Hopp til innhold

Attac: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
JhsBot (diskusjon | bidrag)
m Bot: Bytter ut {{reflist}} med {{referanser}}
PladaskBot (diskusjon | bidrag)
Referanser.
Linje 1: Linje 1:
'''''Association pour la Taxation des Transactions pour l'Aide aux Citoyens''''' ('''Attac''') er en internasjonal organisasjon som har som hovedmål å innføre skatt på valutatransaksjoner. Attac har avdelinger i over 40 stater<ref>attac.no [http://www.attac.no/about/attac-internasjonalt/ Attac-internasjonalt]</ref>. Attac er partipolitisk uavhengig men samtidig assosiert med den politiske [[venstresiden]].
'''''Association pour la Taxation des Transactions pour l'Aide aux Citoyens''''' ('''Attac''') er en internasjonal organisasjon som har som hovedmål å innføre skatt på valutatransaksjoner. Attac har avdelinger i over 40 stater.<ref>attac.no [http://www.attac.no/about/attac-internasjonalt/ Attac-internasjonalt]</ref> Attac er partipolitisk uavhengig men samtidig assosiert med den politiske [[venstresiden]].


Attac ble grunnlagt i [[Frankrike]] i 1998 etter at den franske avisen [[Le Monde Diplomatique]] oppfordret til å skape en organisasjon som skulle arbeide for å innføre en skatt på valutatransaksjoner, kalt [[Tobinskatt|Tobin-skatt]]en. Initiativtakernes mål var å legge en demper på valutaspekulasjon, som de hevdet gjorde finansmarkedene ustabile og som de anså førte til økonomiske kriser. Sympatisørene av Attac anså at økonomiske kriser hadde valutaspekulasjon som hovedårsak, og at disse krisene førte til at millioner av mennesker er blitt tvunget inn i arbeidsløshet og fattigdom. Tobin-skatten ble for Attac en symbolsak for arbeidet mot liberalisering og for stabilisering av de globale finansmarkedene. Attac ble grunnlagt for å jobbe for det organisasjonen anså var en mer demokratisk og rettferdig verdensøkonomi.
Attac ble grunnlagt i [[Frankrike]] i 1998 etter at den franske avisen [[Le Monde Diplomatique]] oppfordret til å skape en organisasjon som skulle arbeide for å innføre en skatt på valutatransaksjoner, kalt [[Tobinskatt|Tobin-skatt]]en. Initiativtakernes mål var å legge en demper på valutaspekulasjon, som de hevdet gjorde finansmarkedene ustabile og som de anså førte til økonomiske kriser. Sympatisørene av Attac anså at økonomiske kriser hadde valutaspekulasjon som hovedårsak, og at disse krisene førte til at millioner av mennesker er blitt tvunget inn i arbeidsløshet og fattigdom. Tobin-skatten ble for Attac en symbolsak for arbeidet mot liberalisering og for stabilisering av de globale finansmarkedene. Attac ble grunnlagt for å jobbe for det organisasjonen anså var en mer demokratisk og rettferdig verdensøkonomi.

Sideversjonen fra 28. mai 2012 kl. 06:26

Association pour la Taxation des Transactions pour l'Aide aux Citoyens (Attac) er en internasjonal organisasjon som har som hovedmål å innføre skatt på valutatransaksjoner. Attac har avdelinger i over 40 stater.[1] Attac er partipolitisk uavhengig men samtidig assosiert med den politiske venstresiden.

Attac ble grunnlagt i Frankrike i 1998 etter at den franske avisen Le Monde Diplomatique oppfordret til å skape en organisasjon som skulle arbeide for å innføre en skatt på valutatransaksjoner, kalt Tobin-skatten. Initiativtakernes mål var å legge en demper på valutaspekulasjon, som de hevdet gjorde finansmarkedene ustabile og som de anså førte til økonomiske kriser. Sympatisørene av Attac anså at økonomiske kriser hadde valutaspekulasjon som hovedårsak, og at disse krisene førte til at millioner av mennesker er blitt tvunget inn i arbeidsløshet og fattigdom. Tobin-skatten ble for Attac en symbolsak for arbeidet mot liberalisering og for stabilisering av de globale finansmarkedene. Attac ble grunnlagt for å jobbe for det organisasjonen anså var en mer demokratisk og rettferdig verdensøkonomi.

Attacs motto er «en annen verden er mulig». Den har som politisk mål en mer rettferdig og demokratisk verden. Attac mener nyliberalistisk politikk er dominerende og bør erstattes med en annen politikk som de mener vil legge større vekt på menneselige enn økonomiske hensyn.

Attac Norge

Etter oppstarten i Frankrike spredte organisasjonen seg raskt til å bli en internasjonal nettverksorganisasjon. Attac Norge ble startet opp 2001, og sluttet seg da til Attacs internasjonale plattform. I denne fremheves blant annet arbeidet for skatt på valutatransaksjoner, gjeldsslette, avvikling av skatteparadiser og arbeid for et mer rettferdig, globalt handelsregime hvor handel skal komme også de svakeste til gode. Forandringene i verdenssituasjonen etter 11. september og ’bushismen’ har gjort også arbeid mot krig sentralt, spesielt å hindre at krig benyttes som et blir virkemiddel for å sikre økonomiske og geopolitiske interesser. I de siste årene har Attac Norge jobbet dessuten mot skatteparadiser, privatisering av offentlige tjenester og mot New Public Management. Attac Norge samarbeider med andre politiske organisasjoner og fagforeninger. Attac Norge har kontorer sammen med flere andre organisasjoner i Solidaritetshuset i Oslo.

Ledere i Attac Norge

Organisasjonen ledes for tiden av Benedikte Pryneid Hansen.

Tidligere ledere for Attac Norge:

Politikk

Attac kritiserer økonomisk globalisering og det de oppfatter som konsekvensene av nyliberalistisk politikk. I følge Attac er økonomisk liberalisering, frihandel og privatisering ikke en nødvendig og naturlig politisk utvikling for et land. Organisasjonen regner verdensøkonomien som grunnleggende urettferdig og at det økonomiske systemet fører til at det kanaliseres mer ressurser fra den fattige til den rike verden enn omvendt. Kampsakene til organisasjonen tilpasses nasjonale og lokale forhold, samtidig som virksomheten koordineres gjennom et globalt samarbeid.

Attacs krav om skatt på finanstransaksjoner ble 28. september 2011 lansert av EU-kommisjonen og får støtte fra den norske regjeringa.[2]

Attacs hovedmål, beskatning av valutatransaksjoner har høstet kritikk. Først og fremst fordi slik beskatning vil legge en demper på fri flyt av valuta på tvers av landegrensene. Dette kan i sin tur redusere mulighetene for økonomiske investeringer i fattige land.[3]

Referanser

Eksterne lenker