Hopp til innhold

Oksetvilling: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Linje 5: Linje 5:
Hos tvillinger hos [[storfe]] vil [[chorion|eggehinnen]] vokse sammen og gi felles blodomløp i 90% av tilfellene. Dette fører til at at [[celle]]r flyter mellom fostrene, og bedde fødes med celler fra tvillingen. Dersom tvillingene er av hvert sitt kjønn, vil oksecellene gi hormonforstyrrelser som gir ei kvige med [[Interseksualitet|interseksuelle]] trekk. Oksefosteret er stort sett upåvirket, men kan i enkelte tilfeller få noen mindre [[testikkel]]størelse.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Våbenø, A., Jørgensen, G.M. & Hjellestad, T.|tittel=Tvillingkalver, en mulighet for mer effektiv og miljøvennlig kjøttproduksjon|publikasjon=Norsk veterinærtidsskrift|utgivelsesår=2019|bind=131|nummer=8|side=14-21|url=https://www.vetnett.no/getfile.php/132340-1627889133/Dokumenter/NVT/NVT%20nr.%208%202019-web.pdf|besøksdato=2024-04-04}}</ref> Undersøkelser av [[kromosom]]er hos kviga vil gi en [[karyotype]] med både XX og XY-kombinasjon av [[kjønnskromosom]]er, et eksempel på mokro-[[Kimære (medisin)|kimærisme]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=In utero cell transfer between porcine littermates|publikasjon=Reproduction, Fertility and Development|dato=2011|bind=23|nummer=2|side=297|doi=10.1071/RD10165|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3915721/|besøksdato=2024-04-04|etternavn=McConico|fornavn=Andrea|medforfattere=Butters, K., Lien, K.; Knudsen, B., Wu, X., Platt, J.L. & Ogle, B.M.}}</ref> De vil alltid være sterile og vanligvis ha bygning og utseende som en oksekalv som er blitt kastrert ved fødselen. Bygningen er mer maskuline, og de vil bestige kyr. De er sterkere og mer villige til å være arbeidsdyr enn vanlige kviger.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Swett, W.W., Matthews, C.A. & Graves, R.R.|tittel=Early Recognition of the Freemartin Condition in Heifers Twinborn with Bulls|publikasjon=Journal of Agricultural Research|utgivelsesår=1940|bind=61|nummer=8|side=587–623|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-agricultural-research_1940-10-15_61_8/page/586/mode/2up|besøksdato=2024-04-04}}</ref> Utveksling av celler skjer også hos tvillinger av samme kjønn, men disse vil ikke påvirkes på samme måte.
Hos tvillinger hos [[storfe]] vil [[chorion|eggehinnen]] vokse sammen og gi felles blodomløp i 90% av tilfellene. Dette fører til at at [[celle]]r flyter mellom fostrene, og bedde fødes med celler fra tvillingen. Dersom tvillingene er av hvert sitt kjønn, vil oksecellene gi hormonforstyrrelser som gir ei kvige med [[Interseksualitet|interseksuelle]] trekk. Oksefosteret er stort sett upåvirket, men kan i enkelte tilfeller få noen mindre [[testikkel]]størelse.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Våbenø, A., Jørgensen, G.M. & Hjellestad, T.|tittel=Tvillingkalver, en mulighet for mer effektiv og miljøvennlig kjøttproduksjon|publikasjon=Norsk veterinærtidsskrift|utgivelsesår=2019|bind=131|nummer=8|side=14-21|url=https://www.vetnett.no/getfile.php/132340-1627889133/Dokumenter/NVT/NVT%20nr.%208%202019-web.pdf|besøksdato=2024-04-04}}</ref> Undersøkelser av [[kromosom]]er hos kviga vil gi en [[karyotype]] med både XX og XY-kombinasjon av [[kjønnskromosom]]er, et eksempel på mokro-[[Kimære (medisin)|kimærisme]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=In utero cell transfer between porcine littermates|publikasjon=Reproduction, Fertility and Development|dato=2011|bind=23|nummer=2|side=297|doi=10.1071/RD10165|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3915721/|besøksdato=2024-04-04|etternavn=McConico|fornavn=Andrea|medforfattere=Butters, K., Lien, K.; Knudsen, B., Wu, X., Platt, J.L. & Ogle, B.M.}}</ref> De vil alltid være sterile og vanligvis ha bygning og utseende som en oksekalv som er blitt kastrert ved fødselen. Bygningen er mer maskuline, og de vil bestige kyr. De er sterkere og mer villige til å være arbeidsdyr enn vanlige kviger.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Swett, W.W., Matthews, C.A. & Graves, R.R.|tittel=Early Recognition of the Freemartin Condition in Heifers Twinborn with Bulls|publikasjon=Journal of Agricultural Research|utgivelsesår=1940|bind=61|nummer=8|side=587–623|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-agricultural-research_1940-10-15_61_8/page/586/mode/2up|besøksdato=2024-04-04}}</ref> Utveksling av celler skjer også hos tvillinger av samme kjønn, men disse vil ikke påvirkes på samme måte.


