Lanzhou: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til

På linje

Sideversjonen fra 8. des. 2012 kl. 12:20

Lanzhou (forenklet kinesisk: 兰州; tradisjonell kinesisk: 蘭州; pinyin: Lánzhōu; Wade-Giles: Lan-chou; kinesisk postalstaving: Lanchow) er en by på prefekturnivå ved elven Huang He, og er hovedstad i provinsen Gansu i det vestlige Kina. Befolkningen innen selve byen anslås (2004) til 1 409 000, mens hele prefekturet har 9,2 millioner innbyggere.

Lanzhou er en av Kinas og dermed også en av verdens mest forurensede byer. Sikten er så dårlig at det er tider man ikke kan se Lanshan, et fjell som reiser seg bratt rett sør for byen. Byen ligger i en trang kløft der elven gjør en sving på en slik måte at det er nesten ingen fri luftutveksling med områdene rundt. Lanzhou har også petroleumsindustri, og lider under store støvstormer fra Gobiørkenen særlig om vinteren og våren.

Historie

Lanzhou var i qiangfolkets område inntil området i det 6. århundre f.Kr. ble del av kongeriket Qin. På den tid var byen kjent som Jincheng (den gyldne by). I år 81 f.Kr. ble Lanzhou, da i Handynastiet, hovedstad for området og denere prefekturet Jincheng. Området fikk snart et nytt navn, Yunwu.

Byen var fra gammelt av en viktig stasjon på den såkalte silkeveien (handelsveien mot Sentralasia og Vestasia), og et viktig sted for kryssingen av Den gule flod.^[1]^[2] Byen var en slags grenseovergang mellom det kinesiske kjerneområde i sørøst og de urolige stammefolkene i nord og vest. Til beskyttelse lå den kinesiske mur, som ble utbygd mot vest.

Etter Handynastiets undergang ble Lanzhou hovedstad for en rekke etterfølgerstater. På 300-tallet ved byen hovedstad for den uavhengige staten det tidlige Liang. Det nordlige Wei-dynasti (386–534) gjenopprettet prefekturet Jincheng under navnet Zicheng. Under Suidynastiet (581–618) ble byen først hovedstad fot prefekturet Lanzhou, og fortsatte som det under Tangdynastiet (618–907). I 763 ble området erobret av Tibet, men ble gjenerobret av Tang i 843. Senere kom det under tangutene, til det i 1041 ble gjenerobret av det kinesiske Songdynastiet (960–1126). Bynavnet ble atter endret tilk Lanzhou og prefekturet fikk hete Lanzhuan. Mellom det 5. og det 11. århundre ble regionen til et sentrum for buddhismen. I 1127 tilfalt det Jindynastiet (1125–1234) og fra 1235 mongolene. Under Mingdynastiet (1368–1644) ble prefekturets status nedgradert til region og understilt prefekturet Lintao. I 1477 ble det atter til eget prefektur.

Siden 1656 (under Qingdynastiet) har byen beholdt navnet Lanzhou. I 1666 ble Lanzhou hovedstad for den nyopprettede provins Gansu.

Under dunganopprørene 1864–1875 ble byen sterkt skadet. I 1920- og 1930-årene ble byen sentrum for sovjetisk nærvær og innflytelse i nordvestre Kina. Under annen japansk-kinesiske krig (1937–1945) var Lanzhou endestasjon for den 3200 km lange vei som ble nyttet av sovjeterne for leveranser til området rundt Xi'an. Veien var helt ferdigbygd allerede i 1935 og var helt til byggingen av jernbanen til Ürümqi viktigste ferdselsåre i det nordvestre Kina. Under krigen ble Lanzhou utsatt for tunge japanske bombeangrep.

Administrative enheter

Byprefekturet Lanzhou har domsmyndighet over 5 distrikter (区 qū) og 3 fylker (县 xiàn).

Kart

#	Navn	Hanzi	Hanyu Pinyin	Befolkning (2004 est.)	Areal (km²)	Tetthet (/km²)
Distrikter
1	Chengguan	城关区	Chéngguān Qū	880 000	220	4 000
2	Qilihe	七里河区	Qīlǐhé Qū	450 000	397	1 134
3	Xigu	西固区	Xīgù Qū	320 000	385	831
4	Anning	安宁区	Ānníng Qū	210 000	86	2 442
5	Honggu	红古区	Hónggǔ Qū	140 000	575	243
Fylker
6	Yongdeng	永登县	Yǒngdēng Xiàn	500 000	6 090	82
7	Gaolan	皋兰县	Gāolán Xiàn	170 000	2 556	67
8	Yuzhong	榆中县	Yúzhōng Xiàn	420 000	3 362	125

Samferdel

Jernbane

Lanzhou er vestre enddepunkt på Longhaibanen, Kinas viktigste jernbanelinje i øst-vest-retning, som løper fra Lianyungang til Lanzhou via blant annet Xuzhou, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an.

Vei

Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa.

Samferdsel

Kinas riksvei 212 begynner i Lanzhou og fører sørover via Nanchong i Sichuan til Chongqing.
Kinas riksvei 213 begynner i Lanzhou via Chengdu og Kunming til Mohan i Yunnan, ved grensen til Laos.
Kinas riksvei 309 går fra Lanzhou til Rongcheng i provinsen Shandong, en lengde på 2208 km.
Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender på grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi.
Kinas riksvei 316 ender opp her. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou.

