Hopp til innhold

DEFCON: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Emiliedt (diskusjon | bidrag)
1 redigering
Lenkeforslagsfunksjonen: 3 lenker lagt til.
Znuddel (diskusjon | bidrag)
Administratorer
25 381 redigeringer
Småfiks
 
Linje 1: Linje 1:
{{språkvask}}
[[Fil:Dc all five.svg|miniatyr|150px|De fem DEFCON-beredskapsnivåene fra minste beredskap (DEFCON 5) til maksimalt beredskap (DEFCON 1)]]
[[Fil:Dc all five.svg|miniatyr|150px|De fem DEFCON-beredskapsnivåene fra minste beredskap (DEFCON 5) til maksimalt beredskap (DEFCON 1)]]
'''DEFense readiness CONdition (DEFCON)''' er et system for nivået på forsvarsberedskap som blir brukt av USAs militære.
'''DEFense readiness CONdition (DEFCON)''' er et system for nivået på forsvarsberedskap som blir brukt av [[USAs forsvar]].


DEFCON-systemet ble utviklet av USAs militære ledelse (''Joints Chiefs of Staff'') og Unified Combatant Command.<ref name="sagan">{{Cite journal|last=Sagan|first=Scott D.|dato=Sommer 1985|title=Nuclear Alerts and Crisis Management|url=http://muse.jhu.edu/login?auth=0&type=summary&url=%2Fjournals%2Finternational_security%2Fv009%2F9.4.sagan.pdf|via=[[Project MUSE]]|journal=International Security|volume=9|issue=4|pages=99–139|doi=10.2307/2538543|jstor=2538543|s2cid=154595250|access-dato=2013-05-04|archive-dato=2016-03-04|archive-url=https://web.archive.org/web/20160304041305/http://muse.jhu.edu/login?auth=0&type=summary&url=%2Fjournals%2Finternational_security%2Fv009%2F9.4.sagan.pdf|url-status=live}}</ref> Det foreskriver fem graderte beredskapsnivåer (eller beredskapstilstander) for det amerikanske forsvaret. Det øker i alvorlighetsgrad fra DEFCON 5 (minst alvorlig) til DEFCON 1 (mest alvorlig) for å matche varierende militære situasjoner, med DEFCON 1 som signaliserer det forestående utbruddet av [[atomkrig]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.military.com/military-life/defcon-levels.html|tittel=DEFCON Levels|besøksdato=2024-02-09|dato=2023-01-24|fornavn=Tiffini|etternavn=Theisen|språk=en|verk=Military.com}}</ref>
DEFCON-systemet ble utviklet av USAs militære ledelse (''Joints Chiefs of Staff'') og '''(UCC)'''. Systemet har fem beredskapsnivåer for det amerikanske militæret, fra minste (DEFCON 5) til maksimalt beredskap (DEFCON 1).

== Definisjon ==
DEFCON-nivået kontrolleres primært av [[USAs president]] og den [[USAs forsvarsminister|amerikanske forsvarsministeren]] gjennom [[USAs forsvarssjef|forsvarssjefen]] og forsvarsgrensjefene; hvert nivå definerer spesifikke sikkerhets-, aktiverings- og responsscenarier for det aktuelle personellet.


== Beredskapsnivåer ==
== Beredskapsnivåer ==
Forsvarsberedskapsforholdene varierer mellom mange kommandoer og har endret seg over tid,<ref name="sagan" /> og USAs forsvarsdepartement bruker øvelsesbegreper når de refererer til DEFCON-nivåene under øvelser.<ref name=":0" /><ref name="eap-jcs">{{cite web|url=http://www.dod.mil/pubs/foi/operation_and_plans/NuclearChemicalBiologicalMatters/322.pdf|title=Emergency Action Procedures of the Joint Chiefs of Staff, Volume I - General|website=US DoD FOIA Reading Room|dato=April 24, 1981|pages=4–7|url-status=dead|archive-url=https://web.archive.org/web/20140113025006/http://www.dod.mil/pubs/foi/operation_and_plans/NuclearChemicalBiologicalMatters/322.pdf|archive-dato=13. januar 2014}}</ref> Dette for å utelukke muligheten for å forveksle øvelseskommandoer med faktiske operative kommandoer.<ref name=":0" />
DEFCON har 5 beredskapsnivåer for '''USA''' (United States Army), '''USAF''' ([[United States Air Force]]) og '''USN''' ([[United States Navy]]). Beredskapsnivåene kan variere for hvor styrkene er plassert, men DEFCON-nivåene gjelder for det meste alle amerikanske og allierte styrker verden rundt. Hvert DEFCON-nivå har sitt eget treningsnavn som brukes under øvelser i USA og andre allierte land.


