Hopp til innhold

Svartedauden: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
m Tilbakestilte endring av 85.19.187.26 (bidrag) til siste versjon av Geanixx
Tagg: Tilbakestilling
Tømmer siden
Tagger: Tømming Manuell tilbakestilling Tilbakestilt
Linje 1: Linje 1:
[[File:1346-1353 spread of the Black Death in Europe map.svg|thumb|Utbredelsen av svartedauden i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika (1346–1353).]]
[[Fil:Theodor Kittelsen - Pesta i trappen, 1896 (Pesta on the Stairs).jpg|thumb|«[[Pesta]] i trappa», tegning av [[Theodor Kittelsen]] 1894-95, utgitt i boka og billedserien «Svartedauen» 1900]]
'''Svartedauden''', '''den sorte død''' eller '''den store mannedauden''' var en antatt [[pest|byllepest]] som rammet Europa i perioden 1347–1351. Det er en av de verste [[pandemi]]ene i historien. Pesten skal ha hatt sin opprinnelse i [[Asia]].

Svartedauden antas å ha fått navnet sitt etter fargen på kroppen til mange av de pestdøde, men er også kalt for «den store manndauden» i Norge. Minst en tredjedel av befolkningen i Norge, og kanskje så mye som 60 prosent av befolkningen i Europa døde, dvs. 50 av 80 millioner.{{Tr}} På verdensbasis regner man med at mellom 75-200 millioner mennesker omkom i [[pandemi]]en.{{Tr}} I Norge anslås folketallet i 1500 til 200.000 mennesker, mot 500.000 før Svartedauden.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=svartedauden|url=http://snl.no/svartedauden|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-09-09|besøksdato=2020-09-13|språk=nb|fornavn=Ole Georg|etternavn=Moseng}}</ref>

== Pestens opphav og tidlige spredning ==
[[Pest]] er en sykdom hos [[gnagere]] som kan overleve i natur der det er så mange gnagere at de ikke blir utryddet av en slik sykdom. Et slikt område kalles et pestreservoar. Den hadde sin opprinnelse i bakterien ''[[Yersinia pestis]]'' spredt av lopper. ''Yersinia pestis'' kan ha vært [[enzootisk]] (alminnelig forekommende) i loppepopulasjoner opprinnelig båret av [[gnagere]], som [[murmeldyr]], og det er blitt foreslått at det begynte enten i [[Kina]], [[Sentral-Asia]], Vest-Asia, Nord-India eller Uganda.<ref>{{Harvnb|Ziegler|1998|p=25}}</ref>

I Kina medførte de mongolske erobringer på 1200-tallet at både jordbruk og handel fikk en knekk. På begynnelsen av 1300-tallet tok handelen seg opp igjen, og det mongolske storrike medførte større trafikk av handelsvarer langs [[Silkeveien]]. I 1330-årene, og nærmere historisk daterbart til 1331 og fremover, førte en rekke naturkatastrofer og sykdomsutbrudd til hungersnød i [[Yuandynastiet]]s Kina, og snart etter kunne man antagelig tale om dødbringende pest.<ref>The Cambridge History of China: Alien regimes and border states, 907–1368, s. 585</ref> Pestens herjinger i Kina og Sentral-Asia på 1300-tallet kan ha kostet rundt 25&nbsp;millioner mennesker livet allerede før svartedauden gjorde sin debut i [[Konstantinopel]] i 1347).<ref>{{Cite book| first = George C. | last = Kohn | title = Encyclopedia of plague and pestilence: from ancient times to the present | url = http://books.google.com/books?id=tzRwRmb09rgC&pg=PA31&dq#v=onepage&q=&f=false | publisher = Infobase Publishing | year = 2008 | page = 31 | isbn = 0-8160-6935-2}}</ref>

I oktober 2010 mente medisinergenetikere å kunne slå fast at ''alle'' de tre store historiske utbrudd av pesten (i tillegg til svartedauden [[Den justinianske pesten|den tidligere justinianske pest]] på 500-600-tallet og den senere pesten i Kina og India på 1890-tallet) kan ha hatt sitt utspring i Kina.<ref name="china">{{Cite news|author=[[Nicholas Wade]] |title=Europe’s Plagues Came From China, Study Finds |url=http://www.nytimes.com/2010/11/01/health/01plague.html |work=[[The New York Times]] |date=31. oktober 2010 |accessdate=1. november 2010 }}</ref> Kina-hypotesen står sterkest, og av de to foreslåtte opprinnelsesområder står området i det som i dag er nordvestre [[Indre Mongolia]] vesentlig svakere enn de tropiske fjellområder langs dagens grense mellom [[Yunnan]] og [[Burma]]. Argumentene for dette området er svært sterke.<ref>Mark Harrison: ''Contagion: How Commerce has Spread Disease'', Yale University Press, New Haven / London, 2012, s. 1-23</ref>