Siden oksetvillinger er knyttet til graviditeter med to [[foster]]e er dette først og fremst kjent fra kvegraser som ofte får tvillinger.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Early Diagnostics of Freemartinism in Polish Holstein-Friesian Female Calves|publikasjon=Animals|dato=2019-11-14|bind=9|nummer=11|side=971|doi=10.3390/ani9110971|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6912765/|besøksdato=2024-04-04|etternavn=Kozubska-Sobocińska|fornavn=Anna|medforfattere=Smołucha, Grzegorz; Danielak-Czech, Barbara}}</ref> Fenomenet er stort sett kjent fra storfe, og vil vanligvis ikke forekomme hos andre [[pattedyr]].<ref name="Peek Divers">{{cite book | last=Peek | first=Simon | last2=Divers | first2=Thomas J. | title=Rebhun's Diseases of Dairy Cattle | publisher=Saunders | publication-place=St. Louis, Missouri | date=2017-04-01 | isbn=978-0-323-39055-2 | page=}}</ref> Enkelte tilfeller fra andre [[klovdyr]] er kjent, slik som [[sau]], [[geit]] og [[gris]].<ref>{{cite journal |author=Wilkes PR, Munro IB, Wijeratne WV |title=Studies on a sheep freemartin |journal=The Veterinary Record |volume=102 |issue=7 |pages=140–2 |date=februar 1978 |pmid=565559 |doi=10.1136/vr.102.7.140|s2cid=43776725 }}</ref><ref name="Youngquist"/><ref>{{cite journal |author=Ilbery PL, Williams D |title=Evidence of the freemartin condition in the goat |journal=Cytogenetics |volume=6 |issue=3 |pages=276–85 |year=1967 |pmid=6035567 |doi=10.1159/000129948}}</ref><ref name="Youngquist">{{cite book | last=Youngquist | first=Robert S. | last2=Threlfall | first2=Walter R. | title=Current Therapy in Large Animal Theriogenology | publisher=W B Saunders Company | publication-place=St Louis (Mo.) | date=2007 | isbn=978-0-7216-9323-1 | page=}}</ref><ref>{{cite journal |author=Bruere AN, Fielden ED, Hutchings H |title=XX-XY mosaicism in lymphocyte cultures from a pig with freemartin characteristics |journal=New Zealand Veterinary Journal |volume=16 |issue=3 |pages=31–8 |date=mars 1968 |pmid=5241942 |doi=10.1080/00480169.1968.33743}}</ref>
Siden oksetvillinger er knyttet til graviditeter med to [[foster]]e er dette først og fremst kjent fra kvegraser som ofte får tvillinger.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Early Diagnostics of Freemartinism in Polish Holstein-Friesian Female Calves|publikasjon=Animals|dato=2019-11-14|bind=9|nummer=11|side=971|doi=10.3390/ani9110971|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6912765/|besøksdato=2024-04-04|etternavn=Kozubska-Sobocińska|fornavn=Anna|medforfattere=Smołucha, Grzegorz; Danielak-Czech, Barbara}}</ref> Fenomenet er best kjent fra storfe, og vil vanligvis ikke forekomme hos andre [[pattedyr]].<ref name="Peek Divers">{{cite book | last=Peek | first=Simon | last2=Divers | first2=Thomas J. | title=Rebhun's Diseases of Dairy Cattle | publisher=Saunders | publication-place=St. Louis, Missouri | date=2017-04-01 | isbn=978-0-323-39055-2 | page=}}</ref> Enkelte tilfeller fra andre [[klovdyr]] er kjent, slik som [[sau]], [[geit]] og [[gris]].<ref>{{cite journal |author=Wilkes PR, Munro IB, Wijeratne WV |title=Studies on a sheep freemartin |journal=The Veterinary Record |volume=102 |issue=7 |pages=140–2 |date=februar 1978 |pmid=565559 |doi=10.1136/vr.102.7.140|s2cid=43776725 }}</ref><ref name="Youngquist"/><ref>{{cite journal |author=Ilbery PL, Williams D |title=Evidence of the freemartin condition in the goat |journal=Cytogenetics |volume=6 |issue=3 |pages=276–85 |year=1967 |pmid=6035567 |doi=10.1159/000129948}}</ref><ref name="Youngquist">{{cite book | last=Youngquist | first=Robert S. | last2=Threlfall | first2=Walter R. | title=Current Therapy in Large Animal Theriogenology | publisher=W B Saunders Company | publication-place=St Louis (Mo.) | date=2007 | isbn=978-0-7216-9323-1 | page=}}</ref><ref>{{cite journal |author=Bruere AN, Fielden ED, Hutchings H |title=XX-XY mosaicism in lymphocyte cultures from a pig with freemartin characteristics |journal=New Zealand Veterinary Journal |volume=16 |issue=3 |pages=31–8 |date=mars 1968 |pmid=5241942 |doi=10.1080/00480169.1968.33743}}</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==

Sideversjonen fra 8. apr. 2024 kl. 06:41

Portrett av en freemartin av John Hunter, 1837. De kraftige skuldrene og små jurene er typiske trekk.

