Hopp til innhold

Spanskgrønt: Forskjell mellom sideversjoner

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Ny artikkel
m Joridma flyttet siden Verdegris til Spanskgrønt: Lagret med feil tittel
(Ingen forskjell)

Sideversjonen fra 9. feb. 2018 kl. 13:34

Spanskgrønt eller verdegris er et fargestoff med kraftig grønnfarge som tenderer mot blått.

Frihetsstatuen i New York, laget av norsk bronse, og patinert med spanskgrønt

Kjemiske egenskaper

Spanskgrønt er gjerne en kjemisk blanding av kobbersalter i form av acetat (kobber(II)acetat (Cu(CH3COO)2•H2O)), karbonat, klorid, fomat, hydroksyd og sulfat. Spanskgrønt inneholder i tillegg metalliske salter, organiske og uorganiske syrer, atmosfæriske gasser og vann. De basiske saltene er løselig i alkohol og vann. Spanskgrønt smelter ved 115 °C og utfelles ved 240 °C. Kobberkarbonat finnes også krystallinsk som kobberkarbonat-hydroksid (Cu2CO3(OH)2) i den grønne dekorstenen malakitt.

Bruksområder

I eldre tid har spanskgrønt vært brukt i medisin mot diverse plager.[1]. Industrielt har stoffets toksisitet vært brukt som fungicid, blant annet som middel mot meldugg og som bunnsmøring av treskuter, og som insekticid. De har vært anvendt til galvanisk forkobring og som katalysator i organiske reaksjoner.[2] Kobbersaltenes farge har vært brukt som fargestoff under navnet spanskgrønt i maleri og annen dekor maling.[3] På statuer og i arkitektur beholdes gjerne kobbersaltene på kobber og bronse som en grønn beskyttende hinne (patina).

Fargepigmentet

Etymology

Det grønne pigmentet spanskgrønt kalles også verdigris.[4] Ordet verdigris stammer fra middelengelsk vertegrez, fra gammelfransk verte grez (vert-de-Grèce ("gresk grønn”) som er omskrevet til vert-de-gris ("grønn-av-grått"). På tysk heter fargestoffet grünspan og de latinske navnene er Cuprum aceticum og Aerugo.

Fremstilling

Fargen spanskgrønt fremkommer ved å la eddiksyre (acetoacetat) reagerer med kobberplater til kobberacetat. Tilsvarende får man kobberkarbonat når kobber, messing og bronse blir utsatt for luft og vann over tid, eller kobberklorid hvis prosessen skjer nær sjøen.[5] Fargestoffet ble i fremstilt i Hellas i antikken ved å legge kobberplater i varm vineddik i en lukket krukke. Spanskgrønt er gjenfunnet på fresker fra Pompei.[6]. I middelalderen ble kobberremser festet til treplater med eddiksyre, forseglet i avføring og etter noen uker kunne fargestoffet skrapes av kobberplatene. Franske husmødre fremstilte spanskgrønt ved å skrape av kobberplater som hadde ligget i leirkrukker med destillert vin som sørget for oksydasjonen.[7] Spanskgrønt ble importert fra Spania, derav navnet.[8] I begynnelsen av 1800-tallet ble fargestoffet fremstilt kjemisk ved reaksjon mellom kobbersulfat og bly-, barium- eller kalsiumacetat løsninger. Dette gjenspeiler seg blant annet i mengde innført spanskgrønt til Norge, som nærmest eksploderte i 1835.[9].

Mengde importert spanskgrønt slik det fremkommer i varelisten til de "Historiske toll- og skipsanløpslister".

Bruk i maling

Arnolfinis bryllup, malt av Jan van Eyck i 1434, hvor kappen er malt med spanskgrønt. National Gallery, London.

Spanskgrønt var den mest klare grønnfargen tilgjengelig frem til 1800-tallet, og den ble mye brukt i malerier.[10] [11] Fargestoffet er lysekte i oljemaling, slik man ser mange eksempler på i malerier fra det 15. århundret. Det er mindre motstandsdyktig mot lys og luft på andre medier. Spanskgrønt i oljemaling gir opprinnelig en blå-grønn farge som i løpet av noen måneder gir en stabil rik bladgrønnfarge. Fargen er transparent og ble ofte blandet med blyhvit og bly-tinn-gult (”De store mesteres gult”).[12] [13]. De flamske malerne som Jan van Eyck brukt ren spanskgrønt i oljemaling og fikk beholde sin lysekte grønnfarge i maleriene.

Andre kunstnere har tidligere kokt spanskgrønt i et harpiks som danner kobberresinat. Dette fargestoffet var ikke lysekte og reagerte til et stabilt brunt kobberoksid. Malerne brukt da ofte spanskgrønt over blyhvit eller en blanding av bly-tinn-gult og så kobberresinat for å få til en dyp mettet grønnfarge.[14]. I løpet av 1800-tallet ble fargen spanskgrønt erstattet av mer stabile grønne pigmenter som ikke er toksiske.

Farging av tøy

Spanskgrønt har vært brukt til farging av tøy. Det finnes bevarte oppskrifter for bruk av spanskgrønt i farging av tøy fra middelalderen.[15] Tilsvarende finnes det danske oppskrifter fra 1768 med bruk av spanksgrønt for å farge lin sitrongult eller grønt.[16]

Referanser

  1. ^ "Medical Uses of Copper in Antiquity". Copper Development Association. Retrieved 8 June 2014.
  2. ^ The Merck Index , Ninth Ed., 1976
  3. ^ https://snl.no/kobber%28II%29acetat
  4. ^ https://en.wikipedia.org/wiki/Verdigris
  5. ^ Sharp, D. W. A: "Penguin Dictionary of Chemistry", page 419. Penguin Books, 1990 (2nd edition)
  6. ^ https://fr.wikipedia.org/wiki/Vert-de-gris
  7. ^ Darnton, Robert. "A Bourgeois Puts His World in Order" in The Great Cat Massacre --and other Episodes in French Cultural History. New York: Vintage Books, 1985. p. 114.
  8. ^ https://fr.wikipedia.org/wiki/Vert-de-gris
  9. ^ Toll-lister på lokalhistorie.no
  10. ^ H. Kühn, Verdigris and Copper Resinate, in Artists’ Pigments. A Handbook of Their History and Characteristics, Vol. 2: A. Roy (Ed.) Oxford University Press 1993, p. 131 – 158
  11. ^ Verdigris, ColourLex
  12. ^ https://snl.no/gult
  13. ^ http://www.webexhibits.org/pigments/indiv/overview/verdigris.html
  14. ^ http://www.webexhibits.org/pigments/indiv/overview/verdigris.html
  15. ^ John Edmonds. Medieval Textile Dyeing Historic Dye Series no. 3. Little Chalfont: J. Edmonds, 49
  16. ^ En dansk farve-bog. Kiøbenhavn, 1768, 147 og 148.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Spanskgrønt&oldid=18248450»