I 1331 brøt det ut pest i [[Hubei]]-provinsen sentralt i [[Kina]]. Kilden var altså trolig en latent smitte blant smågnagere i Yunnan og Burma, 800 km lenger sør. De neste tyve årene spredte smitten seg til resten av Kina. Etter [[folketelling]]er å dømme omkom minst 20 millioner. [[Kamel]]karavanene langs [[Silkeveien]] brakte smitten vestover.<ref>Cyril Aydon: ''Menneskets historie'' (s. 157), forlaget Gyldendal, Oslo 2009, ISBN 978-82-02-30383-9</ref>

Sykdommen i Kina og omegn må etter alt å dømme dreie seg om samme dødbringende epidemi som svartedauden, selv om den kinesiske epidemiens karakteristika i seg selv ikke er blitt beskrevet nøye i historiske kilder fra datidens Kina. Det anses for et alt for stort tidsmessig sammentreff dersom det dreide seg om at to forskjellige så store epidemier i tilgrensende områder langs samme handelsvei ikke skulle ha noe med hverandre å gjøre. Sykdommen kan ha beveget seg vestover til lands og etterhvert også til vanns med handelsreisende.<ref>{{Cite journal|url=http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/china/8102278/Black-Death-may-have-originated-in-China.html |title=Black Death may have originated in China |work=The Daily Telegraph |date=1. november 2010 |ref=harv}}</ref>

Pesten kan ha oppstått i mongolkhanatet [[Den gylne horde]] i 1346 og ikke i Kina.<ref>{{Cite journal | author = Ole Jørgen Benedictow | title = Svartedauden enda verre enn antatt | journal = forskning.no | url = http://www.forskning.no/Artikler/2004/juli/1090833676.68 | accessdate = 2008-08-10 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20080331003935/http://www.forskning.no/Artikler/2004/juli/1090833676.68 | deadurl = yes }}</ref> [[Østens kirke|Nestoriansk]]e graver datert til 1338–9 nær innsjøen [[Issyk-Kul]] i [[Kirgisistan]] har inskripsjoner som nevner en sykdomsepidemi som noen forskere mener kan ha oppstått omtrent der og da. Derfra kan den kan blitt spredt utover både øst- og vestover.<ref>{{Cite journal|title=Paleomicrobiology: Past Human Infections |last1=Raoult |last2=Drancourt |year=2008 |publisher=Springer |page=152 |ref=harv}}</ref> I området nordvest for [[Det kaspiske hav]] finnes pestsmitten også i dag.
[[File:Paul Fürst, Der Doctor Schnabel von Rom (Holländer version).png|thumb|Tysk [[kobberstikk]] med [[satirisk]]e vers og illustrasjon til ''Doktor Nebb fra [[Roma]]'' (''Doctor Schnabel von Rom'') [[1656]]. På 1300-tallet begynte europeiske [[pestlege]]r å iføre seg nebbmasker med duftende [[urt]]er som skulle beskytte mot luftbåren [[smitte]]. Senere fikk de også heldekkende drakter med hansker.]]

En rapportert pest i [[India]] er etter alt å dømme et villspor. Den marokkanske reisende [[Ibn Battuta]] var i 1344 vitne til en stor epidemi i sørøstre India. Senere forskere har antatt at det han hadde observert var selve svartedauden. Men noen holdepunkter i hans skildring for at det måtte være nettopp denne sykdommen, finnes ikke; dessuten omtales ikke noen større epidemi i dette tidsrom i indiske samtidige kilder. Det kan snarere se ut som om India ble forskånet fra pesten, og likeså Sørøst-Asia sør for Kina.<ref>Mark Harrison: ''Contagion: How Commerce has Spread Disease'', Yale University Press, New Haven / London, 2012, s. 5</ref>

