Lars Larsen Geilane

Lars Larsen Geilane
Født		1786 Stavanger
Død		13. nov. 1845 Rochester
Embete		Skipsfører («Restauration», 1825–)
Nasjonalitet		Norge

Lars Larsen Geilane (født 1786 i Stavanger, død 13. november 1845 i Rochester i staten New York) var en norsk kvekerleder og utvandrerpioner. Han var kaptein på «Restauration», skipet som i 1825 innledet den norske utvandringen til USA.

Minnesmerke for Lars Larsen Geilane finnes på Kongsgaten 52

.

Bakgrunn

Far til Lars var Lars Svensen Helland fra Gjesdal og mor var Maren Einarsdatter fra Nedrebø i Bjerkreim. Våren 1772 fikk faren feste på husmannsplassen Geilane under Kannik i Stavanger. Denne husmannsplassen lå på østsiden av Breiavatnet. Sammen fikk paret åtte barn, og Lars Larsen Geilane var den yngste. Han ble døpt 24. september 1786.

Da faren Lars døde i 1804, overtok moren husmannsplassen og drev denne fram til 1807. Lars Larsen overtok da feste på husmannsplassen, under vilkår at han skulle gi mora og den døve søsteren Siri husvære og mat. Samme år tok imidlertid Lars hyre som tømmermann på briggen «Ole Smith Plough».

Sjømann og fange

Sommeren 1807 lastet briggen opp salt i Alicante i Spania, for transport til Stavanger. Dette var under Napoleonskrigene, der Danmark-Norge var i krig med England. Briggen ble stoppet av en engelsk korvett, og mannskapet ble ført til fangenskap i England, til «prisonen». Først satt Lars på et fangeskip i havna i Plymouth, men fra 14. januar 1812 på et annet skip øst for London.

I fengsel ble Lars kjent med engelske kvekere. Her møtte han også Elias Tastad, fra Tasta i Hetland. Sammen med Lars skulle Tastad senere bli en viktig kvekerleder i Stavanger.

Lars ble frigitt 24. september 1814 og seilte med en svensk fregatt tilbake til Norge. Om bord var også Elias Tastad.

Kverkermenigheten

Geilane var ikke lenge i Stavanger før han igjen reiste tilbake til England. Her tilbrakte han et år i tjeneste hos Margaret Allen, mor til kvekermisjonæren William Allen. Hun hadde også besøkt nordmennene i prisonen. Geilane var tilbake i Stavanger igjen senest i 1816. Noen kilder hevder - antagelig feilaktig - at Geilane ble igjen i England da de fleste fangene reiste hjem, uten å få med seg det korte stavangeroppholdet.

Den første kvekermenigheten ble stiftet 29. august 1818, på et møte i våningshuset til Lars i Geilane. Både Lars og Elias Tastad var blant medlemmene som skrev seg inn i den nye menigheten. Til sammen var fire menn og fire kvinner medlemmer. Elias Tastad ble valgt som leder. Dette var det første trossamfunn i Stavanger utenfor statskirken.

De første kvekerne møtte mange vansker og var ofte i konflikt med myndighetene, blant annet fordi de ikke ville ha noe med den vanlige kirken å gjøre, ville bruke egne ritualer og ikke betale geistlige skatter.

I 1819 prøvde Geilane å få seg tømrerarbeid i England, men da dette ikke lykkes, reise han tilbake til Norge.

Utvandring

Geilane var en av de drivende kreftene bak den første norske utvandringen til USA. Sammen med andre kvekere engasjerte han i 1821 Cleng Peerson og Knud Olsen Eide for å reise til USA og undersøke mulighetene for emigrasjon. Vel tilbake i Norge, agiterte Peerson ivrig for å få folk til å reise.

Geilane var reisevant, kunne engelsk og hadde opparbeidet stor tillit i kvekermiljøet. For emigrantene ble han derfor en naturlig leder. Han ordnet med kjøp av hardangerjakten «Emmanuel», tidligere brukt til å frakte sild og korn. Båten var på 38 tonn, ca 54 fot lang og ca 16 fot bred. For å klargjøre for Amerika-fart ble sluppen ombygd i Egersund. Et lass av jern ble brukt som ballast, en last som kunne selges i USA ved ankomsten. Før avreise ble båten omdøpt til «Restauration».

