Dublin
| Dublin | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Baile Átha Cliath | |||||
| |||||
| Land |  Irland | ||||
| Provins | Leinster | ||||
| Ligger ved | Liffey Irskesjøen Royal Canal Dodder | ||||
| Grunnlagt | 841 (Julian) | ||||
| Postnummer | D1-18, 20, 22, 24, D6W | ||||
| Retningsnummer | 01 | ||||
| Areal | 115 km² | ||||
| Befolkning | 525 383 | ||||
| Bef.tetthet | 4 568,55 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 20 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
Posisjonskart   Dublin Dublin (Irland) | |||||
 Dublin 53°20′59″N 6°15′37″V | |||||
Dublin (irsk: Baile Átha Cliath, «byen ved overgangen for slep» og Duibhlinn, «svart kulp» (eng. Blackpool)) er hovedstad og den største byen i Irland med litt under 500 000 innbyggere i bykjernen. Dublin Urban Area har 1 045 769 innbyggere.
Historie
Første gang byen nevnes er i ca. 140, da geografen Klaudios Ptolemaios skrev om den under navnet Eblana.
St. Patrick skal ha besøkt stedet omkring 448, og omvendte mange av innbyggerne til kristendommen. I løpet av de neste fire århundrer vokste det opp en by ved et sted i elven Liffey hvor man kunne krysse med hesteslep.
Omkring 840 ankom norske vikinger, som anla en festning i området. Byen ble sete for et norsk kongedømme. I 852 tok danske vikinger kontroll, og de etterfølgende årene var preget av kamper mellom irer og dansker/nordmenn. Kildene varierer i sin omtale av hvem det egentlig var som kontrollerte Dublin; i Norge snakker man ofte om det som et norsk vikingkongedømme, mens man i Irland og Storbritannia omtaler dem som Danes. Historiske irske kilder bruker i regelen bare «de fremmede fra Dublin», Gaill Áith Clíath. Dette fortsatte inntil 1014, da irene seiret i slaget ved Clontarf.
I 1169 begynte engelskmennene å ta kontroll over Irland. Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke (kjent som Strongbow), tok først Wexford, Waterford og størstedelen av Leinster, og deretter Dublin. Henrik II av England ankom i 1171, og ga Dublin sitt første bybrev.
På 1700-tallet hadde Dublin en storhetstid. De rikere lag av befolkningen la stor vekt på vakker arkitektur, og mange nye gater, parker og plasser ble anlagt. I 1783 ble byen sete for det første autonome irske parlamentet. Dette varte bare til 1800, da Unionsakten gjeninnførte styre fra London. Selv i perioden 1793-1800 var det store konflikter, fordi britene beholdt utøvende makt. Uroen kulminerte i et mislykket opprør i 1798 (se 1798-opprøret i Irland).
I 1916 fant Påskeopprøret sted i Dublins gater. Irland ble erklært som selvstendig republikk, men opprøret ble slått ned og flere av lederne henrettet i Kilmainhamfengselet i byen. Det var igjen kamphandlinger i byen under den irske borgerkrigen. Krigen endte med opprettelsen av Den irske fristaten, med Dublin som hovedstad.
Severdigheter
Den gamle parlamentsbygningen
Parlamentsbygningen var det første offentlige bygg som ble reist i storhetstiden i det 18. århundre. Det ble påbegynt 1729 etter tegninger av Edward Lovat Pearce, og regnes som et av de beste eksempler på tidens rådende stil. Det autonome irske parlamentet hadde tilhold her fra 1783 til 1800. Den private forretningsbanken Bank of Ireland tok over bygningen i 1804.
Trinity College
Universitetet Trinity College ble grunnlagt i 1592, på stedet hvor et kloster hadde ligget inntil det ble stengt av Henrik VIII av England. Det var et protestantisk universitet, opprettet for å fremme reformasjonen. Den eldste bevarte bygningen er fra 1722. Biblioteket rommer over en halv million trykte bøker og over 2 000 håndskrifter. Siden 1801 har det hatt rett til et eksemplar av alle bøker utgitt i Irland og Storbritannia. Den største skatten i biblioteket er Kellsboken (Book of Kells), som er en illuminert håndskrift av evangeliene, antagelig fra 8. århundre. Blant tidligere studenter finner man forfatteren Bram Stoker, politikeren Edward Carson og Irlands første president, Douglas Hyde.
Tollbygningen
Tollbygningen regnes av mange som Dublins fineste bygning. Den ble tegnet av James Gandon, og fullført i 1791. Det ble satt i brann i 1921, under borgerkrigen, men er dyktig restaurert.
Slottet ble bygget mellom 1208 og 1220. Det var bolig for de engelske visekongene. Det brukes nå blant annet til innsettelse av presidenten og andre viktige statstilstelninger.
Rettsbygningen,.
Fengselet ble bygget etter modell av moderne, åpne fengsler i USA. Planløsningen er slik at vaktene skal kunne se alle cellene, det er også lyst og luftig. Under hungersnøden på 1840-tallet var fengselet et av de stedene man var garantert å få mat, dermed gjorde mange hungersrammede seg til forbrytere for å havne her. Etter Påskeopprører i 1916 ble flere av lederne fengslet og senere henrettet i Kilmainham. På grunn av dette er fengselet nå gjort om til museum om Irlands frihetskamp, med spesiell vekt på lederne fra 1234.