== Svartedauden i Europa ==
Pesten i Europa ble først registrert i handelshavnen [[Feodosia|Kaffa]] på [[Krim]] i 1347. Der skal en beleirende mongolsk hær under [[Jani Beg]] blitt herjet av pesten, og i sin tur ha katapultert smittede lik over bymurene for å spre smitten til innbyggerne. De [[Genova|genovesiske]] handelsfolkene flyktet, og førte med seg sykdommen på sine skip via Konstantinopel og så [[Sicilia]] og [[Italia]].<ref>{{Cite web|url=http://www.channel4.com/history/microsites/H/history/a-b/blackdeath.html |title=Channel 4 – History – The Black Death |publisher=Channel 4 |accessdate=3. november 2008 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080625094232/http://www.channel4.com/history/microsites/H/history/a-b/blackdeath.html |archivedate=2008-06-25 |deadurl=yes }}</ref> Hvorvidt de maleriske skildringene fra beleiringen av Kaffa er historisk korrekte eller ikke, stemmer spredningsmønsteret i det store og hele med Krim som et møtepunkt mellom Orienten og Vesten.

Italia ble rammet i 1347, og pesten spredte seg videre via handelsveier til andre deler av Europa og det nordlige [[Afrika]] og [[Midtøsten]] i løpet av 1348. Videre spredte den seg til [[Mesopotamia]], [[Spania|Sør-Spania]], [[Nord-Europa]] (bl.a. [[Norge]]) og til sist [[Russland]] i 1351. [[Polen]] stengte grensene sine og ble spart for pesten. [[Island]] ble delvis spart, siden [[mannskap]]ene på [[skip]]ene stort sett døde før de kom fram.

== Svartedauden i Norge ==
Det siste kjente offer for svartedauden i Norge var [[Stavanger bispedømme (1125–1682)|biskopen av Stavanger]], [[Guttorm Pålsson]], som døde 7. januar 1350. Lenge har en trodd at Svartedauden tok livet av opp mot halve befolkningen i Norge, men i nyere tid er det anslått at rundt en tredjedel av befolkningen døde av først svartedauden i 1349, og i de påfølgende årene en bølge med flere epidemier som herjet Europa i rundt 10 år. Norge var et av de landene som ble minst rammet av svartedauden i Europa.<ref>Gjengivelse av professor i historie ved NTNU</ref>{{Verifiserbar|ts=2020-09-04|}}

Men følgevirkningene var enorme. Pesten rev grunnen bort under den norske statsorganisasjonen, og fra 1350 ble Norges politiske historie i lang tid hovedsakelig bestemt av nabolandene. Danmark og Sverige kom seg igjen i løpet av rundt 100 år, mens Norge ikke maktet dette. [[Jostedalen]] var fremdeles øde i [[1500]], og først i [[1600]] var jordbruksproduksjonen på høyde med nivået før 1350. På [[reformasjonstiden]] var varebyttet fremdeles mye mindre, [[nasjonalformue]]n lavere og staten svakere enn før pesten, og [[landskyld]]en fra gårdene var kun en fjerdedel av hva den hadde vært før pesten. Dette betydde et enormt inntektstap for [[lavadel]]en, den [[stand]]en som hadde utgjort forbindelsen mellom stat og folk. Etter pesten måtte lavadelen livnære seg som bønder i stedenfor å delta i rikstjenesten. Dermed opphørte tilknytningen til kongen. [[Andreas Holmsen]] skrev at «ødegårdstiden» rammet [[Osloherad]] hardere enn bygdene rundt, og at ødegårdenes tilstedeværelse strakte seg over 300 år, altså frem mot [[1650]]. Utarmingen rammet også [[kongehus]]et. Rundt år [[1370]] satt [[Margrete I|dronning Margrethe]] på Akershus og skrev til kongen som befant seg i Danmark, at også hun merket nøden. For å få drevet inn landskyld fra den utarmede norske befolkningen, måtte kongens folk bryte gammel lov og rett, noe som drev en dyp kløft mellom folk og stat.<ref>[[Vemund Skard]]: ''Norsk språkhistorie'', bind 1 (s. 126-27), Universitetsforlaget 1973, ISBN 82-00-02287-0126-27</ref>

