Hopp til innhold

Kråkefotplanter: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Addbot (diskusjon | bidrag)
282 273 redigeringer
m bot: Fjerner 33 interwikilenker som nå hentes fra d:q215370 på Wikidata
Jeblad (bot) (diskusjon | bidrag)
1 099 746 redigeringer
m Fjerner hardkodet antall kolonner, skifter til references-tagg
Linje 62: Linje 62:


==Referanser==
==Referanser==
<references/>
{{Referanser}}


[[Kategori:Karsporeplanter]]
[[Kategori:Karsporeplanter]]

Sideversjonen fra 1. sep. 2015 kl. 21:41

Kråkefotplanter
Fjellkråkefot
Nomenklatur
Lycopsida, Lycopodiophyta
Populærnavn
kråkefotplanter
Hører til
karsporeplanter,
karplanter,
landplanter,
planter
Økologi
Antall arter: 1200
Habitat: terrestrisk og limnisk
Utbredelse: kosmopolitisk
Inndelt i

Kråkefotplanter (latin: Lycopsida eller Lycopodiophyta) er en klasse av relativt primitive karsporeplanter (innenfor karplanter) som forekommer over hele jorden. Her inngår også betegnelsen som tidvis brukes som egen klasse – Isoetopsida (brasmegrass).

Kråkefotplanter er flerårige og har gaffelformede skuddgreiner.

Karsporeplanter formerer seg gjennom generasjonsveksling, og ved sporer i stedet for frø. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer.

Sporene sitter øverst i skuddet eller i egne aks. Plantene har enten bare én sporetype (homospori, som er den opprinnelige tilstanden og er bevart i kråkefotfamilien), eller både hunnlige storsporer og hannlige småsporer (heterospori, som hos brasmegras og dvergjamner). Dvergjamnefamilien har stor- og småsporer i ulike grupper, brasmegrass har storsporer innerst ved de ytre rosettbladene og småsporer ved de indre.

Ifølge nyere kunnskap om karplantenes innbyrdes slektskapsforhold ser kråkefotplantene ut til å være søstergruppen til de resterende karplantene. Kråkefotplantene dominerte landfloraen i silurtiden og frembrakte store skogdannende trær i devon- og karbontiden, men representerer i dag under 1 % av landplantene.

Kråkefotplantenes taksonomi

For en mer overordnet taksonomi, se: Karplanter
For en mer detaljert taksonomi, se: Kråkefotfamilien, Dvergjamnefamilien og Brasmegrasfamilien

Taksogrupperingen av kråkefotplantene er nedenfor gjengitt med basis i internasjonal taksonomi -The Angiosperm Phylogeny Group og APG II-systemet fra 2003 med 83 ordener og 461 familier av karplanter).

For de 5 klassene og 155 familiene av karplanter som er vanlige i Norden, gjengis her hovednavn i normal skrift nedenfor – med basis i det norske standardverket (2005)[1] og det nyeste nordiske standardverket (2007).[2] Hovednavn som er satt i kursiv skrift angir ordener eller familier som utelukkende vokser utenfor Norden og som i 2007 ikke inngår i de 155 familiene i den nordiske floraen.

Referanser

  1. ^ Johannes Lid og Dagny Tande Lid, Reidar Evjen (red.), Norsk Flora, 7.utgåva, Det norske Samlaget, Oslo 2005. ISBN 978-82-521-6029-1.
  2. ^ Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red): Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal 2003 (Oslo 2007). ISBN 978-82-05-32563-0.
  3. ^ Dette er ikke en anerkjent familie i nordisk botanikk, der opererer man kun med familien Lycopodiaceae.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kråkefotplanter&oldid=14258291»