Ludvig VIII av Frankrike
Ludvig VIII av Frankrike Konge av Frankrike | |||
---|---|---|---|
Født | 5. september 1187 Paris | ||
Død | 8. november 1226 (39 år) Montpensier | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete | |||
Ektefelle | Blanka av Castilla | ||
Far | Filip II August av Frankrike[1] | ||
Mor | Isabella av Hainaut[1] | ||
Søsken | Marie av Brabant Filip, hertug av Clermont Pierre Charlot | ||
Barn | Filip av Frankrike Ludvig IX av Frankrike Robert av Artois Johan av Frankrike Alfons av Toulous og Poitiers Filip Dagobert av Frankrike Isabel av Frankrike Karl I av Napoli | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Klosterkirken Saint-Denis | ||
Regjeringstid | 1223–1226 | ||
Våpenskjold | |||
Ludvig VIII av Frankrike (Louis VIII) med tilnavnet Løven (le Lion) (født 5. september 1187, død 8. november 1226[2][3]usikre datoer) var konge av Frankrike fra 1223 til 1226. Han tilhørte huset Capet. Ludvig VIII ble født i Paris, som sønn av kong Filip II og Isabella av Hainaut. Han var også greve av Artois fra 1190, da han arvet grevskapet etter sin mor.
Kronprins og motkonge i England
Kun 12 år gammel ble han i 1200 gift Blanka av Castilla som resultatet av en avtale mellom kong Filip II August av Frankrike og Blankas onkel kong Johan av England.
Som prins ledet han i 1216 en invasjon av England etter at baronene som hadde gjort opprør mot kong Johan tilbød ham den engelske tronen. Han ble utropt til konge av England i London i mai 1216. Sommeren 1216 kontrollerte Ludvig mer en halve England og den skotske kongen Aleksander II hadde anerkjent ham som sin nye overherre istedenfor Johan. Men Ludvig oppnådde aldri å bli kronet som engelsk konge.
Etter kong Johans død overga stadig flere av Ludvigs støttespillere ham til fordel for Johans sønn Henrik III. I 1217 ga Ludvig opp kampen om den engelske tronen og skrev under Lambeth-traktaten hvor gikk med på at han aldri hadde vært lovlig konge av England.
Konge av Frankrike
Ludvig VIII etterfulgte sin far Filip II August som konge av Frankrike ved hans død 14. juli 1223. Han ble kronet samme år i Reims. Som konge førte han videre krigen mot Henrik III på fransk jord ved å angripe den engelske kongens franske besittelser. I 1226 ledet han et korstog mot grevskapet Toulouse. Toulouse var formelt sett var et len under den franske kronen, men den lokale greven Raymond VII var blitt bannlyst av den katolske kirken fordi han tolererte katarene. Felttoget ble regnet som en suksess, men fikk ingen varig betydning, bortsett fra at kongen på veien inntok byen Avignon som dermed kom til å høre under den franske kongen istedenfor den tysk-romerske keiseren. Etter hjemkomsten til Paris ble kong Ludvig syk med dysenteri, han døde 8. november 1226 i slottet i Montpensier i Auvergne. Han er gravlagt i klosterkirken Saint-Denis i Paris.
Barn
- Filip av Frankrike (1209–1218)
- Ludvig IX av Frankrike (1214–1270)
- Robert av Artois (1216–1250)
- Johan av Frankrike (1219–1232)
- Alfons av Toulous og Poitiers (1220–1271)
- Filip Dagobert av Frankrike (1222–1232)
- Isabel av Frankrike (1225–1270)
- Karl I av Napoli (1227–1285)
Referanser
- ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ludvig 8. fra SNL SNL oppgir hele år for fødsels-og dødstidspunkt
- ^ Ludvig VIII fra Nordisk Familjebok Nordisk Familjebok oppgir 5. september som fødselsdato og 8. november som dødsdato