I Norge døde alle [[bisp]]ene på én nær. Så sent som i [[1371]] hadde [[Nidaros]] bare 40 [[prest]]er - mot før 300. Bare to [[lagmenn]] overlevde. [[Riksrådet]] mistet en rekke av sine viktigste medlemmer, og av riksembetsmennene var [[kansler]]en den eneste overlevende. Dermed var en stor del av den skrivekyndige del av befolkningen borte.<ref>Vemund Skard: ''Norsk språkhistorie'', bind 1 (s. 77)</ref>

En utbredt oppfatning er at epidemien kom med et handelsskip fra England til [[Bergen]] i 1349. Men i senere tid er det kommet tydelige bevis på at svartedauden var kommet til Oslo, allerede høsten 1348.<ref>(NRK)[https://web.archive.org/web/20151010154738/http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-arkivet/Nettutstillinger/Helsehistorie/Pest-og-sykdom/Svartedauen Om svartedauden på Arkiv.no] (arkivert lenke)</ref> Enkelte norske historikere mener at det skal ha vært et lite utbrudd i [[Oslo]], og også et utbrudd på [[Hamar]] allerede høsten 1348. Spredningshastigheten over land for pest i Vest- og Nord-Europa av fra ⅔ til 1½ kilometer pr dag. Basert på spredningshastigheten og tidspunktene for begravelser og messer over folk som hadde dødd av pesten, er det sannsynlig at pesten kom inn til Norge flere veier.

Smitten ble fraktet av [[skip]] som seilte først fra [[England]], langs kysten i Nord-Europa og langs kysten øst for [[Kristiansand]]. Via testamenter kan pestens ferd gjennom landet følges i 1349.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9758&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'' bind XI, diplom 39] (besøkt 30. januar 2014)] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9759&s=n ''Diplomatarium Norvegicum'' bind XI, diplom 40], jf. Benedictow 2002, s. 65.</ref> I februar 1349, altså før pesten kom til [[Bergen]], ble det opprettet et [[alter]] for [[Sebastian (helgen)|St. Sebastian]] i [[Hallvardskatedralen|Oslo domkirke]], noe som bekreftes i et diplom datert Oslo 20. februar 1349.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1430&s=n&str= ''Diplomatarium Norvegicum'' bind II, diplom 298] (besøkt 30. januar 2014)</ref> St. Sebastian var [[helgen]]en for beskyttelse mot pest. Siden [[Europa]] ikke hadde blitt rammet av pest på 600 år før svartedauden, og alter for St. Sebastian var sjeldne i Europa, kan det hevdes at det ville vært merkelig om man plutselig opprettet et alter til ære for pesthelgenen helt uten videre. Ettersom det den gang tok tid før man fikk penger, tyder det på at ting skjedde høsten 1348. Kritikere av denne teorien mener det er forunderlig at svartedauden ikke fortsatte å spre seg videre ut over vinteren, og at om det fantes pest måtte den ha dødd ut.

Forskning viser at [[loppe]]ne som var bærere av pesten er mindre aggressive vinterstid, og dermed ville det være naturlig at det var færre eller nesten ingen dødsfall i løpet av vinteren. Om man ser på spredningen av svartedauden på Østlandet kan man ikke se bort fra at pesten kan ha hatt et annet utspring enn Bergen. I Oslo var [[Ødegård|ødeleggelsene]] størst. Før svartedauden var det omtrent 300 [[gårdsbruk]], mens det etter var bare 69 igjen. Mange gårder ble lagt øde.

Svartedauden var ikke den eneste pesten som rammet Norge. Omtrent hvert tiende år over en periode på 300 år var det pest. Svartedauden var den første og alvorligste av disse. I England, fra og med svartedauden til 1500 var det 20 større pestepedimier, i Nederlandene 18, i Norge trolig 16, mens det i hansabyene «bare» var 13.
[[Fil:Theodor_Kittelsen_-_Musstad%2C_1896.jpg|thumb|«Musstad», tegning av [[Theodor Kittelsen]]. Musene rår grunnen etter at pesten har herja.]]

