Runde: Forskjell mellom sideversjoner
m Legger til autoritetsdata |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 14: | Linje 14: | ||
[[Fuglefjell]]et ligger på vestsida av [[Rundefjellet]] og er hjem for om lag {{formatnum:500000}} fugl, blant annet [[lundefugl]], [[havsule]], [[krykkje]], [[alke]] og [[lomvi]]. Skarveura ligger på nordsida av øya, og her finnes en av verdens største kolonier av [[toppskarv]]. I de bratte grasbakkene på nord- og østsida er det et stadig voksende antall [[havhest]]. |
[[Fuglefjell]]et ligger på vestsida av [[Rundefjellet]] og er hjem for om lag {{formatnum:500000}} fugl, blant annet [[lundefugl]], [[havsule]], [[krykkje]], [[alke]] og [[lomvi]]. Skarveura ligger på nordsida av øya, og her finnes en av verdens største kolonier av [[toppskarv]]. I de bratte grasbakkene på nord- og østsida er det et stadig voksende antall [[havhest]]. |
||
Runde hadde 113 innbyggere per 1. januar 2015. Innbyggerne her står også bak innsamlingsprosjektet [[Herøy Village]]. Næringslivet på Runde omfatter et gartneri, fiskeri, jordbruk, campingturisme med |
Runde hadde 113 innbyggere per 1. januar 2015. Innbyggerne her står også bak innsamlingsprosjektet [[Herøy Village]]. Næringslivet på Runde omfatter et gartneri, fiskeri, jordbruk, campingturisme med tilknyttet servicebedrifter, guidede turer både på sjøen og til lands og en leirskole. Christineborg er en leirskoleanlegg bygd i 1979. |
||
I [[1982]] ble [[Rundebrua]] ferdigstilt. |
I [[1982]] ble [[Rundebrua]] ferdigstilt. |
||
==Historie== |
==Historie== |
||
Runde har ei lang historie med mange dramatiske hendelser knytta til været. Flere forlis, noen bare nevnt i [[sagn]], andre med store skatter som er |
Runde har ei lang historie med mange dramatiske hendelser knytta til været. Flere forlis, noen bare nevnt i [[sagn]], andre med store skatter som er berget, førte til oppføringa av [[Runde fyr]]. Seinere, i [[1880]], tok ei dramatisk ulykke med mange øyenvitner livet av 8 personer der de fleste var fra Runde. |
||
===«Akerendam»=== |
===«Akerendam»=== |
||
Det går sagn om at et skip i den [[Spania|spanske]] flåten, «Castillo Negro», forliste ved Runde på slutten av [[1500-tallet]]. Den nederlandske østindiafareren |
Det går sagn om at et skip i den [[Spania|spanske]] flåten, «Castillo Negro», forliste ved Runde på slutten av [[1500-tallet]]. Den nederlandske østindiafareren [[Akerendam]] gikk under alle omstendigheter ned nord av øya like etter at det ble bygget i 1725. Skipet skulle egentlig til [[Batavia]] (nåværende [[Jakarta]] i Indonesia), men ble drevet ut av kurs av en storm i [[Nordsjøen]]. Hele mannskapet på 200 døde, og en mengde gull- og sølvmynter forsvant i havet. Vrakrester og lik ble vasket opp på Runde. Sommeren 1725 hentet man ut en del av lasten, men arbeidet ble snart gitt opp. Nå og da fant rundebuene mynter fra vraket, og disse kan ha gitt opphavet til sagnene om det forliste spanske armadaskipet. |
||
I [[1972]] fant sportsdykkerne Bengt-Olof Gustafsson, Stefan Persson og Eystein Krohn-Dal igjen vraket. Året etter ble stedet undersøkt av [[Bergen Sjøfartsmuseum]]. De fant rundt 57 000 |
I [[1972]] fant sportsdykkerne Bengt-Olof Gustafsson, Stefan Persson og Eystein Krohn-Dal igjen vraket. Året etter ble stedet undersøkt av [[Bergen Sjøfartsmuseum]]. De fant rundt 57 000 mynter, 6 600 av dem av var gull. En del av disse ble tatt med til sjøfartsmuseet, en annen til [[Myntkabinettet]] i Oslo, mens de tre dykkerne fikk to tredjedeler av skatten. 7 prosent av funnet gikk til den [[nederland]]ske staten. Funnet fra [[Akerendam]] førte til en lovendring som gjorde alle [[vrak]] eldre enn 100 år automatisk fredet. Funnet i 1972 er også omtalt som [[Rundeskatten]]. |
||
===«Arisan»=== |
===«Arisan»=== |
||
I [[1992]] |
I [[1992]] ble fuglebestanden truet da malmskipet MS «[[Arisan]]» lakk flere [[tonn]] med [[tungolje]] etter å ha gått på grunn på [[skjær]]et Geitmaren. |
||
== Eksterne lenker == |
== Eksterne lenker == |
Sideversjonen fra 9. jan. 2016 kl. 15:10
Runde er ei øy i øygruppa Sørøyene i Herøy kommune på Sunnmøre. Runde er internasjonalt kjent for fuglefjellet, men har også mye besøk fra skattejegere som ønsker å finne gull- og sølv-mynter etter «Akerendam»-forliset ved øya på 1700-talet. I 2009 ble det internasjonale forsknings- og besøkssenteret Runde Miljøsenter etablert på Runde. Ramsarområdet Runde ble etablert i 2013.
