Lærer: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til

På linje

Sideversjonen fra 22. mar. 2022 kl. 12:48

Lærer kommer fra det nederlandske ordet løver. De er onde dyr som kaster seg over dumme barn, man skulle derfor tro at disse dyrene ville like smarte barn, men det er bevist å skulle være feil. En gruppe på 20 barn ble sendt inn til en lærer for å "lære". Disse barna gikk nå under navnet "studenter" og fikk plutselig veldig dårlig råd, de fikk også utrolig lyst på ferdig nudler (også kjent som Ramen, nasjonal maten til Kina). De skulle vise seg å overleve lengre enn forventet før læreren startet å vise tegn til "læring", læring er det germanske navnet før saktegående tortur aktig død-prosses., og skulle vise seg å være et veldig passende navn. Studentene måtte nå ha det læreren omtalte som "tester/prøver om noe de ikke hadde lært. Det å ødelegge barn og gjøre dem til studenter var en stolthet for lærere og de ble faktisk betalt for å gjøre det i fortiden. Etter at testene endelig var ferdig, og studentene trodde de kunne slappe av kom tentamenene og eksamenene. Disse skulle være enden for studentene. De dummeste av barna hadde allerede "sluttet", de "smarteste" ble druknet i et flytende middel som er kjent for å kvele studenter, lekser. De siste som var igjen, de "middelmådige" skulle ikke vare lenge de heller, da testene startet var det 5 studenter igjen, da de sluttet var det bare 1 igjen. Forsøket viste seg å ha feilet for denne studenten hadde nå et ønske om å bli lærer.

Ikke prøv å komme nær en lærer, de vil kaste fakta på deg (eller crocs). Uansett om læreren sier at du ikke kommer noe sted i livet uten dem så må du huske at du kommer lengre uten dem, som for eksempel til USA. Lærere er noen av de farligste dyrene i verden, men blir for det meste ikke jaktet å grunnet det at man ikke har noe bruk for legemet deres etter at de er blitt skutt.

