][4][1] (85 år) Kent | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, fysiker, universitetslærer | ||
| Barn | Peter William Barlow William Henry Barlow | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Medlem av | Royal Society American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society Copleymedaljen (1825)[5] Copleymedaljen (1825) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow | ||
Peter Barlow (født 13. oktober 1776 og død 1. mars 1862)[6][7] var en engelsk autodidakt matematiker og fysiker. Han stod bak oppfinnelser og utviklet teoriene innenfor optikk (linser og objektiver) og magnetisme, materiallære og flere andre felter.
Bidrag til matematikken
I 1801 ble Barlow utnevnt til foreleser (assistant mathematical master) ved Royal Military Academy i Woolwich.[6][8] en stilling som han hadde intil 1847.[6] Han bidro til artikler om matematikk i tidsskriftet Damenes almanakk (The Ladies Diary),[8] samt at han gi ut bøker som for eksempel:[6][8]
- Grunnlegende tallteori (An Elementary Investigation of the Theory of Numbers) (1811)
- En ny matematisk oppslagsbok (A New Mathematical and Philosophical Dictionary) (1814)
- Nye matematiske tabeller (New Mathematical Tables) (1814).
Sistnevnte ble kjent som Barlows tabeller og gir svar på kvadreringer, kuber, kvadratrøtter, kube røtter og inverse verdien av alle heltall fra 1 til 10 000. Disse tabellene ble utgitt regelmessig i nye opplag helt til 1965,[7] da lommekalkulatorer gjort dem gammeldags. Han bidrog til artikler om Algebra, analyse, geometri og materiallegeskaper i Rees' Cyclopaedia . Barlow bidrog også i stor grad til Encyclopædia Metropolitana.
Arbeid innenfor fysikk og ingeniørfag
I årene 1827 til 1832 samarbeidet han med optiker George Dollond, noe som resulterte i at Barlow konstruerte en akromatisk linse som benyttes flytende karbondisulfid. (Akromatiske linser var et viktig optisk element for å kunne konstruere forbedrede teleskoper.) I 1833 bygget Barlow en akromatisk dobbellinse (et objektiv) av sammensatt flintglass og kronglass.[6][8] En videreutvikling av denne typen linse, kalt en Barlow linse, er mye brukt i moderne astronomi og fotografi som et optisk element for å bedre aberrasjon og øke forstørrelsen.
I 1823 ble han medlem (fellow) av Royal Society. To år senere fikk han Copleymedaljen for sitt arbeid med å korrigere avviket som oppstår i kompasset ombord i skip på grunn av jern i skroget.[6][8] Noen av hans undersøkelser innenfor magnetisme ble utført i samarbeid med vitenskapsmannen Samuel Hunter Christie. Han er kreditert for å ha oppfunnet Barlows hjul, som er den første oppfinnelsen som peker frem mot en elektrisk motor. Han er også kjent for Barlows lov som er en feilaktig sammenheng mellom elektrisk strøm og en leders ledningsevne. Denne sammenhengen fant for øvrig den tyske vitenskapsmannen Georg Ohm noen senere, kjent som Ohms lov.
Barlows var opptatt av damplokomotiver, dermed fikk han en plass i jernbanen kommisjonen av 1836, 1839, 1842 og 1845. Han har gjennomført også flere undersøkelser for det nyetablerte jernbanetilsynet på begynnelsen av 1840-årene.
Barlow kom med flere bidrag til teorien om fasthetslære, inkludert Essay om styrken av tømmer (Essay on the strength and stress of timber) (1817) som inneholder eksperimentelle data innsamlet ved Woolwich. Den sjette utgaven i 1867 av dette arbeidet ble utarbeidet av Barlows to sønner etter hans død, og den inneholder en biografi om deres far. Barlow brukt også sin kunnskap om materialer til konstruksjon av broer.[8] Hans sønner Peter W. Barlow og William Henry Barlow ble kjente bygningsingeniører på 1800-tallet.
Barlow ble valgt til utenlandsk æresmedlem av American Academy of Arts and Sciences i 1832.[9]
Barlow døde i 1862, og er begravet i Charlton Cemetery i London.
Referanser
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002151909, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Peter-Barlow, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0007805[Hentet fra Wikidata]
- ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Encyclopædia Britannica Online: Peter Barlow
- ^ a b Lance Day and Ian McNeil, Biographical dictionary of the history of technology, Routledge, 1995, side 42.
- ^ a b c d e f MacTutor Biography: Peter Barlow
- ^ «Book of Members, 1780-2010: Chapter B» (PDF). American Academy of Arts and Sciences. Besøkt 17. mai 2011.
Eksterne lenker
- (en) Peter Barlow – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Wikiquote: Peter Barlow – sitater