Geografi
Runde har et areal på 6,2 km². Øya ligger nordvest i kommunen med bosetning i øst og nord. Gården Runde ligger på østsida, mens Goksøyr ligger på nordsida. På Kvalneset helt nordvest på øya, ligger Runde fyr, oppretta i 1767 som et av de første i Norge og satt i ubemanna drift i 2002. Det høgste punktet er Varden med sine 332 meter over havet sørøst på øya, men Rundabranden er lettere å se siden fjellet stiger 294 meter nesten rett opp fra havet i vest. Vegen til Runde har kommet over Rundebrua fra Remøy siden 1982. Før den tid var sjøvegen eneste måten å komme seg til Runde.
Fuglefjellet ligger på vestsida av Rundefjellet og er hjem for om lag 500 000 fugl, blant annet lundefugl, havsule, krykkje, alke og lomvi. Skarveura ligger på nordsida av øya, og her finnes en av verdens største kolonier av toppskarv. I de bratte grasbakkene på nord- og østsida er det et stadig voksende antall havhest.
Runde hadde 113 innbyggere per 1. januar 2015. Innbyggerne her står også bak innsamlingsprosjektet Herøy Village. Næringslivet på Runde omfatter et gartneri, fiskeri, jordbruk, campingturisme med tilknyttet servicebedrifter, guidede turer både på sjøen og til lands og en leirskole. Christineborg er en leirskoleanlegg bygd i 1979.
I 1982 ble Rundebrua ferdigstilt.
Historie
Runde har ei lang historie med mange dramatiske hendelser knytta til været. Flere forlis, noen bare nevnt i sagn, andre med store skatter som er berget, førte til oppføringa av Runde fyr. Seinere, i 1880, tok ei dramatisk ulykke med mange øyenvitner livet av 8 personer der de fleste var fra Runde.
«Akerendam»
Det går sagn om at et skip i den spanske flåten, «Castillo Negro», forliste ved Runde på slutten av 1500-tallet. Den nederlandske østindiafareren Akerendam gikk under alle omstendigheter ned nord av øya like etter at det ble bygget i 1725. Skipet skulle egentlig til Batavia (nåværende Jakarta i Indonesia), men ble drevet ut av kurs av en storm i Nordsjøen. Hele mannskapet på 200 døde, og en mengde gull- og sølvmynter forsvant i havet. Vrakrester og lik ble vasket opp på Runde. Sommeren 1725 hentet man ut en del av lasten, men arbeidet ble snart gitt opp. Nå og da fant rundebuene mynter fra vraket, og disse kan ha gitt opphavet til sagnene om det forliste spanske armadaskipet.
I 1972 fant sportsdykkerne Bengt-Olof Gustafsson, Stefan Persson og Eystein Krohn-Dal igjen vraket. Året etter ble stedet undersøkt av Bergen Sjøfartsmuseum. De fant rundt 57 000 mynter, 6 600 av dem av var gull. En del av disse ble tatt med til sjøfartsmuseet, en annen til Myntkabinettet i Oslo, mens de tre dykkerne fikk to tredjedeler av skatten. 7 prosent av funnet gikk til den nederlandske staten. Funnet fra Akerendam førte til en lovendring som gjorde alle vrak eldre enn 100 år automatisk fredet. Funnet i 1972 er også omtalt som Rundeskatten.
«Arisan»
I 1992 ble fuglebestanden truet da malmskipet MS «Arisan» lakk flere tonn med tungolje etter å ha gått på grunn på skjæret Geitmaren.