Glenn T. Seaborg
| Glenn T. Seaborg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Glen Theodore Seaborg 19. april 1912 Ishpeming, Michigan | ||
| Død | 25. februar 1999 (86 år) Lafayette, Contra Costa County, California | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, universitetslærer, kjernefysiker  | ||
| Utdannet ved | University of California, Berkeley (–1937) (doktorgradsveileder: George Ernest Gibson, akademisk grad: ph.d., studieretning: kjemi)[1] University of California, LA (1929–1937)[1] Jordan High School (–1929)[1] | ||
| Doktorgrads- veileder | George Ernest Gibson[2] | ||
| Ektefelle | Helen L. Seaborg (1942–1999) (avslutningsårsak: personens død) | ||
| Barn | David Seaborg | ||
| Nasjonalitet | Amerikansk | ||
| Medlem av | 14 oppføringer
Royal Society
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien National Academy of Sciences (1948–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States) Sovjetunionens vitenskapsakademi Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi American Philosophical Society[3] American Association for the Advancement of Science[3] American Physical Society[3] Bayerische Akademie der Wissenschaften Serbias vitenskaps- og kunstakademi (1985–1999) (utanlandsk medlem) Det polske vitenskapsakademi | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i kjemi (1951) Perkinmedaljen (1957) Priestleymedaljen (1979) Franklinmedaljen (1963) | ||
| Arbeidssted | University of California, Berkeley Manhattanprosjektet Atomic Energy Commission | ||
| Fagfelt | Kjernefysikk | ||
| Doktorgrads- studenter | |||
| Signatur | |||
 | |||
|
| Nobelprisen i kjemi 1951 |
Glenn Theodore Seaborg (født 19. april 1912 i Ishpeming, Michigan, død 25. februar 1999 i Lafayette, Contra Costa County, California) var en amerikansk kjemiker og kjernefysiker.
Seaborg, som var av svensk opprinnelse, studerte kjemi ved UCLA (University of California in Los Angeles) og i Berkeley. I 1946 ble han professor i kjemi ved Berkely-universitetet og egnet seg hovedsakelig til undersøkelser av egenskapene til ulike grunnstoffer. Han oppdaget mer enn 100 ulike isotoper og greide i samarbeid med andre forskrer å isolere og identifisere de såkalte transurane grunnstoffene, nemlig grunnstoff nr. 94 plutonium, 95 americium, 96 curium, 97 berkelium, 98 californium, 99 einsteinium, 100 fermium, 101 mendelevium og 102 nobelium.
Sammen med fysikeren Edwin M. McMillan ble Seaborg i 1951 tildelt nobelprisen i kjemi for deres oppdaeglser angående de transurane grunnstoffenes kjemi.
Seaborgium
I 1997 ble grunnstoff 106 gitt navnet seaborgium til hans ære.
Priser og utmerkelser (utvalg)
Eksterne lenker
- (en) Nobelprisen i kjemi 1951 hos Nobelprize.org
- (en) Glenn T. Seaborg hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1951
- ^ a b c nobelprize.org, «Glenn T. Seaborg», verkets språk engelsk, besøkt 3. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.legacy.com[Hentet fra Wikidata]