En oksetvilling eller freemartin er ei kvige som har vært tvilling med en oksekalv og har hatt felles blodomløp under fosterutviklingen. På grunn av hormonpåvirkningen fra broren vil hun ikke ha funksjonelle eggstokker og være steril og ha bygning og adferd tilsvarende en kastrert okseklav.[1]

Mekanisme

Hos tvillinger hos storfe vil eggehinnen vokse sammen og gi felles blodomløp i 90% av tilfellene. Dette fører til at at celler flyter mellom fostrene, og bedde fødes med celler fra tvillingen. Dersom tvillingene er av hvert sitt kjønn, vil oksecellene gi hormonforstyrrelser som gir ei kvige med interseksuelle trekk. Oksefosteret er stort sett upåvirket, men kan i enkelte tilfeller få noen mindre testikkelstørelse.[2] Undersøkelser av kromosomer hos kviga vil gi en karyotype med både XX og XY-kombinasjon av kjønnskromosomer, et eksempel på mokro-kimærisme.[3] De vil alltid være sterile og vanligvis ha bygning og utseende som en oksekalv som er blitt kastrert ved fødselen. Bygningen er mer maskuline, og de vil bestige kyr. De er sterkere og mer villige til å være arbeidsdyr enn vanlige kviger.[4] Utveksling av celler skjer også hos tvillinger av samme kjønn, men disse vil ikke påvirkes på samme måte.

Siden oksetvillinger er knyttet til graviditeter med to fostere er dette først og fremst kjent fra kvegraser som ofte får tvillinger.[5] Fenomenet er best kjent fra storfe, og vil vanligvis ikke forekomme hos andre pattedyr.[6] Enkelte tilfeller fra andre klovdyr er kjent, slik som sau, geit og gris.[7][8][9][8][10]

Referanser

  1. ^ Padula, A.M. (2005-06). «The freemartin syndrome: an update». Animal Reproduction Science. 87 (1-2): 93–109. doi:10.1016/j.anireprosci.2004.09.008. Besøkt 4. april 2024.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  2. ^ Våbenø, A., Jørgensen, G.M. & Hjellestad, T. (2019). «Tvillingkalver, en mulighet for mer effektiv og miljøvennlig kjøttproduksjon» (PDF). Norsk veterinærtidsskrift. 131 (8): 14-21. Besøkt 4. april 2024. 
  3. ^ McConico, Andrea (2011). «In utero cell transfer between porcine littermates». Reproduction, Fertility and Development. 23 (2): 297. doi:10.1071/RD10165. Besøkt 4. april 2024. 
  4. ^ Swett, W.W., Matthews, C.A. & Graves, R.R. (1940). «Early Recognition of the Freemartin Condition in Heifers Twinborn with Bulls». Journal of Agricultural Research. 61 (8): 587–623. Besøkt 4. april 2024. 
  5. ^ Kozubska-Sobocińska, Anna (14. november 2019). «Early Diagnostics of Freemartinism in Polish Holstein-Friesian Female Calves». Animals. 9 (11): 971. doi:10.3390/ani9110971. Besøkt 4. april 2024. 
  6. ^ Peek, Simon; Divers, Thomas J. (1. april 2017). Rebhun's Diseases of Dairy Cattle. St. Louis, Missouri: Saunders. ISBN 978-0-323-39055-2. 
  7. ^ Wilkes PR, Munro IB, Wijeratne WV (februar 1978). «Studies on a sheep freemartin». The Veterinary Record. 102 (7): 140–2. PMID 565559. doi:10.1136/vr.102.7.140. 
  8. ^ a b Youngquist, Robert S.; Threlfall, Walter R. (2007). Current Therapy in Large Animal Theriogenology. St Louis (Mo.): W B Saunders Company. ISBN 978-0-7216-9323-1. 
  9. ^ Ilbery PL, Williams D (1967). «Evidence of the freemartin condition in the goat». Cytogenetics. 6 (3): 276–85. PMID 6035567. doi:10.1159/000129948. 
  10. ^ Bruere AN, Fielden ED, Hutchings H (mars 1968). «XX-XY mosaicism in lymphocyte cultures from a pig with freemartin characteristics». New Zealand Veterinary Journal. 16 (3): 31–8. PMID 5241942. doi:10.1080/00480169.1968.33743. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Oksetvilling&oldid=24382850»