Giro

En giro (fra latin gyrus, krets, omløp eller overføring) er en svært vanlig måte å overføre penger på mellom (juridiske) personer i Norge. Hovedsaklig gjøres dette ved å belaste betalers bankkonto og godskrive betalingsmottakers bankkonto, for eksempel når man skal betale en faktura. Selv om debitering og kreditering oftest involverer bankkonto, er girotjenesten er åpen for å gjøre betalinger uten bruk av bankkonto både for betaler (ved kontant betaling når girering skjer i skranke i bank eller post) og betalingsmottaker (utstedelse av Giro Utbetaling pr. post).

I utgangspunktet var giro en blankettbasert betalingstjeneste, men i dag gjøres det meste av gireringer elektronisk.

Blankettbasert

På giroblanketten må følgende være utfylt: Betalerens navn, adresse og kontonummer; betalingsmottakerens navn, adresse og kontonummer, samt beløp. Ofte fremgår også KID, forfallsdato og annen betalingsinformasjon. En betaling med giroblankett kan effektueres ved å benytte Brevgiro, levere den i bank, postkontor eller post i butikk.

Elektronisk

Mer vanlig enn å benytte blankett, er det å effektuere betaling ved å benytte nettbank (ev. direkte remittering). I så tilfelle trenger man kun å oppgi betalingsmottakerens navn og kontonummer, samt beløp. Ofte ønsker betalingsmottaker at KID også oppgis, ev. en melding om hva betalingen gjelder.

Historikk

Giroer har blitt brukt i Egypt siden det 1. århundre. I moderne tid var Østerrike først ute med postgiro i 1883. Etter en tid fulgte flere land etter: Sveits i 1906, Tyskland i 1909, Belgia i 1913, Nederland og Frankrike i 1918. Norge fikk derimot først postgiro i 1943.