A Day at the Races (film)
| Sensasjon på veddeløpsbanen | |||
|---|---|---|---|
| orig. A Day at the Races | |||
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Musikk-komedie | ||
| Utgivelsesår | 1937 | ||
| Prod.land | USA | ||
| Lengde | 111 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Sam Wood | ||
| Produsent | ? | ||
| Manusforfatter | Robert Pirosh og George Seaton | ||
| Musikk | Bronislaw Kaper m.f. | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Brødrene Marx m.f. | ||
| Prod.selskap | MGM | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
A Day at the Races (1937) er navnet på en amerikansk filmkomedie fra 1937. Det er den syvende filmen med de tre brødrene Marx i hovedrollen. Ellers spiller blant andre Margaret Dumont, Allan Jones og Maureen O'Sullivan. På norsk fikk filmen tittelen Sensasjon på veddeløpsbanen.
Innholdet utvikler seg rundt Hugo Z. Hackenbush (Groucho), som er en veterinær ulovlig ansatt som overlege ved Standish Sanitarium, et sykehus eid av av Judy Standish (Maureen O'Sullivan). Blant det som de må gjøre for å redde sanatoriet fra utviklerne er å beholde Mrs. Upjohn (Margaret Dumont) som pasient. Hun, selvfølgelig, insisterer på å bli behandlet av kun Dr. Hackenbush og ham alene. For å avsløre Groucho som en svindler tilkaller skurkene Dr. Steinberg, spilt av Siegfried Rumann (også kjent som Sig Rumann), som også var Grouchos erkefiende i forrige film, «A Night at the Opera (film)» og i «A Night in Casablanca».
Utendørsscenene ble filmet i Santa Anita Park.
Den scenen som oftest blir sett på som den morsomste i filmen er hvor Chico gir Groucho et tips på en veddeløpshest, men i kode, slik at Groucho må kjøpe bok etter bok fra Chico for å fortolke koden.
En annen scene forsøker Chico og Harpo å holde Groucho unna filmens femme fatale ved å dekke alt med tapet. Bøtta med tapetlim plasserer Harpo på hodet.
Noen av sangene i filmen er ved Bronislaw Kaper, Walter Jurmann, og Gus Kahn og inkluderer sanger som Tomorrow Is Another Day, All God's Chillun Got Rhythm, Cosi-Cosa og On the Beach at Bali-Bali.
Selv om filmen generelt ble godt mottatt er det mange tilhengere som mener at filmen representerer en brødrene Marx’ nedtur i filmverden. Grunnen for dette er at filmens produsent, Irving Thalberg, dør midtveis inn i produksjonen, og var den i filmselskapet som best forsto brødrenes anarkistiske humor.