Hopp til innhold

Spartakusforbundet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
PaulVIF (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
12u (diskusjon | bidrag)
m Flyttet mal
 
(19 mellomliggende versjoner av 15 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Spartakusforbundet''' ([[tysk]]: ''Spartakusbund'') var en sosialistisk organisasjon i [[Tyskland]] under [[første verdenskrig]]. Den er mest kjent for [[spartakistopprøret]] i [[Berlin]] i [[1919]].
[[Bilde:Karl Liebknecht.jpg|thumb|[[Karl Liebknecht]]]]
'''Spartakusforbundet''' (tysk ''Spartakusbund'') var en sosialistisk organisasjon i [[Tyskland]] under [[første verdenskrig]]. Den er mest kjent for [[spartakistopprøret]] i [[Berlin]] i [[1919]].

Organisasjonen oppstod som ''Gruppe Internationale'' i [[1915]], og omfattet bl.a. [[Rosa Luxemburg]], [[Karl Liebknecht]] og [[Clara Zetkin]].


== Historie ==
Organisasjonen oppstod som ''Gruppe Internationale'' i 1915, utløst av [[Burgfrieden|borgfredspolitikken]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/weimarer-republik/revolution-191819/spartakusbund.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Weimarer Republik|besøksdato=2017-12-27|forfattere=Burkhard Asmuss|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=de|verk=www.dhm.de|forlag=Stiftung Deutsches Historisches Museum|sitat=Anfang 1915 formierte sich um Karl Liebknecht und Rosa Luxemburg der radikale Kern der innerparteilichen Opposition gegen die sozialdemokratische Burgfriedenspolitik.}}</ref> Gruppen omfattet bl.a. [[Rosa Luxemburg]], [[Karl Liebknecht]] og [[Clara Zetkin]].
I artikler kalt «Spartakusbrevene» ble krigen og den sosialdemokratiske partiledelsens tilslutning til krigføringen kritisert. Derfor ble ''Gruppe Internationale'' kjent som ''Spartakusgruppen'' og kalte seg senere Spartakusforbundet.
I artikler kalt «Spartakusbrevene» ble krigen og den sosialdemokratiske partiledelsens tilslutning til krigføringen kritisert. Derfor ble ''Gruppe Internationale'' kjent som ''Spartakusgruppen'' og kalte seg senere Spartakusforbundet.


Flere av de ledende medlemmene i organisasjonen ble etterhvert arrestert i perioder, og organisasjonens virksomhet forhindret av myndighetene.
Flere av de ledende medlemmene i organisasjonen ble etter hvert arrestert i perioder, og organisasjonens virksomhet forhindret av myndighetene.


Da [[USPD]] (Det uavhengige sosialdemokratiske partiet) ble dannet i [[1917]], sluttet spartakistane seg til. Men deres program var betydelig mer radikalt enn USPDs.
Da [[Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands]] (USPD) ble dannet i 1917, sluttet spartakistene seg til. Men deres program var betydelig mer radikalt enn USPDs.


Etter at den tyske novemberrevolusjonen i [[1918]] hadde brutt ut, gikk Spartakusforbundet inn for en «rådsrepublikk» bygget på [[arbeiderråd]] og soldatråd. Dette lignet tilsynelatende på [[bolsjevik]]enes program i [[Russland]], men den ideologiske lederen i Spartakusforbundet, Rosa Luxemburg, stod i virkeligheten for en annen og mer demokratisk sosialisme enn [[Vladimir Lenin]] gjorde. Bl.a. slo hun i ''Hva vil Spartakusforbundet?'' fast at de bare ville overta regjeringsmakten om det var den klare og utvetydige viljen til flertallet av befolkningen.
Etter at den tyske novemberrevolusjonen i 1918 hadde brutt ut, gikk Spartakusforbundet inn for en «rådsrepublikk» bygget på [[arbeiderråd]] og soldatråd. Dette lignet tilsynelatende på [[bolsjevik]]enes program i [[Russland]], men den ideologiske lederen i Spartakusforbundet, Rosa Luxemburg, stod i virkeligheten for en annen og mer demokratisk sosialisme enn [[Vladimir Lenin]] gjorde. Bl.a. slo hun i ''Hva vil Spartakusforbundet?'' fast at de bare ville overta regjeringsmakten om det var den klare og utvetydige viljen til flertallet av befolkningen.