Julen 1824, før avreiseåret, giftet Geilane seg med den 17 år yngre Martha Georgina Eide fra Fogn i Finnøy. Hun var ikke medlem av kvekermenigheten, og bryllupet ble ikke gjennomført på kvekervis, kanskje for å unngå konflikt med myndighetene tett opp i avreisen.

Geilane skaffet styrmann og skipsfører, men var selv kaptein på «Restauration» da båten dro fra Stavanger 4. juli 1825 med kurs for New York. Sluppen måtte gjøre vendereis og ligge over en natt i Dusavik i Randaberg, og derfor er 5. juli også oppgitt som avreisedato fra Norge.

Om bord var ti ektepar, nitten barn, tolv ugifte menn og en ugift kvinne, til sammen 52 personer. De fleste om bord var enten kvekersympatisører eller tilhørere av Hans Nielsen Hauge. Skipet kom til New York 9. oktober 1825.

Under overfarten med «Restauration» fødte kona Martha 2. september deres første barn – datteren Margaret Allen. I reisefølget var også en jordmor, Marta Hervik. Navnet til datteren ble gitt for å ære Margaret Allen i England.

I Amerika

Vel framme i USA ble Lars igjen i New York for å selge sluppen og jernlasten, mens Martha og datteren reiste videre til Kendall i staten New York. Med salget vel gjennomført reiste Lars opp Hudson River for å ta igjen familien. Vinteren gjorde at kanalen var frosset igjen, så Lars måtte gå over førti norske mil på skøyter, før han kom fram til Kendall og kunne feire jul med familien.

Året etter, i 1826, kunne familien Geilane flytte til Rochester i staten New York og bosette seg der. Som tømmermann kunne Lars ta seg arbeid som båtbygger ved Eriekanalen. Sammen med Ole Johnsen Eide kunne han etter hvert starte sitt eget skipsverft og bli en velstående mann. Ole var halvbror til Martha. Familien kunne bygge seg et stort og flott hus i Rochester.

Mange nordmenn som kom som immigranter fikk midlertidig opphold i huset til Martha og Lars, før de fleste reiste videre. I et brev til Elias Tastad fra Martha Geilane, datert Rochester 11. oktober 1837, ber hun Tastad fraråde folk fra å emigrere, dersom de ikke kan fø seg selv «for de kommer alle til oss, og vi kan ikke hjelpe så mange». Lars skrev også et leserbrev til Stavanger Adresseavis, datert 15. desember 1837, og understreker at det var viktig for emigranter å ha nok penger til reise i USA samt å kunne beherske engelsk. En periode hadde familien tolv personer boende hos seg, fordi språkvansker gjorde det vanskelig å skaffe disse arbeid.

Familien Geilane fikk etter hvert åtte barn, og alle fikk god utdannelse. En sønn fikk i 1830 navnet Elias Tastad.

Geilane mistet livet i 1845 i en ulykke mens han var på vei til New York med en kanalbåt han skulle selge. Det ble fortalt at han falt over bord og druknet eller slo seg i hjel, men familien trodde ikke på dette og mente han var blitt myrdet.

Ettermæle

Ved markeringen av 150-årsjubileet for den første organiserte utvandringen til Amerika, i 1975, skrev Alfred Hauge en prolog om Lars Larsen Geilane. Denne ble framført i Bjergsted og starter med: «Stig fram, Lars Larsen Jeilane, stig fram...».^{[trenger referanse]}

Byhistorisk forening i Stavanger har satt opp et minneskilt for Geilane ved Kongsgaten 52, et hus som ligger i den gamle husmannsplassen Geilane.

Litteratur

• Anna-Margrete Olden (1986). Kvekerne i Stavanger og Ryfylke. [Stavanger]: Kvekerforlaget. ISBN 8290311508. 

• Golf, Olav (1999). Religiøse minoriteters utvandring. Oslo: [O. Golf]. ISBN 8299381746.