== Typer pest ==
Man skiller mellom tre typer pest med tilhørende symptomer og sykdomsforløp - byllepest, lungepest og septikemisk pest. Alle er forårsaket av [[bakterie]]n ''[[Yersinia pestis]]'' (også kalt ''Pasteurella pestis''). Den klassiske pesten som trolig ga sykdommen navnet "svartedauden" er ''byllepest''. Etter bitt fra et insekt (f.eks. loppe eller lus) transporteres bakteriene til en [[lymfeknute]] som svulmer opp til mørke byller i armhulene, lysken og på halsen. Sykdomsforløpet varer 5-7 dager og har en dødelighet på over 50%. Bakterien kan bekjempes ved hjelp av antibiotika [[streptomycin]] og [[tetracyclin]], men [[penicillin]] virker ikke. ''Lungepest'' smitter direkte fra menneske til menneske ved dråpesmitte og dreper 100% av de smittede i løpet av 2-3 dager. ''Septikemisk'' pest er en form for blodforgiftning hvor mennesker smittes av et insekt, som ved byllepest, men i stedet for å ende opp i lymfen går bakterien direkte inn i blodet og formerer seg der. Resultatet er død etter få timer i 100% av tilfellene. Alle de tre typene pest var kjente og fryktet i middelalderen.<ref>Lars Walløe: ''Var middelalderens pester og moderne pest samme sykdom?'' (s. 18), Historisk Tidsskrift nr. 1, 2010, Universitetsforlaget.</ref>

== Spredning ==
Det har tradisjonelt vært hevdet at svartedauden i hovedsak ble spredd av rotter; at pestsykdommen oppsto blant en populasjon av gnagere i naturen og spredde seg til svarte rotter (''Rattus rattus''). Når disse rottene ble bitt av smittebærende lopper (''Xenopsylla chopsis'') ble de syke og døde, noe som gjorde at loppene gikk over på mennesker som levde i tett nærhet til rottene. Denne teorien er i hovedsak basert på observasjoner av pestutbrudd i [[Kina]] på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.<ref>{{Cite journal | author = Ole Jørgen Benedictow | title = Svartedauden enda verre enn antatt | journal = forskning.no | url = http://www.forskning.no/Artikler/2004/juli/1090833676.68 | accessdate = 2008-08-10 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20080331003935/http://www.forskning.no/Artikler/2004/juli/1090833676.68 | deadurl = yes }}</ref> Denne teorien har imidlertid møtt sterk kritikk de siste årene.

Nyere forskning peker mot at svartedauden ikke ble spredd på samme måte som pesten Kina i moderne tid, men at de skyldige var menneskelopper (''Pulex irritans'') og kanskje også menneskelus (''Pediculus humanus''). Forskere fra Pasteur-instituttene undersøkte for mer enn 60 år siden pestepidemier i [[Nord-Afrika]] og [[Iran]] uten å finne spor av rotter eller rottelopper, men derimot store mengder av ''Pulex irritans''. Deres konklusjon var derfor at pest kan spres mellom mennesker av menneskelopper.<ref>https://tidsskriftet.no/2007/12/leder/var-yersinia-pestis-arsak-til-svartedauden</ref>

Både den raske spredningen, manglende beskrivelser av døde rotter i middelalderen (i Norge også manglende funn av svarte rotter<ref>Anne Karin Hufthammer og Lars Walløe: ''Om utbredelsen av rotter i Norge i middelalderen og tidlig nytid. Kan rotter ha vært mellomverter for spredning av pestepidemier?'', Historisk Tidsskrift nr. 1, 2010, Universitetsforlaget.</ref>) og analyser av hvordan bakteriesykdommen arter seg hos ulike loppearter, tyder på at den svarte rotta ikke har hatt en så sentral rolle i middelalderen som det har vært hevdet. Ole G. Moseng har kommentert<ref>{{Kilde www |url=http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/250373 |tittel=forskning.no: ''Vil frikjenne rotta'', 2010 |besøksdato=2013-08-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131105104714/http://www.forskning.no/artikler/2010/mai/250373 |arkivdato=2013-11-05 |død-lenke=ja }}</ref> at tross disse nye funnene tror han at pesten spredde seg på ''flere'' ulike måter.

