Hopp til innhold

Levanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 4. mar. 2014 kl. 16:39 av Babaroga (diskusjon | bidrag) (Tilbakestilte endring av 84.48.62.137 (bidrag) til siste versjon av Efloean)
Levanger

Våpen

Kart over Levanger

LandNorges flagg Norge
FylkeNord-Trøndelag
Statuskommune
InnbyggernavnLevangsbygg
Grunnlagt1838
Adm. senterLevanger
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
utdatert
utdatert
utdatert
Befolkning20 344[3] (2023)
Bef.tetthet33,37 innb./km²
Antall husholdninger9 049
Kommunenr.1719
NettsideNettside
Politikk
OrdførerRobert Svarva (Ap) (2007)
VaraordførerHans Heieraas (Sp) (2006)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Levanger
Kart
Levanger
63°44′45″N 11°18′00″Ø
Levanger på Commons
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Levanger ca. 1880, fotografert av Axel Lindahl
Levanger kirke.

Levanger er en by og en kommune i Nord-Trøndelag. Administrasjonssenteret Levanger fikk bystatus i 1997, men har også tidligere hatt slik status med kjøpstadsprivilegium fra 1836 til 1961.[4][5] Bygrensene er ikke nærmere definert, og omfatter derfor i prinsippet hele kommmunen. Tettstedet Levanger har 10 610 innbyggere per 1. januar 2023[6].

Kommunen er et av Trøndelags beste jordbruksdistrikter, og nær halvparten av jordbruksarealet går til kornproduksjon.[7] Kommunen har også fylkets største melkeproduksjon og nest største svineproduksjon.[7] Industrien er omfattende og variert, og domineres av treforedlingsfabrikken Norske Skog Skogn.[7] Andre viktige industribransjer er verksted-, næringsmiddel-, trevare- og gummi- og plastvareindustri.[7] I kommunen finnes også Høgskolen i Nord-Trøndelag og Sykehuset Levanger. Varehandelen er sterkt voksende, og Magneten er fylkets nest største kjøpesenter.

Byen ligger sentralt med tilgang til sjøen, vei til Jämtland i Sverige og med Trondheim i sør. Levanger har derfor langt tilbake i historien vært et møtested, og Marsimartnan kan spores tilbake til middelalderen.[7] Levanger feiret sitt tusenårsjubileum i 2011. Andre kulturminner i kommunen er fornminner som helleristninger, bygdeborger og gravhauger, middelalderkirken Alstadhaug kirke, Falstad fangeleir på Ekne samt ruinene av Munkeby kloster. Levanger har vært medlemsby i bevegelsen Cittaslow siden 2003. I forbindelse med dette har byen blant annet fått anlagt miljøgate og blitt tilknyttet Bondens marked.

Kommunen grenser til Verdal i nordøst, Stjørdal i sør og Frosta i vest. Over Trondheimsfjorden ligger Inderøy kommune. Levanger kommune består av de tidligere kommunene Levanger, Frol, Skogn, Ytterøy og Åsen, som ble slått sammen i 1960-årene. Kommunen er en del av Innherred samkommune sammen med Verdal.

Navnet Levanger kommer fra norrønt Lifangr, som nevnes allerede i Gunnlaug Ormstunges saga.[8] Ifølge stedsnavnsgranskeren Oluf Rygh er dette opprinnelig et gårdsnavn, sammensatt av angr, «fjord» eller «vik», og lif, et forsvunnet elvenavn.[8] Han mener at gårdsnavnet Leverås støtter tesen om lif som rot i et eldre navn på Levangerelva, mens angr viser til sundet Eidsbotn.[8] På 1500- og 1600-tallet omtales stedet som Lewanger og Leffuanger, og skrivemåten ble etterhvert standardisert til Levanger.[8]

