Kreatinin: Forskjell mellom sideversjoner
m Automatisk formattering |
+disclaimer |
||
Linje 10: | Linje 10: | ||
Økende kreatininverdi tyder på forverring av nyrefunksjonen, mens reduksjon i kreatinin som regel betyr bedret nyrefunksjon. |
Økende kreatininverdi tyder på forverring av nyrefunksjonen, mens reduksjon i kreatinin som regel betyr bedret nyrefunksjon. |
||
{{Helsenotis}} |
|||
[[Kategori:Nefrologi]] |
[[Kategori:Nefrologi]] |
Sideversjonen fra 18. nov. 2008 kl. 13:45
Kreatinin er et nedbrytningsprodukt fra kreatinfosfat i muskel, og produseres vanligvis med en konstant hastighet i kroppen.
Kreatinin og nyrefunksjon
Kreatinin elimineres ved filtrasjon gjennom nyrene, svært lite utskilles aktivt eller reabsorberes. Kreatininkonsentrasjonen gjenspeiler derfor relativt godt nyrens glomerulære filtrasjonsevne. Ved nyresykdommer som påvirker filtrasjonen vil kreatininkonsentrasjonen stige, og måling av kreatinin er nyttig for å observere nyrefunksjonen ved alvorlig nyresykdom, for eksempel nyresvikt. For å oppdage tidlig nyresykdom er kreatinin-clearance et bedre mål, som beregnes ut fra Cockcroft-Gault-ligningen):
Referanseområdet for kreatinin er vanligvis ca. 45-90 μmol/l og for menn 60-110 μmol/l. Muskelmasse påvirker kreatininverdien. 150 μmol/l kan være normalt hos en mannlig kroppsbygger, mens en kreatininkonsentrasjon på 60 μmol/l hos en mager gammel kvinne kan bety alvorlig nyresykdom.
Økende kreatininverdi tyder på forverring av nyrefunksjonen, mens reduksjon i kreatinin som regel betyr bedret nyrefunksjon.