Eksterne lenker

(en) Lanzhou – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Offisiell nettside

[1] Xian Xiaowei, Zhang Linyuan, Ai Nanshan og Wihelm Wohlke, On the relation between the evolution of natural environment and human factors and the development of urban settlement—Take the Lanzhou Valley Basin as an examples, Springerlink vol.1,no.1 (1991)

[2] C. Michael Hogan, Silk Road, North China, the Megalithic Portal, ed. Andy Burnham

[1]

[2]

@@ Linje 10: / Linje 10: @@
 Byen var fra gammelt av en viktig stasjon på den såkalte ''[[silkeveien]]'' (handelsveien mot Sentralasia og Vestasia), og et viktig sted for kryssingen av [[Den gule flod]].<ref>[http://www.springerlink.com/content/3262l7037l13vuq2/ Xian Xiaowei, Zhang Linyuan, Ai Nanshan og Wihelm Wohlke, ''On the relation between the evolution of natural environment and human factors and the development of urban settlement—Take the Lanzhou Valley Basin as an examples'', Springerlink vol.1,no.1 (1991)]</ref><ref>[http://www.megalithic.co.uk/article.php?sid=18006 C. Michael Hogan, ''Silk Road, North China'', the Megalithic Portal, ed. Andy Burnham]</ref> Byen var en slags grenseovergang mellom det kinesiske kjerneområde i sørøst og de urolige stammefolkene i nord og vest. Til beskyttelse lå [[den kinesiske mur]], som ble utbygd mot vest.
-Etter Handynastiets undergang ble Lanzhou hovedstad for en rekke etterfølgerstater. På 300-tallet ved byen hovedstad for den uavhengige staten [[det tidlige Liang]]. [[Det nordlige Wei-dynasti]] (386–534) gjenopprettet prefekturet Jincheng under navnet '''Zicheng'''. Under [[Suidynastiet]] (581–618) ble byen først hovedstad fot prefekturet ''Lanzhou'', og fortsatte som det under [[Tangdynastiet]] (618–907). I 763 ble området erobret av [[Tibet]], men ble gjenerobret av Tang i 843. Senere kom det under [[tangutene]], til det i 1041 ble gjenerobret av det kinesiske [[Songdynastiet]] (960–1126). Bynavnet ble atter dndret tilk Lanzhou og prefekturet fikk hete Lanzhuan. Mellom det 5. og det 11. århundre ble regionen til et sentrum for [[buddhismen]]. I 1127 tilfalt det [[Jin-dynastiet (1125–1234)|Jindynastiet]] (1125–1234) og fra 1235 [[Yuan-dynastiet|mongolene]]. Under [[Mingdynastiet]] (1368–1644) ble prefekturets status nedgradert til region og understilt prefekturet Lintao. I 1477 ble det atter til eget prefektur.
+Etter Handynastiets undergang ble Lanzhou hovedstad for en rekke etterfølgerstater. På 300-tallet ved byen hovedstad for den uavhengige staten [[det tidlige Liang]]. [[Det nordlige Wei-dynasti]] (386–534) gjenopprettet prefekturet Jincheng under navnet '''Zicheng'''. Under [[Suidynastiet]] (581–618) ble byen først hovedstad fot prefekturet ''Lanzhou'', og fortsatte som det under [[Tangdynastiet]] (618–907). I 763 ble området erobret av [[Tibet]], men ble gjenerobret av Tang i 843. Senere kom det under [[tangutene]], til det i 1041 ble gjenerobret av det kinesiske [[Songdynastiet]] (960–1126). Bynavnet ble atter endret tilk Lanzhou og prefekturet fikk hete Lanzhuan. Mellom det 5. og det 11. århundre ble regionen til et sentrum for [[buddhismen]]. I 1127 tilfalt det [[Jin-dynastiet (1125–1234)|Jindynastiet]] (1125–1234) og fra 1235 [[Yuan-dynastiet|mongolene]]. Under [[Mingdynastiet]] (1368–1644) ble prefekturets status nedgradert til region og understilt prefekturet Lintao. I 1477 ble det atter til eget prefektur.
 Siden 1656 (under [[Qingdynastiet]]) har byen beholdt navnet Lanzhou. I 1666 ble Lanzhou hovedstad for den nyopprettede provins Gansu.
-Under [[Dunganopprøret|dunganopprørene]] 1864–1875 ble byen sterkt skadet. I 1920- og 1930-årene ble byen sentrum for [[sovjetunionen|sovjetisk]] nærvær og innflytelse i nordvestre Kina. Under [[annen japansak kinesiske krig]] (1937–1945) var Lanzhou endestasjon for den 3200&nbsp;km lange vei som ble nyttet av sovjeterne for leveranser til området rundt  [[Xi'an]]. Veien var helt ferdigbygd allerede i 1935 og var helt til byggingen av jernbanen til [[Ürümqi]] viktigste ferdselsåre i det nordvestre Kina. Under krigen ble Lanzhou utsatt for tunge japanske bombeangrep.
+Under [[Dunganopprøret|dunganopprørene]] 1864–1875 ble byen sterkt skadet. I 1920- og 1930-årene ble byen sentrum for [[sovjetunionen|sovjetisk]] nærvær og innflytelse i nordvestre Kina. Under [[annen japansk-kinesiske krig]] (1937–1945) var Lanzhou endestasjon for den 3200&nbsp;km lange vei som ble nyttet av sovjeterne for leveranser til området rundt  [[Xi'an]]. Veien var helt ferdigbygd allerede i 1935 og var helt til byggingen av jernbanen til [[Ürümqi]] viktigste ferdselsåre i det nordvestre Kina. Under krigen ble Lanzhou utsatt for tunge japanske bombeangrep.
 ==Administrative enheter==