Geografi

Se også: Grunnkretser i Levanger kommune

Kommunen ligger sør for Trondheimsfjorden, og bygda Åsen i sørvest grenser også mot fjordarmen Åsenfjorden. Levanger by ligger ved Levangerelvas utløp i Trondheimsfjorden og det lille sundet Eidsbotn. Nord-, øst- og sørover strekker det seg opparbeidede landbruksområder med flere bygdesentra, som Mule, Okkenhaug, Markabygda, Skogn, Ekne, Ronglan og Åsen. Nær halvparten av arealet ligger under 150 moh.[7] Øst- og sørover befinner det seg store skog- og fjellområder preget av typisk trøndersk fjellandskap med myrer, åskammer og småfjell. Midt i Trondheimsfjorden, mellom Levanger by og Skarnsundet, ligger også den omlag 28 km² store øya Ytterøy, den største øya i fjorden. Ytterøy er forbundet med Levanger by med bilferge. På grensen mot Verdal og Stjørdal ligger også innsjøen Feren og Øvre Forra naturreservat.

Berggrunnen består i hovedsak av terkt omvandlede kambrosiluriske bergarter, og mye av denne er dekket av leire.[7] Det er flere store vann, deriblant Hammervatnet, Movatnet, Hoklingen, Byavatnet og Sønningen. Levangerelva har sin kilde i Tomtvatnet (279 moh.). Kommunens høyeste punkt er Hårskallen (735 moh.), og ligger i Frolfjellet.

Samfunn

Skole og helse

Levanger har også lange historiske tradisjoner som skoleby. Den første borgerskolen ble lagt til Levanger i 1851. Siden fikk byen en lærerhøyskole som den fortsatt har, lagt under Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Denne ligger på Røstad, like nord for Levanger sentrum. HiNT Levanger er det største studiestedet for (HiNT), med lærer-, sykepleier-, ingeniør- og lederutdanning. HiNT har over 2 600 studenter og 200 ansatte i Levanger. HiNT er for øvrig fordelt over fire studiesteder i fylket (Levanger, Namsos, Steinkjer og Stjørdal). På slutten av 1990-tallet gjennomgikk bygningsmassen i Levanger en omfattende renovasjon i tillegg til at nye undervisningsbygninger ble ført opp og offisielt åpnet 15. oktober 2002.

Levanger videregående skole er en av Nord-Trøndelags største med ca. 200 ansatte og 830 heltidselever.

Den flotte barneskolen i Levanger sentrum, Levanger Byskole, ble lagt ned i 2005, etter en lang kamp fra foreldrene sin side.

Levanger har forøvrig to private grunnskoler; Vårtun Kristne Grunnskole og Markabygda Montessoriskole.

Politikk

Utdypende artikkel: Politikk i Levanger. Se også: Liste over ordførere i Levanger

Siden 2007 har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti hatt flertall i kommunestyret. Ordfører siden 2007 er Robert Svarva fra Arbeiderpartiet, mens varaordfører siden 2006 er Hans Heieraas fra Senterpartiet. I opposisjon sitter Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti.

Kommunestyrevalget 2011
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 44,8 +6,6 3 978 +828 16 +3 Robert Svarva, Anne Grete Krogstad, Arild Børseth, Anne-Grethe Hojem
Fremskrittspartiet 7,3 −4,6 646 −335 3 −1 Hans Aalberg
Høyre 14,3 +5,8 1 269 +573 5 +2 Andreas Jenssen Hjelmstad
Kristelig Folkeparti 6,8 +0,2 608 +59 2 0 Jann Karlsen
Senterpartiet 13,1 −2,4 1 161 −116 5 −1 Hans Heieraas
Sosialistisk Venstreparti 6,3 −3,8 563 −269 2 −2
Venstre 6,5 −2,1 574 −128 2 −1 Karl M. Buchholdt
Andre 0,9 +0,3 77 +24 0 0
Valgdeltakelse/Total 62,1 % 8 876 35 9
Ordfører: Robert Svarva (Ap) Varaordfører: Hans Heieraas (Sp)
Merknader: Kilde: Valg.no

Næringsliv

Norske Skogs papirfabrikk på Skogn.

