Hopp til innhold

Lunge: Forskjell mellom sideversjoner

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
m Tilbakestilte endring av Jonsi - Martin (bidrag) til siste versjon av Soulkeeper
Jonsi - Martin (diskusjon | bidrag)
47 redigeringer
Ingen redigeringsforklaring
Linje 9: Linje 9:
'''Lungene''' (''pulmones'') er det sentrale [[organ]]et i [[åndedrettssystemet]]. De to lungene ligger i [[brysthulen]], på hver sin side av [[brystskilleveggen]] (''metadiastinum''). De har form som tresidige [[pyramide]]r og hviler på [[mellomgulvet]]s to kupler. Innvendig i lungene finner man [[bronkietreet]], som inneholder mange [[million]]er [[lungeblærer]] (''alveoler'') og er ansvarlig for [[blod]]ets tilførsel av [[oksygen]] og avsetning for [[karbondioksyd]] (CO<sub>2</sub>). En prosess som er absolutt nødvendig for [[stoffskifte]]t.
'''Lungene''' (''pulmones'') er det sentrale [[organ]]et i [[åndedrettssystemet]]. De to lungene ligger i [[brysthulen]], på hver sin side av [[brystskilleveggen]] (''metadiastinum''). De har form som tresidige [[pyramide]]r og hviler på [[mellomgulvet]]s to kupler. Innvendig i lungene finner man [[bronkietreet]], som inneholder mange [[million]]er [[lungeblærer]] (''alveoler'') og er ansvarlig for [[blod]]ets tilførsel av [[oksygen]] og avsetning for [[karbondioksyd]] (CO<sub>2</sub>). En prosess som er absolutt nødvendig for [[stoffskifte]]t.


Lungene kan hevdes å være et parti av [[kropp]]ens indre overflate hvor luft kan komme inn og ut. De er utformet på en slik måte at det området som står for luftskiftet utgjør et [[areal]] på ca. 80 [[kvadratmeter]] hos et voksent [[menneske]]. Hos en rekke [[dyr]] er lungene enda større i forhold til kroppen, spesielt hos [[sjøpattedyr]] og dyr som løper eller flyr ofte og derfor har behov for større lungekapasitet.
Lungene kan hevdes å være et parti av [[kropp]]ens indre overflate hvor luft kan komme inn og ut. De er utformet på en slik måte at det området som står for luftskiftet utgjør et [[areal]] på ca. 80 [[kvadratmeter]] hos et voksent [[menneske]]. Hos en rekke [[dyr]] er lungene enda større i forhold til kroppen, spesielt hos [[sjøpattedyr]] og dyr som løper eller flyr ofte og derfor har behov for større lungekapasitet. lungene gjør at du kan pusteggg


Lungene er kledd med en tynn, gjennomsiktig bindevevshinne (''plaura visceralis''), som ved lungeroten (''hilus'') fortsetter over i brystskilleveggen (som ''plaura parietalis''). Hinnen dekker også brysthulens vegg og mellomgulv. Denne sekkelignende hinnen kalles lungesekken og er dobbeltvegget og lufttett. Rommet mellom de to bladene (pleurabladene) av lungehinnen kalles pleurarommet og inneholder en tynn [[væske]] som får hinnene til å klebe seg sammen. Denne sammenklistringen mefører at lungene må utvide seg når brystkassen øker i volum. Ved lungeroten går [[hovedbronkien]], [[lungearterie]]n, [[lungevene]]n, [[lymfe]]åren og [[nerve]]baner inn og ut av lungen. I dette området finnes et antall store [[lymfeknute]]r ([[hilusglandlene]]).
Lungene er kledd med en tynn, gjennomsiktig bindevevshinne (''plaura visceralis''), som ved lungeroten (''hilus'') fortsetter over i brystskilleveggen (som ''plaura parietalis''). Hinnen dekker også brysthulens vegg og mellomgulv. Denne sekkelignende hinnen kalles lungesekken og er dobbeltvegget og lufttett. Rommet mellom de to bladene (pleurabladene) av lungehinnen kalles pleurarommet og inneholder en tynn [[væske]] som får hinnene til å klebe seg sammen. Denne sammenklistringen mefører at lungene må utvide seg når brystkassen øker i volum. Ved lungeroten går [[hovedbronkien]], [[lungearterie]]n, [[lungevene]]n, [[lymfe]]åren og [[nerve]]baner inn og ut av lungen. I dette området finnes et antall store [[lymfeknute]]r ([[hilusglandlene]]).

Sideversjonen fra 21. mai 2008 kl. 09:13

Lunge
MeSHD008168
TA98A06.5.01.001
TA23265

Lungene (pulmones) er det sentrale organet i åndedrettssystemet. De to lungene ligger i brysthulen, på hver sin side av brystskilleveggen (metadiastinum). De har form som tresidige pyramider og hviler på mellomgulvets to kupler. Innvendig i lungene finner man bronkietreet, som inneholder mange millioner lungeblærer (alveoler) og er ansvarlig for blodets tilførsel av oksygen og avsetning for karbondioksyd (CO2). En prosess som er absolutt nødvendig for stoffskiftet.

Lungene kan hevdes å være et parti av kroppens indre overflate hvor luft kan komme inn og ut. De er utformet på en slik måte at det området som står for luftskiftet utgjør et areal på ca. 80 kvadratmeter hos et voksent menneske. Hos en rekke dyr er lungene enda større i forhold til kroppen, spesielt hos sjøpattedyr og dyr som løper eller flyr ofte og derfor har behov for større lungekapasitet. lungene gjør at du kan pusteggg

Lungene er kledd med en tynn, gjennomsiktig bindevevshinne (plaura visceralis), som ved lungeroten (hilus) fortsetter over i brystskilleveggen (som plaura parietalis). Hinnen dekker også brysthulens vegg og mellomgulv. Denne sekkelignende hinnen kalles lungesekken og er dobbeltvegget og lufttett. Rommet mellom de to bladene (pleurabladene) av lungehinnen kalles pleurarommet og inneholder en tynn væske som får hinnene til å klebe seg sammen. Denne sammenklistringen mefører at lungene må utvide seg når brystkassen øker i volum. Ved lungeroten går hovedbronkien, lungearterien, lungevenen, lymfeåren og nervebaner inn og ut av lungen. I dette området finnes et antall store lymfeknuter (hilusglandlene).

Lungene er ellers delt i såkalte lungelapper (lobi), men høyre og venstre lunge er ikke identisk oppbygget. Hos mennesker har høyre lunge tre lungelapper (over-, midt-, og underlappen) og er størst, mens den venstre kun har to (den midtre mangler) og er mindre. Lungelappene er videre delt i mindre segmenter av bindevevsdrag.


Se også

Sykdomsrelatert

Eksterne lenker


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lunge&oldid=3793226»