D-dag

Se også: Operasjon Overlord

D-dag (av engelsk D-day) er et militært uttrykk som kan spores tilbake til første verdenskrig. Det blir brukt i forbindelse med planleggingen av spesifikke, større militære operasjoner. D-dag og klokken-H er starttidspunkt i planen. Planen blir utarbeidet lenge før aktuell dato blir bestemt.

Betydning

D-en i D-dag betyr i seg selv ingenting, men er en forkortelse av det påfølgende dag, og kan således leses som Day-day, eller Dagen-dagen. I overført betydning kan dette tolkes som «dagen det skal skje», og er med andre ord en pleonasme. Da D-dag er selve dagen operasjonen finner sted, blir etterfølgende dager kalt D + 1, D + 2 osv., mens de foregående dagene blir kalt D – 1, D – 2. Selve klokkeslettet som operasjonen skal finne sted blir kalt klokken-H (eng. H-hour) og har samme opprinnelse som D-dag (Timen-timen). Minutter før klokken-H blir kalt H – 30 og etter H + 30 osv. Ordet D-dag vil for alltid være knyttet til de alliertes invasjon av Normandie 6. juni 1944, «Operasjon Neptune» (også referert til som «Operasjon Overlord»). Dette med rette, fordi denne operasjonen var den største og viktigste amfibie-landgang under krigen og gjorde at begrepet ble allment kjent. Derfor er det ikke galt å omtale denne hendelsen som «D-dagen». Men dette gjorde også at militære planleggere i ettertid har vegret seg for å bruke uttrykket. General Douglas MacArthur benyttet seg derfor av begrepene «A-day» og «L-day» om henholdsvis angrepet på Leyte og invasjonen av Okinawa. Operasjoner før dette hadde derimot sine D-dager, så som invasjonen av Nordvest-Afrika 8. november 1942 («Operasjon Torch») og av Sicilia 10. juli 1943 («Operasjon Husky»).

Historikk

Begrepene D-dag og klokken-H er første gang funnet brukt i en amerikansk feltordre fra første verdenskrig, datert 7. september 1918, for den første amerikanske armés angrep på St.Mihiel.

I dag blir begrepet også brukt i sivile sammenhenger, da gjerne i forbindelse med et større prosjekt.

Eksterne lenker