Hovednæringen i kommunen er jordbruk med sine 120 km² med jordbruksareal. Den viktigste industribedriften i Levanger kommune er Norske Skogs papirfabrikk på tettstedet Skogn som sysselsetter omtrent 520 årsverk. Gjennom 1990-tallet har det vært forsøkt å bygge et gasskraftverk i tilknytning til papirfabrikken, noe som ble godkjent av Stortinget til tross for store protester fra miljøbevegelsen. Planene ble igjen aktuelle etter at det ble lagt planer om å legge gassrørledning inn Trondheimsfjorden, noe som per i dag ennå ikke er gjennomført (2007), men som arbeides aktivt for av enkelte politiske grupperinger. På Skogn har man tre papirmaskiner, som ble oppsatt i 1966, 1967 og 1981. I 2006 ble det produsert 581 000 tonn avispapir.

I løpet av de siste årene har Levanger også sett en omfattende satsing i kommunen på varehandel. Mange nye butikkjeder og dagligvarekjeder har fått etablere seg, eller er i ferd med å etablere seg i byområdene og i avlastningsområdene for bykjernen, mest tydelig i utbyggingen av kjøpesenteret Magneten utenfor bysentrum.

Sykehuset Levanger har omtrent 1 000 årsverk og er derfor fylkets største enkeltbedrift. Sykehuset er underlagt helseforetaket Helse Nord-Trøndelag som i sin tur er underlagt helseforetaket Helse Midt-Norge. Sykehuset Levanger har blant annet avdelinger innenfor akuttmedisin, barne- og ungdomspsykiatri, kirurgi, psykiatri, ortopedi, pediatri og innehar også landets eneste tobakkavvenningspoliklinikk.

Historie

Ruiner av Munkeby kloster.
Foto: Kjetil Bjørnsrud
Levanger stasjon i 1907.
Foto: Anders Beer Wilse
Kart over Levanger by fra 1909.
Parti av Kirkegata i Levanger.

Oldtid og middelalder

Det har bodd mennesker i Levanger-området i flere tusen år. I Skogn finnes et helleristningsfelt på Holtås med over 100 figurer fra steinalderen og bronsealderen.[7] Helleristninger og gravhauger finnes også ved Okkenhaug kapell, og gravfelt fra jernalderen finnes på blant annet Munkerøstad, Støre og Husby.[7] I Levanger finnes det spor etter flere bygdeborger fra folkevandringstiden, hvorav Halsstein bygdeborg i Frol og Ratåsen i Markabygda er de to største. På Skånes, like utenfor Levanger by, ligger restene av Skånes skanse, som ble oppført under den såkalte Hannibalfeiden på 1600-tallet.

Byen fører sin historie tilbake til Gunnlaug Ormstunge, som ifølge Gunnlaug Ormstunges saga ble tatt i pleie av en prest på Levanger etter å ha blitt hardt skadd i en holmgang.[9] Hendelsen er gjerne tidfestet til mellom år 1008 og 1012, og Levanger feiret derfor sitt 1000-årsjubileum i 2011.[9] På 1000-tallet skal det altså ha vært en mindre hussamling på stedet, og det finnes spor av handel i området helt fra jernalderen.

Det utviklet seg i middelalderen et handelssted mellom Levangerelva og Eidsbotn, og markedsplassen ble et møtested mellom trøndere, jemter og nordlendinger. Markedet i Levanger foregikk i februar, da all omfattende varetransport over land måtte foregå på vinterføre med hest og slede. To uker seinere hadde jemtene sitt eget marked på Frösön, der varer ervervet i Levanger kunne videreselges. Levangermarkedet var på denne måten en viktig arena for varebytte mellom kyst- og fjorddistrikter og fjell- og innlandsbygder - de hadde ulike varer å fremby. Store mengder jern kom fra Sverige, mens tørrfisk og hester var en viktig vare den motsatte vei. Markedet er omtalt som Levangermarkedet og Marsimartnan. Markedet hadde sitt største volum omlag år 1750.[9][10]

Lenge bestod bebyggelsen, foruten markedsplassen, av gårdene Levanger og Levangermoen, som administrativt var underlagt Skogn.[9] Skogn var sentrum for det inntrønderske småfylket Skeynafylki, som også omfattet Ytterøy og Mosvik. Den rikt dekorerte Alstadhaug kirke på Skogn ble oppført i overgangen mellom romansk og gotisk periode i 1180, og tjente som fylkeskirke. Ifølge tradisjonen skal høvdingen Ølvir være begravd i en gravhaug ved kirken.[7] På Frol mellom Levanger og Okkenhaug ligger Munkeby kloster, et cistercienserkloster som trolig ble tatt i bruk like før Alstadhaug kirke, og som ble nedlagt i forbindelse med oppføringen av Tautra kloster på 1200-tallet.

