Giro: Forskjell mellom sideversjoner
har søkt i Nasjonalbiblioteket, men klarer ikke å verifisere |
→Historikk: lenke |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Giroer har blitt brukt i [[Egypt]] siden det [[1. århundre]]. I moderne tid var [[Østerrike]] først ute med postgiro i [[1883]]. Etter en tid fulgte flere land etter: [[Sveits]] i [[1906]], [[Tyskland]] i [[1909]], [[Belgia]] i [[1913]], [[Nederland]] og [[Frankrike]] i [[1918]]. [[Norge]] fikk derimot først postgiro i [[1943]]. |
Giroer har blitt brukt i [[Egypt]] siden det [[1. århundre]]. I moderne tid var [[Østerrike]] først ute med postgiro i [[1883]]. Etter en tid fulgte flere land etter: [[Sveits]] i [[1906]], [[Tyskland]] i [[1909]], [[Belgia]] i [[1913]], [[Nederland]] og [[Frankrike]] i [[1918]]. [[Norge]] fikk derimot først postgiro i [[1943]]. |
||
Brevgiro i bank ble første gang utprøvd av DnC i Brumunddal i 1985. Systemet ble raskt implementert i banksystemet til DnC og senere i andre banker i Norge, og systemet brukes fortsatt{{Når}} av over 200 000 kunder.{{tr}} |
Brevgiro i bank ble første gang utprøvd av [[Den norske Creditbank|DnC]] i Brumunddal i 1985. Systemet ble raskt implementert i banksystemet til DnC og senere i andre banker i Norge, og systemet brukes fortsatt{{Når}} av over 200 000 kunder.{{tr}} |
||
I Norge eksisterte bankgiro og postgiro som to selvstendige girosystemer, men disse ble samordnet som én felles tjeneste med felles blankett i 1996–97.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/postgiro|tittel=postgiro – Store norske leksikon|besøksdato=2016-03-06|verk=Store norske leksikon}}</ref> |
I Norge eksisterte bankgiro og postgiro som to selvstendige girosystemer, men disse ble samordnet som én felles tjeneste med felles blankett i 1996–97.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/postgiro|tittel=postgiro – Store norske leksikon|besøksdato=2016-03-06|verk=Store norske leksikon}}</ref> |
||
Sideversjonen fra 11. mai 2024 kl. 12:38
Giro (fra latin gyrus, krets, omløp eller overføring) er en form for betaling fra en bankkonto til en annen, som settes i gang av den som betaler. Hovedsakelig gjennomføres en girering ved at betaler tar initiativ til å belaste sin bankkonto og godskrive betalingsmottakers bankkonto, for eksempel når man skal betale en faktura.
Selv om debitering og kreditering oftest involverer bankkonto, er girotjenesten åpen for å gjøre betalinger uten bruk av bankkonto både for betaler (ved kontant betaling når girering skjer i skranke i bank eller post) og for betalingsmottaker (utstedelse av Giro Utbetaling per post).
I utgangspunktet var giro en blankettbasert betalingstjeneste, men i dag blir det meste av gireringer foretatt elektronisk.[trenger referanse]
Historikk
 |
Giroer har blitt brukt i Egypt siden det 1. århundre. I moderne tid var Østerrike først ute med postgiro i 1883. Etter en tid fulgte flere land etter: Sveits i 1906, Tyskland i 1909, Belgia i 1913, Nederland og Frankrike i 1918. Norge fikk derimot først postgiro i 1943.
Brevgiro i bank ble første gang utprøvd av DnC i Brumunddal i 1985. Systemet ble raskt implementert i banksystemet til DnC og senere i andre banker i Norge, og systemet brukes fortsatt[når?] av over 200 000 kunder.[trenger referanse]
I Norge eksisterte bankgiro og postgiro som to selvstendige girosystemer, men disse ble samordnet som én felles tjeneste med felles blankett i 1996–97.[1]
Referanser
- ^ «postgiro – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 6. mars 2016.