Stieg Trenter
| Stieg Trenter | |||
|---|---|---|---|
 Trenters (til høyre) med fotograf ved sin side | |||
| Født | 14. aug. 1914[1][2] Stockholm | ||
| Død | 4. juli 1967[2] (52 år) Kungsholm | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, journalist | ||
| Ektefelle | Ulla Trenter (1960–1967) | ||
| Barn | Bo Trenter Laura Trenter | ||
| Nasjonalitet | Sverige[3] | ||
| Gravlagt | Skogskirkegården[4] | ||
| Utmerkelser | Sherlock-prisen (1956) | ||
Stieg Ivar Trenter (født 14. august 1914 i Stockholm, Sverige, død 4. juli 1967) var en svensk journalist og forfatter.
Trenters døpenavn var Stig Johansson, men etter å ha blitt kjent under pseudonymet Stieg Trenter skiftet han navn til dette. Han var gift med forfatteren Ulla Trenter. Forfatteren Laura Trenter er deres datter.
Stig Johansson avsluttet sin skolegang etter middelskolen. Han livnærte seg blant annet som slakter og flymekaniker i det svenske luftforsvaret, før han på 1930-tallet begynte som journalist i Stockholms-Tidningen. I en periode var han krigskorrespondent i Etiopia.
Stieg Trenter debuterte i 1943 med kriminalromanen Ingen kan hejda döden. Han regnes sammen med Maria Lang, H-K Rönblom og Vic Suneson som en av de «fire store» fra svensk kriminallitteraturs gullalder. Likevel huskes han kanskje mest for de fine stockholmsskildringene som går igjen i hans bøker. Trenter regnes for å ha produsert noen av de beste portrettene av Stockholm i litteraturen. Stieg Trenters torg i bydelen Farsta strand i Stockholm er oppkalt etter ham.
Trenters faste etterforsker var fotografen Harry Friberg. Etter Trenters død i 1967 fortsatte hans enke Ulla å skrive bøker om Harry Friberg.
Bibliografi
- Ingen kan hejda döden (1943)
- Som man ropar... (1944)
- Farlig fåfänga (1944)
- I dag röd... (1945)
- Lysande landning (1946)
- Tragiskt telegram (1947)
- Träff i helfigur (1948)
- Eld i håg (1949)
- Lek lilla Louise (1950)
- Ristat i sten (1952)
- Gamla stan (1953) (sammen med K.W. Gullers)
- Aldrig Näcken (1953)
- Roparen (1954)
- Tiga är silver (1955)
- Narr på nocken (1956)
- Kalla handen (1957)
- Springaren (1958)
- Dockan till Samarkand (1959)
- Skuggan (1960)
- Färjkarlen (1961)
- Sturemordet (1962)
- Dvärgarna (1963)
- Guldgåsen (1964)
- Tolfte Knappen (1965)
- Sjöjungfrun (1966)
- Rosenkavaljeren (1967) (påbegynt av Stieg Trenter, ferdigskrevet av Ulla Trenter)
Oversettelser til norsk
| Norsk tittel | Utgitt | Originaltittel | Utgitt |
| Som man roper - | 1946 | Som man ropar | 1944 |
| Lek, lille Louise | 1953 | Lek lilla Louise | 1950 |
| Farlig ild | 1954 | Eld i håg | 1949 |
| Døden gir fyr | 1959 | ? | ? |
| Narr på taket | 1959 | Narr på nocken | 1956 |
Priser og utmerkelser
- 1956 – Sherlock-prisen (avisen Expressen), for Narr på nocken
Referanser
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 157008, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 135788946[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 22. mai 2014, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hittagraven[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
- Books and writers: Stieg Trenter
- Project Runeberg: Stieg Trenter
- Ulf Carlsson: Stieg Trenter – genren och samtiden (artikkel)
- T.B. Hansen: Stieg Trenter (artikkel)
- Bengt Eriksson: Trenter och Friberg guidar oss i det glömda Stockholm (artikkel)
- Svenska deckare: Stieg Trenter (biografi og bokomtaler)