@@ Linje 2: / Linje 2: @@
 [[Fil:Classroom at a seconday school in Pendembu Sierra Leone.jpg|mini|En lærer i et klasserom i [[Sierra Leone]]]]
+Lærer kommer fra det nederlandske ordet løver. De er onde dyr som kaster seg over dumme barn, man skulle derfor tro at disse dyrene ville like smarte barn, men det er bevist å skulle være feil. En gruppe på 20 barn ble sendt inn til en lærer for å "lære". Disse barna gikk nå under navnet "studenter" og fikk plutselig veldig dårlig råd, de fikk også utrolig lyst på ferdig nudler (også kjent som Ramen, nasjonal maten til Kina). De skulle vise seg å overleve lengre enn forventet før læreren startet å vise tegn til "læring", læring er det germanske navnet før saktegående tortur aktig død-prosses., og skulle vise seg å være et veldig passende navn. Studentene måtte nå ha det læreren omtalte som "tester/prøver om noe de ikke hadde lært. Det å ødelegge barn og gjøre dem til studenter var en stolthet for lærere og de ble faktisk betalt for å gjøre det i fortiden. Etter at testene endelig var ferdig, og studentene trodde de kunne slappe av kom tentamenene og eksamenene. Disse skulle være enden for studentene. De dummeste av barna hadde allerede "sluttet", de "smarteste" ble druknet i et flytende middel som er kjent for å kvele studenter, lekser. De siste som var igjen, de "middelmådige" skulle ikke vare lenge de heller, da testene startet var det 5 studenter igjen, da de sluttet var det bare 1 igjen. Forsøket viste seg å ha feilet for denne studenten hadde nå et ønske om å bli lærer.
-En '''lærer''' er en person som har faglig og [[pedagog]]isk [[utdannelse]], og som arbeider med å [[undervisning|undervise]] barn, unge og voksne i en [[skole]] eller en annen [[utdannelsesinstitusjon]].
+Ikke prøv å komme nær en lærer, de vil kaste fakta på deg (eller crocs). Uansett om læreren sier at du ikke kommer noe sted i livet uten dem så må du huske at du kommer lengre uten dem, som for eksempel til USA. Lærere er noen av de farligste dyrene i verden, men blir for det meste ikke jaktet å grunnet det at man ikke har noe bruk for legemet deres etter at de er blitt skutt.{{Autoritetsdata}}
-== Lærerens betydning ==
-Ifølge professor i samfunnsøkonomi [[Mari Rege]], viser forskning at læreren har mye å si for elevenes utvikling. Mens mange lærere gir eleven god støtte og bidrar til å løfte de, både faglig og emosjonelt, er det noen lærere som mislykkes med elevene og klassene, år etter år. I en kronikk i avisen ''[[Dagens Næringsliv]]'' omtaler Rege hvilken lærer en elev får som «et lotteri på ramme alvor».<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/fredagskronikken/skole/utdannelse/grunnskole/kronikk-lotteri-pa-ramme-alvor-i-norsk-skole/2-1-1053662|tittel=Lotteri på ramme alvor i norsk skole|besøksdato=20. august 2021|forfattere=Mari Rege|dato=20. august 2021|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=Det er stor forskjell i hvor godt lærere lykkes med å løfte elevene, selv blant lærere som jobber på samme skole, viser studiene. Og dette gjelder ikke bare elevenes faglige ferdigheter – det er også stor forskjell i hvor mye lærerne bidrar til elevenes sosiale og emosjonelle utvikling. Disse lærerbidragsindikatorene er stabile over tid. Noen lærere lykkes med å løfte elevenes læring år etter år, med stadig nye elevgrupper, mens andre mislykkes år etter år.}}</ref>
-{{sitat|Noen lærere lykkes med å løfte elevenes læring år etter år, med stadig nye elevgrupper, mens andre mislykkes år etter år.|Professor Mari Rege, i kronikken 'Lotteri på ramme alvor i norsk skole', ''Dagens Næringsliv'', 20. august 2021}}
-==Lærere i Norge==
-{{se også|Lærerhøyskole}}
-I Norge brukes begrepet ''lærer'' alene historisk mest om personer som underviser på [[grunnskole]]nivå (og grunnskolens forløpere). Personer som underviste i den høyere skolen ([[latinskole]], [[gymnasium]], [[videregående skole]]) og som hadde embedseksamen eller tilsvarende utdannelse ble kalt [[lektor]]er eller [[overlærer]]e. [[Adjunkt]]er inntok en mellomstilling, som universitetsutdannede lærere uten embedseksamen. Tradisjonelt blir det skilt skarpt mellom universitetsutdannede pedagoger i den høyere skolen og personer med ''lærerutdannelse'' som underviser i grunnskolen.
-''Lærer'' i seg selv er ikke noen tittel, men en uformell betegnelse som i dag kan brukes om ulike stillingsgrupper:
-* [[Barnehagelærer]]: lærer for barn fra 0 til 6 år (opp til 10 år med tilleggsutdannelse).  I dag minimum 3 års utdanning.
-* [[Allmennlærer]]: lærer for [[grunnskole]]n (1. til 10. klasse) med 4 års utdanning. Nå delt i ''grunnskolelærer for 1.-7. trinn'' og ''grunnskolelærer for 5.-10. trinn''. Den historiske videreføring av folkeskolelærer-stillingen, som innebar utdannelse fra ''lærerskole'', senere ''lærerhøyskole''.
