J.M. Coetzee
| J.M. Coetzee | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. februar 1940 (84 år) Cape Town i Sør-Afrika | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Cape Town University of Texas University of Adelaide | ||
| Nasjonalitet | Sør-Afrika[1] Australia (2006–) | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences Royal Society of Literature | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (2003)[2][3]
Ridder av Ordre des Arts et des Lettres James Tait Black Memorial Prize (1980) Geoffrey Fabers minnepris (1981) Prix Femina étranger (1985) Jerusalem-prisen (1987) Bookerprisen (1999) (for verk: Disgrace)[4] Fellow of the Royal Society of Literature Mapungubwe-ordenen i gull (2005) Mapungubwe-ordenen Bookerprisen (1983) (for verk: Michael K.- hans liv og tid)[5] | ||
|
| Nobelprisen i litteratur 2003 |
John Maxwell Coetzee (født 9. februar 1940 i Cape Town) er en sørafrikansk forfatter, nå naturalisert australsk borger, bosatt i Sør-Australia. Coetzee ble som fjerde afrikaner og andre sørafrikaner (etter Nadine Gordimer) tildelt Nobelprisen i litteratur i 2003. Ut over sine romaner har han også utgitt vitenskapelige arbeider samt oversettelser.
Liv og virke
Bakgrunn
Faren var advokat og moren lærer.[6] Slekten stammer fra tidlige nederlandske bosettere fra 1600-tatlet. Coetzee tilbragte sin oppvekt dels i Kappstaden, dels i Worcester i Western Cape-provinsen. Dette beskrives i hans delvis selvbiografiske roman Boyhood (1997).[trenger referanse]
Hans fikk sin middelskoleutdanning ved en katolsk skole i Rondebosch.[6] Han studerte deretter ved universitetet i Cape Town (UCT), der han fikk grad i engelsk (1960) og matematikk (1961).[6]
Akademisk og litterær løpebane
I begynnelsen av 1960-årene flyttet han til England, der han i en tid arbeidet som dataprogrammerer.[6] Han tok en PhD-grad i litteratur ved University of Texas i Austin, hvorpå han underviste i engelsk på State University of New York i Buffalo inntil 1971.[6]
Da hans søknad om permanent oppholdstillatelse i USA ble avslått, reiste han tilbake til Sør-Afrika og underviste i engelsk litteratur ved Cape Towns universitet mellom 1972 og 2000, de siste årene som såkalt Distinguished Professor.[6] Mellom 1984 og 2003 underviste han ofte også i USA, ved State University of New York, Johns Hopkins University, Harvard University, Stanford University og University of Chicago.[6] I 2002 flyttet han til Adelaide i Australia der han ble ansatt ved University of Adelaide.[7] Han ble australsk borger i 2006.[7]
I 2005 ble han hedret med den sørafrikanske Mapungubwe-ordenen i gull. I tillegg har han mottatt Bookerprisen to ganger (for The Life and Times of Michael K i 1983 og Disgrace i 1999).
