Nabateere
Nabateerne var i oldtiden et nordarabisk folk som dannet et kongerike i området øst for Palestina. Dette riket ble dannet på 300-tallet f.kr. og hadde byen Petra som hovedstad.
Man tror at nabateerne tilhørte en arabisk stamme som hadde innvandret sørfra i århundrene f.kr. Landområdet deres kom til å omfatte steder som tidligere hadde tilhørt edomittene. Nabateerne drev karavanehandel mellom middelhavslandene og Saba i Sør-Arabia. De var dyktige handelsfolk og handlet med myrra, krydder, silke fra India, elfenben fra Afrika og med dyr. Deres rike ble etterhvert ganske betydningsfullt og kom til å omfatte deler av Libanon og Syria, men med tiden kom det under innflytelse av Romerriket.
Nabateerne bygde flere byer i Negev. De gjorde seg også bemerket for sine vanningsanlegg og kanaler som ledet vann til store cisterner. De fremstilte mye kunst, som viser påvirkning fra grekerne.
Aretas I var en nabateisk konge som levde samtidig med Aleksander den store. Flere av de etterfølgende kongene gjorde seg bemerket. Senere kom kongene til å være forpliktet overfor romerne.
Kong Aretas IV hadde en datter som var gift med Herodes Antipas. Da Herodes Antipas skilte seg fra henne, førte det til krig.[1] Apostelen Paulus oppholdt seg en tid i nabateernes rike, trolig i nærmere tre år.[2] Kong Aretas IV ønsket å fengsle ham, men Paulus slapp unna ved å bli firt ned fra bymuren i en kurv.[3][4]
Flere tusen nabateiske innskrifter er blitt funnet, ikke bare i deres eget område, men også på Sinaihalvøya, i Egypt, Hellas og Italia. De hadde et eget skriftspråk som med tiden utviklet seg til det arabiske alfabetet.
Ruinene av Petra med flere bygninger uthugd i fjellet er i dag en stor turistattraksjon.