-* [[Adjunkt]]: tradisjonelt en lærer i de høyere klassetrinnene med [[universitet]]sutdannelse av et visst omfang, men lavere enn embedseksamen som kreves for lektorstilling. I dag kreves [[cand.mag.]]-grad eller [[bachelor]] med [[praktisk-pedagogisk utdanning]] (PPU), 4-5 års utdanning.
-* [[Lektor]]: en lærer med [[embedseksamen]], med spesialisering gjennom [[hovedfag]] eller [[mastergrad]]. En lektor med PPU er [[lektor med opprykk]]. Omfanget på utdannelsen varierer fra 5 til 7 års utdanning (tidligere minst 6 år). Det er tradisjonelt samme kompetansenivå som kreves for [[universitetslektor]]stilling.
-* [[Rektor]]: skoleleder, som er en funksjon og ikke et bestemt kompetansenivå eller stilling, og der innhaverens kompetanse av avhengig av hva slags institusjon det gjelder (grunnskole, gymnas/videregående skole, universitet osv.)
-Utdanningskravene for plassering i disse stillingene fantes tidligere i lov av 8/6 1973 om lærerutdanning som nå er opphevet. I dag er kravene gjenstand for forhandling mellom fagforeningene og kommunene og nedfelt i [[tariffavtale]]ne.<ref>{{Kilde www |url= http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20030131-0090.html |tittel= Forskrift om overføring av forhandlingsansvaret for undervisningspersonale til kommuner og fylkeskommuner. |besøksdato= 2008-09-13 |forfatter= Lovdata}}</ref><ref>{{Kilde www |url= http://www.akademikerne.no/default.asp?FILE=items/221/136/18634_HTA_KS_08_09_10.pdf |tittel= Hovedtariffavtalen Tariffperioden 01.05.2008–30.04.2010 (s.92) |besøksdato= 2008-09-13 |forfatter= KS }}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Ellers er kravene til fordypning i fag og pedagogikk for å bli tilsatt i skolen gitt av [[Kunnskapsdepartementet]] i forskrift.<ref>{{Kilde www |url= http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-041.html |tittel= Krav til kompetanse ved tilsetjing i undervisningsstilling  |besøksdato= 2008-09-13 |forfatter= Lovdata}}</ref> Normalt kreves det et halvt års fordypning (30 [[studiepoeng]] (sp)) for å undervise i et fag på grunnskolen og et helt års fordypning i faget (60 sp) for å undervise på videregående nivå. Fra 2009 er kravet for undervisning i matematikk, norsk og engelsk på ungdomstrinnet også blitt 60 sp fordypning.<ref>{{Kilde www |url= http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2008/skjerper-kravene-til-larernes-kompetanse.html?id=503088
- |tittel= Strengere kompetansekrav til lærere i grunnskolen |besøksdato= 2008-09-13 |forfatter= KD}}</ref>
-=== Utviklingen av lærerrollen i Norge ===
-Den norske skolen har gjennomgått ulike faser siden etableringen av allmueskolen i midten av det [[19. århundre]]. Lærerrollen har også gjennomgått store forvandlinger i denne tiden. Da folkeopplysningsskolen, eller [[folkeskolen]], tok form i siste halvdel av 1800-tallet kunne en typisk lærer passe til denne beskrivelsen: «''Læraren hadde høge hugmål, og var engasjert i fråhaldssak, målsak, norskdom og kristendom. Han levde med folket i glede og sorg, og han var kyrkjesongar, og forsongar ved gravferder og slikt. På 17de mai var han sjølvskriven talar. Det var han som hadde lengste maisløyfa i jakkeslaget, og dette vart oppfatta som han var den som stod på høgast nivå i kunnskap og nasjonalkjensle''»<ref>[[Rune Slagstad|Slagstad, Rune]]. ''De nasjonale strateger'' Pax, Oslo (1998)</ref>
-Etter den andre verdenskrigen var det «stor lærermangel» blant annet i Norge, og en ordning med ufaglærte som kaltes [[erstatningslærer]], oppsto.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Åshild Thune|tittel=Erstatningslærer|avis=Klassekampen|side=36|dato=24. februar 2016 }}</ref>
-Disse var «ofte ungdom rett fra [[gymnas]]et og arbeidsledige med en viss utdannelsesbakgrunn i forskjellige fag».<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Åshild Thune|tittel=Erstatningslærer|avis=Klassekampen|side=36|dato=24. februar 2016 }}</ref>
-==Referanser==
-<references/>
-== Litteratur ==
-* Olav Rovde ''Lærarane'' kapittel 12 i ''[[Profesjonshistorier]]'' Pax 2014 ISBN 9788253037523
-== Eksterne lenker ==
-* Utdanning.no sin [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/laerer yrkesbeskrivelse av lærer]
-* Utdanning.no sin [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/allmennlaerer yrkesbeskrivelse av allmennlærer] {{Wayback|url=http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/allmennlaerer |date=20090608084929 }}
-* [https://www.utdanningsforbundet.no Nettstedet til Utdanningsforbundet]
-* [https://skoleneslandsforbund.no Nettstedet til Skolenes Landsforbund]
-* [https://delta.no/yrke/laerernes-yrkesforbund/ Nettstedet til Lærernes Yrkesforbund]
-* [https://www.norsklektorlag.no Nettstedet til Norsk Lektorlag]
-* [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1233-lereren-som-hyrde.html Læreren som hyrde], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
-{{Autoritetsdata}}
 [[Kategori:Undervisningsyrker]]