{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
Linje 14: Linje 16:
!Beredskap
!Beredskap
|-
|-
| style="text-align: center; background-color:#ffffff" | '''DEFCON 1'''
|DEFCON 1
|''COCKED PISTOL''
| style="white-space:nowrap"|COCKED PISTOL
|Maksimal beredskap. skjer når det er fullskala krig
|Maksimal beredskap. skjer når det er fullskala krig
|Evakuering av sivile. Atomkrig er nært forestående
|Evakuering av sivile. Atomkrig er nært forestående
|-
|-
| style="text-align: center; background-color:#ff7373" | '''DEFCON 2'''
|DEFCON 2
|''FAST PACE''
| style="white-space:nowrap"| FAST PACE
|Hæren holder seg like under maksimal beredskap og skal være klar til å angripe.
|Hæren holder seg like under maksimal beredskap og skal være klar til å angripe.
|Hæren skal være mobilisert innen 6 timer
|Hæren skal være mobilisert innen 6 timer
|-
|-
| style="text-align: center; background-color:#fdff73" | '''DEFCON 3'''
|DEFCON 3
|''ROUND HOUSE''
| style="white-space:nowrap"| ROUND HOUSE
|Luftforsvar og sjøforsvar får høyere beredskap enn hæren. Risiko for krig. Unntakstilstand.
|Luftforsvar og sjøforsvar får høyere beredskap enn hæren. Risiko for krig. Unntakstilstand.
|USAF blir mobilisert innen 15 minutter
|USAF blir mobilisert innen 15 minutter
|-
|-
| style="text-align: center; background-color:#00d199" | '''DEFCON 4'''
|DEFCON 4
|''DOUBLE TAKE''
| style="white-space:nowrap"| DOUBLE TAKE
|Høyere beredskap, mer patruljering av kystlinjer, grenser og militærbaser
|Høyere beredskap, mer patruljering av kystlinjer, grenser og militærbaser
|Høyere enn normalt beredskap
|Høyere enn normalt beredskap
|-
|-
| style="text-align: center; background-color:#008dff" | '''DEFCON 5'''
|DEFCON 5
|''FADE OUT''
| style="white-space:nowrap"| FADE OUT
|Normal beredskap med mindre sikkerhet og patruljering. Typisk i fredstid
|Normal beredskap med mindre sikkerhet og patruljering. Typisk i fredstid
|Normal beredskap. Fredstid
|Normal beredskap. Fredstid
Linje 44: Linje 46:
Etter at NORAD ble grunnlagt, brukte den militære kommandoen vanlige nivåer som minimalt, middels og maksimalt med åtte beredskapsnivåer. F.eks, det maksimale nivået hadde 2 beredskaper kalt: "Air Defense Readiness" og "Air Defense Emergency". I oktober 1959 informerte JCS NORAD at Canada og USA hadde inngått en avtale om å sette beredskaper til styrkene til NORAD høyere opp hvis det blir internasjonal spenning. Etter at avtalen ble iverksatt, presenterte JCS et nytt beredskapsnivå med "DEFensive readiness CONditions" (DEFCON). Det nye DEFCON-systemet hadde Alpha Bravo Charlie Delta for DEFCON 3 og 4. Også et ekstra nødsituasjons nivå høyere enn DEFCON 1 med to beredskapsnivå "Air Defense Readiness" og "Air Defense Emergency" med treningsnivå for øvelser kalt ''Hot box'' og ''Big nose.'' -->
Etter at NORAD ble grunnlagt, brukte den militære kommandoen vanlige nivåer som minimalt, middels og maksimalt med åtte beredskapsnivåer. F.eks, det maksimale nivået hadde 2 beredskaper kalt: "Air Defense Readiness" og "Air Defense Emergency". I oktober 1959 informerte JCS NORAD at Canada og USA hadde inngått en avtale om å sette beredskaper til styrkene til NORAD høyere opp hvis det blir internasjonal spenning. Etter at avtalen ble iverksatt, presenterte JCS et nytt beredskapsnivå med "DEFensive readiness CONditions" (DEFCON). Det nye DEFCON-systemet hadde Alpha Bravo Charlie Delta for DEFCON 3 og 4. Også et ekstra nødsituasjons nivå høyere enn DEFCON 1 med to beredskapsnivå "Air Defense Readiness" og "Air Defense Emergency" med treningsnivå for øvelser kalt ''Hot box'' og ''Big nose.'' -->


⚫
=== DEFCON 3 og 2 ===
Under Cubakrisen i oktober 1962 da Sovjetunionen plasserte MRBM- og IRBM-atomvåpen på Cuba, satte president John. F Kennedy det amerikanske militæret verden rundt til DEFCON 3.


⚫
=== Kjente nivåer ===
24. oktober ble [[Strategic Air Command]] (SAC) satt til DEFCON 2 mens resten av det amerikanske militæret ble på DEFCON 3. SAC forble på DEFCON 2 frem til november.
Under [[Cubakrisen]] i oktober 1962 ble DEFCON satt til 3, mens [[Strategic Air Command]] (SAC) ble satt til DEFCON 2.