En annen årsak til at forskerne tviler, er rottebestanden i perioden da pesten herjet. Det er ikke tvil om at det fantes massevis av rotter i [[by]]ene, men utover på [[landsbygd]]a kan det virke som om gnagerproblemet var mindre. Dette synet baserer de blant annet på [[oppdrett]] av [[duer]] på den engelske landsbygda i [[middelalderen]]. I dueslagene hadde de [[reir]]plasser helt nede ved bakken. Hvis rotter hadde vært et problem, ville reirplassene vært plassert høyere oppe, slik at rottene ikke kunne ta [[fugleegg|egg]]ene. Hvis man tar et eksempel fra mer hjemlige trakter, kan man se på «burene» til oppbevaring av [[mat]], i våre dager kjent som [[stabbur]]. Disse bygningene ble ikke satt på stabber før på [[1700-tallet]], og grunnen til at de hevet buret fra bakken, var nettopp for å holde gnagere unna. Dermed kan det se ut som om gnagerproblemene var mindre i perioden pesten herjet, og dette gjør teorien om rottespredning av pesten mindre troverdig.

I 2012 kartla den norske [[professor]]en Egil Lien de [[strategi]]ene ''Yersinia pestis'' benytter seg av for å snike seg ubemerket inn i [[organisme]]n uten at [[immunsystem]]et varsles. Den smittede er dermed alvorlig angrepet før immunsystemet rekker å gå til motangrep. Liens forskning vil omsider gjøre det mulig å fremstille en [[vaksine]] mot pest.<ref>
{{Cite journal | author = Tore Oksholen | title = Vaksine mot Svartedauden | journal = forskning.no | url = http://www.forskning.no/artikler/2006/september/1158671871.59 | accessdate = 2012-10-07 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20140204043907/http://www.forskning.no/artikler/2006/september/1158671871.59 | deadurl = yes }}
</ref>
[[Fil:Burying Plague Victims of Tournai.jpg|thumb|Ofrene etter pesten i [[Tournai]] begraves. Detalj fra et [[miniatyrmaleri]] fra abbeden Gilles Li Muisis' (1272-1352) krønike i Belgia.]]

=== Hygiene ===
Det hersker ingen tvil om at middelalderens [[hygiene]] spilte en avgjørende rolle i den omfattende spredningen pesten fikk. Gatene fløt med [[avfall]] fra både mennesker og dyr. Noen hadde ikke skikkelig fottøy. Derfor fikk folk lettere infeksjoner, og sykdom spredte seg gjennom mat, klær og fysisk kontakt.

== Svartedauden i litteraturen ==
* [[Giovanni Boccaccio]]s verk ''[[Decameronen]]'' er skrevet av en som levde under svartedauden, og rammefortellingen handler om en gruppe mennesker som flykter fra pesten.
* [[Torill Thorstad Hauger]] har skrevet boka ''Det kom et skip til Bjørgvin i 1349'' (utgitt 1980). Romanen bygger på sagnet om [[Jostedalsrypa]] og skildrer unge menneskers møte med pesten.
* [[Alfred Hauge]]s ''Utstein kloster-trilogi'' er fra denne perioden og kulminerer med at «broder Mortem» avlegger klosteret en visitt.

== Svartedauden på film ==
* ''[[Trollsyn]]'' er en norsk film som er basert på sagnet om [[Jostedalsrypa]].

== Se også ==
* [[Liste over verdens største katastrofer]]
* [[Pesta]], personifiseringa av svartedauden i norske sagn