Hovedpostkontoret (General Post Office, eller bare GPO på folkemunne) i O'Connell Street som er hovedgaten, ble fullført 1818 etter tegninger fra Francis Johnston. I tillegg til å være en flott bygning er det mest kjent for å være stedet hvor uavhengighetserklæringen ble lest opp under Påskeopprøret i 1916. Det er satt opp en minneplakett på fasaden og en statue i sentralhallen.
Kristkirken
Christ Church Cathedral har sin opprinnelse i en katedral reist i det 11. århundre. Jarlen av Pembroke, Strongbow, erstattet den med et større bygg reist fra 1172 til omkring 1220. Det meste av dagens katedral er fra det 19. århundre, men deler av middelalderkatedralen er bevart. Ved reformasjonen ble den en anglikansk katedral, og er det fortsatt.
Nasjonalmuseet
Nasjonalmuseet rommer mange gjenstander fra keltisk tid, og har en historisk seksjon som blant annet rommer den permanente utstillingen «Veien til uavhengighet», med fokus på perioden 1900 til 1923.
En sektor av byen mot øst og øst-nordøst består av en stor park med store gressletter innimellom eiketrær og få bilveier. Dublin Zoo og residensen til USAs ambassadør ligger i parken. Det er en opplevelse å leie hest og se parken fra hesteryggen.
St. Stephens Green er en idyllisk park like sør for sentrum med plener, flere vann og beplantninger.
Det er bygget kanaler på nord- og sørsiden av sentrum som begge går tvers over Irland til vestkysten. Det er mulig å leie kanalbåter for kortere eller lengre turer på kanalene.
Samferdsel
Lufthavn
Utdypende artikkel: Dublin lufthavn
Dublin lufthavn ligger ca. 10 km nord for Dublin. Den er Irlands hovedflyplass med nesten 28 millioner reisende (2016[1]). Lufthavnen er en av få hovedflyplasser i Europa som ikke betjenes av jernbane.
Veinett
Sentrum av Dublin fungerer som et nav for riks- og fylkesveier som går ut av byen og videre innover i landet. Ringveien M50 er en motorvei som delvis omkranser Dublin (sør, vest og nord) og den fungerer som en forbindelse mellom disse riks- og fylkesveiene. Det er én automatisk bomstasjon, West Link, der motorveien krysser elven Liffey mellom avkjøringene til riksvei N3 og N4.
Ved nord-enden av M50 går motorveien M1 videre mot grensen til Nord-Irland. M1 er også knyttet til Dublins eneste veitunnel, Port Tunnel, som ble bygget for å fjerne tungtrafikk som før tunnelen åpnet måtte kjøre fra havnen gjennom sentrum for å nå M50 og riksveiene.
M1 og M50 utgjør deler av Europavei E01.
Kollektivtransport
Dublin Bus har 142 bussruter (2017[2]) som dekker store deler av fylket. I tillegg har det nasjonale busselskapet Bus Éireann en bussrute nord i Dublin fylke[3].
Det er også private operatører som dekker spesielle transportbehov[4], både utfyllende til og i konkurranse med Dublin Bus, for eksempel ekspressbuss fra Swords nord i Dublin til sentrum via Port Tunnel, flybuss til lufthavnen og busser fra sentrum ut til industriområder i utkanten av byen.
Det statlige togselskapet Iarnród Éireann kjører pendlertog fra Dundalk og Drogheda nord for Dublin, Longford og Maynooth vest for Dublin og Wexford sør for Dublin til Connolly stasjon og fra Kildare sørvest for Dublin til Heuston stasjon og til Grand Canal Dock stasjon via Connolly stasjon. De kjører også tog fra M3 Parkway stasjon i vest til Docklands stasjon like ved Connolly stasjon.
Iarnród Éireann kjører også det elektriske toget Dublin Area Rapid Transit (DART), fra Howth og Malahide nord i Dublin til Bray og Greystones i Wicklow sør for Dublin. DART deler toglinje med pendlertog. Strekningen som DART trafikkerer har blitt omtalt av avisen Irish Independent som en av Irlands ti beste togturer[5].
-1.jpg)
I 2004 åpnet to separate bybaner i Dublin, begge kalt Luas. Den røde linjen går fra Connolly stasjon og Point Village øst for sentrum til Tallaght og Saggart sørvest i Dublin. Den grønne linjen går fra Broombridge nord for sentrum via St. Stephens Green til Brides Glen sør i Dublin.
Det er rundt 14 200 aktive drosjeløyver i Dublin (2016[6]).
Havnetrafikk
Havnen i Dublin drives av Dublin Port Company og håndterer hovedsakelig gods. Den har også passasjertrafikk til Holyhead og Liverpool i Storbritannia og sesongtrafikk til Douglas på Isle of Man. Verdens største bilferge, Irish Ferries sin MS «Ulysses», trafikkerer Holyhead-ruten. Mange cruiseskip ankommer også havnen årlig.
Referanser
- ^ Record 2016 For Dublin Airport With Almost 28M Passengers, Dublin Airport Authority
- ^ Tidtabeller, Dublin Bus
- ^ Balbriggan Town Service, Bus Éireann
- ^ Private Bus Operators[død lenke], Transport of Ireland
- ^ 10 Best: Irish train rides, Irish Independent
- ^ Taxi Statistics for Ireland, april 2017, side 9, National Transport Authority
Eksterne lenker
- Offisielt nettsted
- (en) Dublin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Dublin / Baile Átha Cliath – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) (en)
Dublin hos Wikivoyage
| «City of Culture» 1985–1999 |
|  |
|---|---|---|
| Milleniumsåret |
| |
| «Capital of Culture» 2001– |
| |
Se også: Europeisk miljøhovedstad | ||