Utviklingen av Levanger by

I 1836 fikk Levanger kjøpstadsrettigheter,[5] og byens handelsdrivende kunne søke om borgerskap ved et eget magistratembede i Levanger. Før den tid hørte den til Trondhjems privilegieområde som kjøpstad.[4] Året etter fikk byen eget tollkammer. Forbudet mot handel utenfor byene var både uhensiktmessig, vanskelig å håndheve og heller ikke absolutt. Levangers kjøpstadsrettigheter mistet også sin betydning med liberaliseringen av handelen ved lovendringer i 1866, 1869 og 1882. Statusen tiltrakk imidlertid endel typiske byfenomener, som var ellers var uvanlige i Nordre Trondhjems amt, fra 1919 kjent som Nord-Trøndelag fylke. Til byen kom blant annet Nordre Trondhjems Amts Sygehus på Eidesøren i 1843, avisen Nordre Trondhjems Amtstidende i 1848, borgerskolen i 1851, Levanger offentlige lærerskole i 1892 og Levanger stasjon i 1902. Levanger kirke, en langkirke bygd i stein, ble oppført i 1902.

Med formannskapslovene i 1837 ble Skogn formannskapsdistrikt opprettet, i et område som omfatter dagens Levanger kommune bortsett fra Levanger by og Åsen. Det første bystyret i Levanger ble imidlertid ikke valgt før i 1841, etter pålegg fra departementet,[11] og banksjef Hans Nicolai Grønn ble byens første ordfører. I 1856 ble Levanger landsogn (senere Frol) skilt ut fra bykommunen som egen enhet. Byen hadde 1 017 innbyggere etter fradelingen. I 1874 ble deler av to almenninger i Skogn overført til Frol, og i 1951 ble Lillemarksbakkene med 51 innbyggere i Frol tillagt Levanger.

I februar 1851 støtte fattigfolk og borgerskap sammen i Levanger, og hendelsene kalles Levangeropprøret. Dette opprøret ble drevet frem av arrestasjonen av den gjennomreisende agitatoren Christian Michelsen, en tidlig leder for Thranebevegelsen. Det tre dager lange opprøret førte til at militærtropper fra Rinnleiret ble kalt inn for å slå ned arbeiderklassens motstand. Hendelsene førte også til omtale i britiske The Times og i franske Le Figaro. Torvald Sunds fortolkning av opprøret har i nyere tid blitt til teaterforestillingen Raud vinter.

På slutten av 1800-tallet slet store deler av byens befolkning med å betale bygselsavgift til byens grunneier, proprietær Hans Jelstrup på Mo gård, men ordfører Peter Følling sørget i 1885 for at kommunen kjøpte byens grunn for 65 000 kroner.[12] Kommunens inntekter fra eiendomssalg går til et fond, som gir økonomisk bistand til de som ønsker å restaurere hus tilbake til opprinnelig byggestil.[12] I motsetning til Steinkjer og Namsos ble ikke Levanger bombet under andre verdenskrig, og mye av den gamle trehusbebyggelsen i bykjernen er således bevart. Levanger ble dog rammet av svært ødeleggende bybranner i 1846, 1865, 1877 og 1897.

Fra andre verdenskrig

Minnesmerke i Falstadskogen

Under andre verdenskrig ble Falstad fangeleir etablert av Gestapo i en tidligere internatskole på Ekne. Ialt 13 forskjellige nasjonaliteter, for det meste politiske fanger, ble holdt fanget på Falstad. I 1942 var leiren også brukt som transittleir for norske jøder som ble sendt til Polen og myrdet der. Leiren var preget av hardt og meningsløst tvangsarbeid, og ydmykelser og overgrep var vanlig. Minst 170 utenlandske og 34 norske fanger ble myrdet i Falstadskogen. Etter frigjøringen i 1945 ble bygningen brukt som tvangsarbeidsleir og fengsel under landssvikoppgjøret, før anlegget ble brukt som spesialskole i årene 1951–1992. Bygningen er i dag Falstadsenteret, et nasjonalt senter for krigens fangehistorie og menneskerettigheter, mens Falstadskogen er nasjonalt minnested og krigsgravplass. Beryktet under krigen var også levangsbyggen Henry Rinnan, leder for den såkalte Rinnanbanden.