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Benedictow, Ole Jørgen (2004): ''The Black Death 1346-1353: The Complete History'', The Boydell Press, ISBN 0851159435
* Aastorp, Harald (1. august 2004): [https://web.archive.org/web/20080331003935/http://www.forskning.no/Artikler/2004/juli/1090833676.68 «Svartedauden enda verre enn antatt»], ''Forskning.no''. Artikkel om Ole Jørgen Benedictows bok
* Benedictow, Ole Jørgen (2002): ''Svartedauen og senere pestepidemier i Norge'', Oslo , ISBN 82-7477-108-7
* Aberth, John (2001): ''From the brink of the Apocalypse'', New York
* {{Kilde bok
| ref=
| forfatter= [[Karl Gervin]]
| redaktør=
| utgivelsesår= 1997
| artikkel=
| tittel= Oslo domkirke : Mennesker og miljøer i 900 år
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Aschehoug
| side=
| isbn=8203221912
| id=
| språk=
| kommentar=
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052003080
}}
* Nohl, Johannes (2018): ''Svartedauden'', Nisus Forlag.
* {{Cite book|title=The Black Death |last=Ziegler |first=Philip |year=1998|publisher=Penguin Books |isbn=978-0-14-027524-7 |ref=harv }} 1. utg. 1969.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/mennesker/1001-pesten-kommer.html Pesten kommer], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/religion-og-verdensbilder/1012-etter-pesten.html ''Etter pesten''], artikkel hos Norgeshistorie.no
* [http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/hus-og-hjem/1004-familien-overlever-alt.html ''Familien overlever alt''], om bedre forhold for de overlevende, artikkel hos Norgeshistorie.no
* [http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/artikler/1018-svartedauden-velferdsstatens-opprinnelse.html ''Svartedauden - velferdsstatens opprinnelse?''], artikkel hos Norgeshistorie.no
* [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/mennesker/1112-livet-og-pesten.html ''Livet og pesten''], artikkel hos Norgeshistorie.no
* Stenseth, Nils Chr.: [http://forskning.no/content/hvordan-vet-vi-svartedauden-var-forarsaket-av-pestbakterien Hvordan vet vi at svartedauden var forårsaket av pestbakterien?] ''Forskning.no'', 26. juli 2010
* [http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=113374 Digitalt fortalt: «Svartedauen - det blev stille»] (skrevet av Anders Olsson, ABM-utvikling) (besøkt 11. mars 2012)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pest]]
[[Kategori:Pandemier]]
[[Kategori:Hendelser på 1300-tallet]]
<!--
* Den utryddet nesten 64 % av Norges befolkning.
Men ifølge enkelte norske historikere skal det ha vært et lite utbrudd allerede høsten [[1348]] i Oslo, men dette ble midlertidig stoppet av vinterkulden.

Årsak:
* Svartedauden antas å være forårsaket av en bakterie som heter Yersinia pestis. Denne sykdommen kunne gi tre mulige utløp: enten som byllepest, lungepest eller som blodforgiftning.
* En annen teori viser at pesten kan ha vært forårsaket av et Ebolalignende virus.
* Pestens opprinnelse er omdiskutert. Det forskerne tror er at det hadde sin opprinnelse i Kina / Sør-Russland området. Det levde jordekorn her, og noen av dem hadde pestbakterier i blodet. Loppene, som de hadde i pelsen, hoppet videre på rottene.
* Rottene dro til bondegårder og gjemte seg i kornlagrene. Når bøndene da solgte korna sine til land i hele Europa, spredde smitten seg veldig langt.
* Smitten ble også overført direkte fra rotter til mennesker ved at loppene hoppet fra rottene til mennesker. Når loppene bet mennesker, ble basillen overført.
* Det var Svartrotta som kom til Norge i middelalderen, som en tror var skyld i at svartedauden ble ført over hele landet.
* På mange steder i Europa ble jødene syndebukker. Mange jøder ble drept på grunn av dette.

Symptomer:
* Symptomene til de som fikk byllepest, var høy feber, mental forvirring, magesmerter og frysninger. De fik forstørrede lymfeknuter i diverse steder på kroppen. Disse utviklet seg til store byller som det ofte gikk koldbrann i slik at de fikk en blåsvart farge.
* De som fikk lungepest, hadde symptomer som høy feber, hoste og blodig opphost. Pasienten fikk vanskeligheter med å puste, og huden ble blålig.
* Det var slik at folk fikk oftest symptomer på både byllepest, lungepest og blodforgiftning samtidig.
* Det fantes ikke noe medisin eller kur, og etter bare noen timer til få dager, døde ofrene med harde smerter.

Virkning:
* De bøndene som overlevde epidemien, fikk det lettere enn før. Det var et stort overskudd av ledige gårder.
* Epidemien fikk alvorlige og langvarige følger for det sosiale og økonomiske liv i mange hundreår over hele Europa, og den satte varige spor i måten folk tenkte og handlet på.
* Troen på kirken ble minsket og dens evne til å skape trygghet for frelse. I mange land oppstod vekkelser som innvarslet en prosess som etter hvert ledet mot reformasjonen.
* Arbeidsledigheten ble erstattet med en stor mangel på arbeidskraft, og lønningene ble presset i været, særlig i byene, som var spesielt rammet.
* Som følge av dette flyttet mange leilendinger til byen og søke lykken der.
* Det skjedde et kraftig prisfall på jordbruksvarer fordi det ble færre folk å mette. Dette førte også til byenes vekst.
* Døden fikk i årene senere en sentral plass, særlig hos kunstnere.
* Båndene til føydalherrene ble svekket
-->

Sideversjonen fra 25. jan. 2021 kl. 14:40