⚫
Under [[Gulfkrigen]] i 1991 ble USAs militære styrker satt til DEFCON 3.
=== 11. september og Gulfkrigen ===
⚫
Under Gulfkrigen i 1991 under operasjon "desert storm" ble USAs militære styrker satt til DEFCON 3


Under angrepene 11. september 2001 ble USAs militære styrker satt til DEFCON 3 av forsvarsministeren og ble beordret om å være klar til å gå til DEFCON 2 om nødvendig.
Unde[[Terrorangrepene 11. september 2001|r terrorangrepene 11. september 2001]] ble DEFCON satt til 3 av forsvarsministeren og ble beordret om å være klar til å gå til DEFCON 2 om nødvendig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.smithsonianmag.com/air-space-magazine/go-defcon-3-180949493/|tittel=Go To DEFCON 3|besøksdato=2024-02-09|fornavn=Smithsonian|etternavn=Magazine|fornavn2=James R.|etternavn2=Chiles|språk=en|verk=Smithsonian Magazine}}</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==

Siste sideversjon per 9. feb. 2024 kl. 10:07

De fem DEFCON-beredskapsnivåene fra minste beredskap (DEFCON 5) til maksimalt beredskap (DEFCON 1)

DEFense readiness CONdition (DEFCON) er et system for nivået på forsvarsberedskap som blir brukt av USAs forsvar.

DEFCON-systemet ble utviklet av USAs militære ledelse (Joints Chiefs of Staff) og Unified Combatant Command.[1] Det foreskriver fem graderte beredskapsnivåer (eller beredskapstilstander) for det amerikanske forsvaret. Det øker i alvorlighetsgrad fra DEFCON 5 (minst alvorlig) til DEFCON 1 (mest alvorlig) for å matche varierende militære situasjoner, med DEFCON 1 som signaliserer det forestående utbruddet av atomkrig.[2]

Definisjon

[rediger | rediger kilde]

DEFCON-nivået kontrolleres primært av USAs president og den amerikanske forsvarsministeren gjennom forsvarssjefen og forsvarsgrensjefene; hvert nivå definerer spesifikke sikkerhets-, aktiverings- og responsscenarier for det aktuelle personellet.

Beredskapsnivåer

[rediger | rediger kilde]

Forsvarsberedskapsforholdene varierer mellom mange kommandoer og har endret seg over tid,[1] og USAs forsvarsdepartement bruker øvelsesbegreper når de refererer til DEFCON-nivåene under øvelser.[2][3] Dette for å utelukke muligheten for å forveksle øvelseskommandoer med faktiske operative kommandoer.[2]

Beredskapsnivå Øvingsnavn Beskrivelse Beredskap
DEFCON 1 COCKED PISTOL Maksimal beredskap. skjer når det er fullskala krig Evakuering av sivile. Atomkrig er nært forestående
DEFCON 2 FAST PACE Hæren holder seg like under maksimal beredskap og skal være klar til å angripe. Hæren skal være mobilisert innen 6 timer
DEFCON 3 ROUND HOUSE Luftforsvar og sjøforsvar får høyere beredskap enn hæren. Risiko for krig. Unntakstilstand. USAF blir mobilisert innen 15 minutter
DEFCON 4 DOUBLE TAKE Høyere beredskap, mer patruljering av kystlinjer, grenser og militærbaser Høyere enn normalt beredskap
DEFCON 5 FADE OUT Normal beredskap med mindre sikkerhet og patruljering. Typisk i fredstid Normal beredskap. Fredstid


Kjente nivåer

[rediger | rediger kilde]

Under Cubakrisen i oktober 1962 ble DEFCON satt til 3, mens Strategic Air Command (SAC) ble satt til DEFCON 2.

Under Gulfkrigen i 1991 ble USAs militære styrker satt til DEFCON 3.

Under terrorangrepene 11. september 2001 ble DEFCON satt til 3 av forsvarsministeren og ble beordret om å være klar til å gå til DEFCON 2 om nødvendig.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Sagan, Scott D. «Nuclear Alerts and Crisis Management» (PDF). International Security. 9 (4): 99–139. JSTOR 2538543. doi:10.2307/2538543 – via Project MUSE. 
  2. ^ a b c Theisen, Tiffini (24. januar 2023). «DEFCON Levels». Military.com (engelsk). Besøkt 9. februar 2024. 
  3. ^ «Emergency Action Procedures of the Joint Chiefs of Staff, Volume I - General» (PDF). US DoD FOIA Reading Room. s. 4–7. Arkivert fra originalen (PDF) . 
  4. ^ Magazine, Smithsonian; Chiles, James R. «Go To DEFCON 3». Smithsonian Magazine (engelsk). Besøkt 9. februar 2024. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=DEFCON&oldid=24252000»