Som følge av Schei-komiteens arbeid ble bykommunen Levanger og landkommunene Skogn, Åsen og Frol slått sammen til landkommunen Levanger den 1. januar 1962. På dette tidspunktet hadde bykommunen 1 669 innbyggere, og den nye storkommunen fikk 12 138 innbyggere. Blant skeptikerne til storkommunens fremtid var bykommunens siste ordfører, Reidar Strømsøe fra Høyre. Einar Fostad fra Senterpartiet ble valgt til storkommunens første ordfører. Den 1. januar 1964 ble Ytterøy med 772 innbyggere innlemmet i Levanger, slik at den nye kommunen fikk et samlet folketall på 13 053. I 1996 vedtok kommunestyret å gi kommunen bystatus med virkning fra 1. januar 1997, men avviste forslaget om å omdøpe seg selv til bystyre.[4]

Kultur

Idrett

Levanger huser en kjent sportsklubb, Levanger Håndballklubb (LHK) spiller for tiden i Gildeserien for damer og spiller sine hjemmekamper i Trønderhallen. Hallen ligger i tilknytning til Høgskolen i Nord-Trøndelag sin avdeling i Levanger.

Raud vinter ble første gang oppsatt på Levanger torg fra 9. september til 1. oktober 2006. Raud vinter er en historisk fortelling basert på Torvald Sunds fortolkning av Levangeropprøret, som utspant seg i februar 1851 i Levanger. Forestillingen hadde nypremière den 6. september 2007, og ble spilt frem til 20. september.

Kommunevåpen

Levangers kommunevåpen er i rødt en gull hest. Hesten skal markere hestehandelen under Marsimartnan i tidligere tider.

Vennskapsbyer

Kjente personer fra Levanger

Referanser

  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  4. ^ a b c «Bystatus. Kommunestyresak 125/96». Levanger kommune. 5. desember 1996. Besøkt 14. mai 2012. 
  5. ^ a b Anonym (1905). «Lov [18. mai 1836] om Kjøbstadsrettigheder for Markedsplassen Levanger (Sth. Forh. 1836–1837 April s. 393–438, 649, Mai s. 545». I Paulsen, Paul Ivar; Thomle, Jens Edvard; Thomle, C.S. Almindelig norsk lovsamling. 1. Kristiania: Aschehoug. s. 813. 
  6. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  7. ^ a b c d e f g h i j Stokkan, John; Rosvold, Knut A. «Levanger». Store norske leksikon. Besøkt 13. mai 2012. 
  8. ^ a b c d Rygh, Oluf (1903). Norske Gaardnavne. 15. Kristiania. s. 107. 
  9. ^ a b c d «Historie». Levanger 2011. Besøkt 14. mai 2012. 
  10. ^ Bull, Ida (2012). «Martnan og Levanger – om grunnlaget for tettstedsdannelse». Heimen (1): 55–69. 
  11. ^ «Administrasjonshistorie for Levanger, kommunenr. 1719» (PDF). IKA Trøndelag. Besøkt 19. mai 2012. 
  12. ^ a b Eklo, Asbjørn D.K. «Ordføreren som kjøpte Levanger by» (PDF). Levanger Vel. Besøkt 18. mai 2012. 

Litteratur

  • Eklo, Asbjørn D.K. (2006–2011). En historiebok om Levanger : fortellinger, intervjuer, kultur og foto i krig og fred. Levanger.  [6 bind]
  • Jünge, Åke (1994). Tre dagar i februar : historia om Levanger-opprøret i 1851 : Thranerørsla i Innherred. Åsen: Dokumentarforlaget. ISBN 82-992775-1-5. 

Eksterne lenker

(en) Levanger Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Levanger&oldid=13005012»