Epos

Et epos (fra gresk: «det som er sagt, ord; sang») er en bred definert litterær genre av narrativ poesi hvor stoffet fremføres i en bunden, metrisk form. Eposet er karakterisert av stor lengde, mangfoldige rammer, tallrike rollefigurer, eller er strukket over lang tid. Som et resultat av forandringen av ordets betydning, kan mange epos fra fortiden tilbakevirkende bli kalt «epos», som ikke ble komponert eller opprinnelig forstått som sådan. Et verk trenger ikke å være nedskrevet for å kvalifiseres som et epos, selv om verker av store poeter som Homer, Dante og Milton neppe ville ha overlevet uten å ha blitt nedskrevet.

Epos i litterære samfunn

Litterære samfunn har ofte kopiert det episke format; de tidligste europeiske eksempler der teksten har overlevet er Argonautica, skrevet av Apollonios, og Vergils Aeneide, som følger både stilen og innholdet til Homer. Andre eksempler er Nonnus' Dionysiaca, Tulsidas' Sri Ramacharit Manas, som følger stilen og innholdet til Valmikis Ramayana og det persiske epos Shahnama av Ferdowsi.

Kjente eposer

• Gilgamesh (ca. 1800 f.Kr.)
• Homers Iliaden (ca. 730 f.Kr.) og Odysséen (ca. 720 f.Kr)
• Vergils Aeneiden (ca. 73 f.Kr.)
• Kalevala
• Eddadiktene
• Dante Alighieris Den guddommelige komedie (1308-1821)
• Ludvig Holbergs Peder Paars (1720)
• Beowulf (800-1100)

Beslektede sjangre

Eposet har mye til felles med ballader - som Rolandskvadet, og folkeviser som Ormen lange.

Episke dikt som Terje Vigen og The Rime of the ancient Mariner er også en videreføring av eposet.

Eksterne lenker

• http://home.hio.no/~helgerid/litteraturogmedieleksikon/epos.pdf

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.