Hopp til innhold

Discjockey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«DJ» omdirigeres hit. For annen bruk, se DJ (andre betydninger).
En DJ på en nattklubb

Disc jockey (DJ) er betegnelsen på en person som mikser innspilt musikk for et publikum. Den innspilte musikken kan bestå av vinylplater, cd-plater eller digitale filer. Publikumet kan være dansere på nattklubb eller lyttere på radio.[1]

Typer DJ-er

Radio-DJ er en DJ som spiller plater for et publikum på en radio. Begrepet brukes først og fremst om programmer der musikken er den viktigste komponenten. Gjennom historien er det en rekke radio DJer som har fått kjendisstatus. Internasjonalt er John Peel blant de mest kjente, mens Harald Are Lund er blant de mest kjente i Norge. En avart av radio-DJ er video jockey eller VJ. Denne betegnelsen benyttes om personer som introduserer musikkvideoer i et musikkprogram på TV. Betegnelsen ble først tatt i bruk av MTV.

Klubb-DJ er en DJ som spiller plater på nattklubber. I motsetning til radio-DJer legger klubb-DJer større vekt på miksingen. Klubb-DJens oppgave er å holde danserne på gulvet ved å skape en uavbrutt groove, med sømløse overganger fra den ene platen til den neste. En typisk klubb-DJ bruker en to platespillere og en mikser koblet til et lydanlegg, samt headphones. De vanligste musikksjangrene blant klubb-DJer er hip hop, trance, house, techno og nu-disco. Eksempler på verenskjente klubb-DJ-er er David Guetta, Calvin Harris, Avicii, Tiesto, og Armin van Buuren. I Norge har vi klubb-DJ-er som Prins Thomas, Blackbelt Andersen, Audun Vinger og Nils Noa.

Turntablism-DJ er en DJ som benytter seg av lyder på plater og lager nye rytmer og melodier av dette. En turntablism-DJ regnes som en fullverdig musiker. Eksempler på verdenskjente turntablism-DJ-er er DJ Shadow, DJ Q*Bert, Cut Chemist, DJ Nu-Mark og Kid Koala. I Norge har vi turntablister som Final og Dj Falk.

DJ-ens historie

I 1892 startet Emile Berliner den første kommersielle produksjonen av grammofon-plater, de første platene som ble tilbudt for salg.[2]

I 1906 overførte kanadiske Reginald Fassenden den første radiosendingen og ble samtidig den første til å spille plate for et publikum, en kontraalt som sang Händels «Largo» fra Xerxes.[3]

I 1927 ble britiske Christopher Stone den første radio-DJ-en på BBC.[4]

I 1935 lanserte den amerikanske radiokommentatoren Walter Winchell begrepet «disco jockey», som en beskrivelse av stilen til radioprateren Martin Block.[5]

I 1943 ble Jimmy Savile verdens første klubb-DJ da han spilte jazz-plater for seks betalende par i en leilighet i Leeds. I 1947 ble Savile den første som tok i bruk to platespillere for uavbrutt miksing.[6]

I 1947 åpnet nattklubben Whiskey à Go-Go i Paris, et av de første kommersielle diskotekene.[7]

På starten av 1970-årene vokste disco-bevegelsen frem i New York. Den amerikanske DJ-en Francis Grasso populariserte «beat-matching», som er å skape en sømløs overgang mellom slutten av en plate og begynnelsen på en annen ved å matche tempoet i platene.[8]

I 1970 holdt amerikanske David Mancuso hans første «Love Saves the Day»-fest på The Loft, som var hans egen loftlelighet på Broadway i New York. Mancuso spilte en variert miks av plater som publikum danset til. Mancuso hadde et moderne lydanlegg bygget av vennen og lydteknikeren Alex Rosner. Konseptet Mancuso utviklet ble en «blueprint» for den moderne nattklubben.[9]

I 1972 åpnet The Gallery i New York, den første kommersielle nattklubben som var inspirert av The Loft. Eieren Nicky Siano hadde selv vanket på The Loft og ønsket å gjenskape stemningen der.[10]

I 1973 spilte jamaicanske DJ Kool Herc på husfester i Bronx. Han utviklet en teknikk med å mikse frem og tilbake mellom to identiske plater for å utvide det rytmiske instrumentale segmentet, også kalt «breaks», som la grunnlaget for hip hop og turntablism.[11]

I 1974 slapp Technics den første SL-1200 platespiller, som i 1979 utviklet seg til SL-1200 MK2, som fortsatt er standardutstyr for mange DJ-er i dag.

I 1980-årene spilte DJ-er som Larry Levan på The Paradise Garage i New York, og Frankie Knuckles og Ron Hardy på henholdsvis The Warehouse og The Music Box i Chicago. [12]

Mot slutten av 1980-årene kom de første rave-massefestene, som oppstod i den britiske acid house-bevegelsen.[13]

I 1998 kom den første mp3-spilleren.

I 1999 kom Napster, det første massivt populære fildelingssystemet.

Kilder

  • Bill Brewster og Frank Broughton (2006). Last Night a DJ Saved My Life (updated): The History of the Disc Jockey. London: Headline.
  • Mark J. Butler (2006). Unlocking the Groove: Rhythm, Meter, and Musical Design in Electronic Dance Music. Indiana University Press.
  • Peter Shapiro (2009). Turn The Beat Around : The Secret History of Disco. London: Faber and Faber

Referanser

  1. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 12-26, Butler (2006) s. 92-94
  2. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 28, Butler (2006) s. 35
  3. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 28-29
  4. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 32
  5. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 36
  6. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 52-56
  7. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 61
  8. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 138-149
  9. ^ Brewster and Broughton (2006) s. 150-155. Shapiro (2009) s. 19-21
  10. ^ Brewster and Broughton (2006) s. 160-164. Shapiro (2009) s. 25-26
  11. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 230-235
  12. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 293-307, 315-324
  13. ^ Brewster og Broughton (2006) s. 433

Se også

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Discjockey&oldid=13591967»