P-sprøyte

P-sprøyten er et prevensjonsmiddel i injeksjonsform.

Egenskaper

Foreløpig er p-sprøyten bare tilgjengelig for kvinner i form av preparatet Depo-Provera som inneholder progestinet medroksyprogesteron. Siden det er et rent progestinpreparat (ikke østrogen) er effekten og bivirkningene omtrent som for minipille, men det er et langt sikrere prevensjonsmiddel med en Pearl index på 0,3. Sprøyten settes intramuskulært av lege eller på en helsestasjon. P-sprøyte kommer inn under bidragsordningen for hormonelle prevensjonsmidler til kvinner mellom 16 og 20 år.

P-sprøyte til dyr har vært i bruk i Norge siden slutten av 1960-tallet.

Fordeler og ulemper

P-sprøyten er velegnet for personer som ikke kan bruke prevensjonsmidler som inneholder østrogen, eller for personer som ikke ønsker eller har problemer med å huske å ta p-pille hver dag. Siden det dreier seg om en injeksjon, er den fremste ulempen at man ikke kan avbryte behandlingen raskt dersom bivirkninger inntrer. For å se om bivirkninger kan bli problematisk, kan det ofte være en fordel å ta et preparat i tablettform som inneholder progestin (minipille) en periode før den første injeksjonen.

Uregelmessige menstruasjonsblødninger er den vanligste bivirkningen, men ofte forsvinner menstruasjonen fullstendig etter en tid. Det er vist at medroksyprogesteron gir lavere bentetthet, og det er derfor mistanke om at p-sprøyten kan gi benskjørhet. En har imidlertid ikke klart å påvise økt forekomst av benskjørhet hos p-sprøytebrukere.

P-sprøyten må tas hver tredje måned for å være effektiv, men dersom man ønsker å bli gravid etter bruk av p-sprøyte, kan man regne med at det går 4 til 31 måneder (gjennomsnittlig 10 måneder) etter siste sprøyte, før eggløsningen kommer igang igjen og graviditet kan inntreffe.

Det pågår omfattende forskning for å utvikle p-sprøyte for menn, men dette ligger noe frem i tid. Depo-Provera blir i enkelte land benyttet til kjemisk kastrasjon av mannlige seksualforbrytere.

Historisk

P-sprøyten ble utviklet i USA på 1960-tallet. Depo-Provera ble først utviklet som en behandling mot livmorhalskreft.

Depo-Provera ble tilgjengelig i Norge i 1964. Preparatet ble i mange år hovedsaklig brukt av rusmisbrukere og psykisk utviklingshemmede. Friske kvinner ble frarådet å bruke preparatet grunnet blødningsforstyrrelser som bivirkning samt at flere studier viste økning i risiko for livmorhalskreft ved bruk av p-sprøyte. Depo-Provera er blitt brukt som behandling mot endometriose.

P-sprøyte var lenge forbudt i USA og Storbritannia grunnet den forhøyede risikoen for livmorhalskreft. Depo-Provera var derimot i utstrakt bruk i u-land, og hyppig brukt i Maos Kina. I 1982 var Depo-Provera i bruk i ca. 80 land, av dem 72 u-land. I 1980 ble det varslet om tvangslignende bruk av Depo-Provera på kambodsjanske flyktninger i Thailand. Selskapet bak Depo-Provera, Upjohn, har innrømmet at de mellom 1971 og 1976 betalte 4 millioner dollar i bestikkelser til embedsmenn i utenlandske regjeringer og sykehus, og i den samme perioden økte salget av Depo-Provera dramatisk.

Depo-Provera ble i Sverige godkjent (med visse restriksjoner) som prevensjonsmiddel etter mange års debatt i 1981.

Eksterne lenker

• Felleskatalogtekst Depo-Provera.