Litterære motiver
Et motiv som går igjen i Coetzees skjønnlitterære bøker er hvordan det sørafrikanske apartheidsystemet skaper og befester sosiale og mentale mønstre hos folk.[trenger referanse] Varianter av dette tema er med i blant annet In the Heart of the Country, Disgrace og Age of Iron. En annen form for menneskeforakt speiler Coetzee i debutromanen Dusklands der Vietnamkrigen er et av emnene.[trenger referanse]
I The Lives of Animals er temaet dyrenes rettigheter. Coetzee lar her sin romanfigur Elizabeth Costello jamføre menneskets brutt mot dyrenes rettigheter med hitlertysklands forbrytelser mot menneskeligheten i tilintetgjørelsesleirene under andre verdenskrig.[trenger referanse] I den neste boken, Elizabeth Costello, finnes også dette motiv aktuelt, men her dominerer et annet tema, nemlig om forfatterskapets dypere mening og forfatterens ansvar i sitt virke.[trenger referanse]
Coetzee beveger seg mellom forskjellige sjangere. Foruten romaner skriver han også kritikk og essayer. Hans skjønnlitterære bøker er imidlertid ikke alltid så lette å sjangerbestemme.[trenger referanse] Romanene Boyhood og Youth er lett forkledte selvbiografier mens en «roman» som The Lives of Animals inneholder to lengre forelesninger om dyrerett med en sammenholdende rammefortelling om foreleseren.[trenger referanse] Dessuten består andre halvdel av boken av kommentarer til innholdet, skrevet av forskere innen forskjellige områder som litteraturviteren Marjorie Garber og filosofen Peter Singer.[trenger referanse]
Etternavnet skal ifølge Fredrik Wandrup skal det uttales som «kuutsi».[8]
Bibliografi
Romaner og noveller
- Dusklands (1974) – på norsk som: Skumringsland, oversatt av Mona Lange (Cappelen, 2007) ISBN 978-82-02-24338-8
- In the Heart of the Country (1977) – på norsk som I det mørke landet, oversatt av Aud Greiff (Cappelen, 1985) ISBN 82-02-09845-9
- Waiting for the Barbarians (1980) – på norsk som Før barbarene kommer, oversatt av Aud Greiff (Cappelen, 1983) ISBN 82-02-09596-4
- Life & Times of Michael K (1983) – på norsk som: Michael K.- hans liv og tid, oversatt av Aud Greiff (Cappelen, 2003) ISBN 82-02-23443-3
- Foe (1986) – på norsk som Foe, oversatt av Aud Greiff (Cappelen, 1987) ISBN 82-02-11085-8
- Age of Iron (1990) – på norsk som Jernalder, oversatt av Aud Greiff (Cappelen, 1991) ISBN 82-02-12866-8
- The Master of Petersburg (1994) – på norsk som: Mesteren fra Petersburg; oversatt av Aud Greiff (Cappelen, 1995 ISBN 82-02-14709-3
- Disgrace (1999) – på norsk som Vanære, oversatt av Aud Greiff (Cappelen, 2000) ISBN 82-02-18492-4
- Elizabeth Costello (2003) – på norsk som Elizabeth Costello: åtte leksjoner, oversatt av Mona Lange. (Cappelen, 2004) ISBN 82-02-23286-4
- Slow Man (2005) – på norsk som 2006: Langsom mann, oversatt av Aud Greiff (Cappelen, 2006) ISBN 978-82-02-24923-6
- Diary of a Bad Year (2007) – på norsk som: Et dårlig år, oversatt av Mona Lange (Cappelen Damm, 2008) ISBN 978-82-02-27453-5
- The Childhood of Jesus (2013) - ISBN 978-0143125761
Selvbiografiske romaner
- Boyhood (1997) – På norsk som Barndom, oversatt av Aud Greiff (Cappelen, 2002)
- Youth (2002) – På norsk som Ungdom, oversatt av Mona Lange. (Cappelen, 2003)
- Summertime (2009) – På norsk som Sommer: scener fra et provinsielt liv, oversatt av Mona Lange. (Cappelen Damm, 2010)
Essay og sakprosa
- White Writing. On the Culture of Letters in South Africa (1988)
- Doubling the Point (1992)
- Giving Offense. Essays on Censorship (1997)
- The Lives of Animals (1999)
- The Humanities in Africa (2001)
- Stranger Shores. Literary Essays 1986-1999 (2002)
- Inner Workings. Literary Essays 2000-2005 (2007)
- He and His Man (2004), talen ved mottakelsen av Nobelprisen i litteratur 2003[9][10]
Priser og utmerkelser (utvalg)
Referanser
- ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ thebookerprizes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ thebookerprizes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g «J. M. Coetzee - Biographical». www.nobelprize.org. Besøkt 24. september 2017.
- ^ a b Reporter, Staff. «JM Coetzee becomes an Australian citizen». The M&G Online (engelsk). Besøkt 24. september 2017.
- ^ Wandrup, Fredrik (30. mai 2013): «Køtsi, kåtsia, kotse, kuutsi!», Dagbladet
- ^ Nobel Lecture 2003: He and His Man, Nobelprize.org
- ^ Cornwell, Gareth (Mai 2007): «He and His Man: Allegory and Catachresis in J. M. Coetzee's Nobel Lecture» i: English in Africa, Vol. 34, No. 1, s. 97-114