Den [[30. desember]] [[1918]] ble [[Kommunistische Partei Deutschlands|Det tyske kommunistpartiet]] (KPD) dannet, selv om Rosa Luxemburg hadde frarådet det. I januar [[1919]] kom det til oppstand i Berlin, med [[kommunist]]er i spissen. Rosa Luxemburg var uenig i oppstanden, men ble likevel arrestert og henrettet. Det samme ble de to andre fremste lederne i KPD, [[Karl Liebknecht]] og [[Leo Jogiches]]. Men i flere år fremover var arven etter Spartakusforbundet og Rosa Luxemburg en viktig faktor på den ytterliggående tyske venstresiden, delvis innenfor KPD før dette partiet ble helt dominert av [[stalinisme|stalinister]], og delvis utenfor.
Den 30. desember 1918 ble [[Kommunistische Partei Deutschlands|Det tyske kommunistpartiet]] (KPD) dannet, selv om Rosa Luxemburg hadde frarådet det. I januar 1919 kom det til oppstand i Berlin, med [[kommunist]]er i spissen. Rosa Luxemburg var uenig i oppstanden, men ble likevel arrestert og henrettet. Det samme ble de to andre fremste lederne i KPD, [[Karl Liebknecht]] og [[Leo Jogiches]]. Men i flere år fremover var arven etter Spartakusforbundet og Rosa Luxemburg en viktig faktor på den ytterliggående tyske venstresiden, delvis innenfor KPD før dette partiet ble helt dominert av [[stalinisme|stalinister]], og delvis utenfor.


== Galleri ==
[[Kategori:Weimarrepublikken]]
<gallery>
Fil:Karl Liebknecht (um 1912).jpg|Karl Liebknecht
Fil:Rosa Luxembourg.jpg|Rosa Luxembourg.
Fil:C Zetkin 1.jpg|Clara Zetkin.
Fil:Rote-Fahne-1918.jpg|Die Rote Fahne (den røde fane) var hovedorgan for Spartakusforbundet.
</gallery>


== Referanser ==
[[ast:Lliga espartaquista]]
<references />
[[ca:Lliga Espartaquista]]

[[cs:Spartakusbund]]
{{Kommunisme}}
[[da:Spartakusbund]]
{{Autoritetsdata}}
[[de:Spartakusbund]]

[[en:Spartacist League]]
[[Kategori:Weimarrepublikken]]
[[es:Liga Espartaquista]]
[[ko:스파르타쿠스단]]
[[it:Lega Spartachista]]
[[he:מרד הספרטקיסטים]]
[[nl:Spartacusbond]]
[[ja:スパルタクス団]]
[[nn:Spartakusforbundet]]
[[pl:Związek Spartakusa]]
[[pt:Liga Espartaquista]]
[[ro:Liga Spartakistă]]
[[sr:Спартакистичка лига]]
[[fi:Spartakistiliitto]]
[[sv:Spartacusförbundet]]
[[zh:斯巴達克同盟]]

Siste sideversjon per 4. mai 2024 kl. 09:25

Spartakusforbundet (tysk: Spartakusbund) var en sosialistisk organisasjon i Tyskland under første verdenskrig. Den er mest kjent for spartakistopprøret i Berlin i 1919.

Organisasjonen oppstod som Gruppe Internationale i 1915, utløst av borgfredspolitikken.[1] Gruppen omfattet bl.a. Rosa Luxemburg, Karl Liebknecht og Clara Zetkin. I artikler kalt «Spartakusbrevene» ble krigen og den sosialdemokratiske partiledelsens tilslutning til krigføringen kritisert. Derfor ble Gruppe Internationale kjent som Spartakusgruppen og kalte seg senere Spartakusforbundet.

Flere av de ledende medlemmene i organisasjonen ble etter hvert arrestert i perioder, og organisasjonens virksomhet forhindret av myndighetene.

Da Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands (USPD) ble dannet i 1917, sluttet spartakistene seg til. Men deres program var betydelig mer radikalt enn USPDs.

Etter at den tyske novemberrevolusjonen i 1918 hadde brutt ut, gikk Spartakusforbundet inn for en «rådsrepublikk» bygget på arbeiderråd og soldatråd. Dette lignet tilsynelatende på bolsjevikenes program i Russland, men den ideologiske lederen i Spartakusforbundet, Rosa Luxemburg, stod i virkeligheten for en annen og mer demokratisk sosialisme enn Vladimir Lenin gjorde. Bl.a. slo hun i Hva vil Spartakusforbundet? fast at de bare ville overta regjeringsmakten om det var den klare og utvetydige viljen til flertallet av befolkningen.

Den 30. desember 1918 ble Det tyske kommunistpartiet (KPD) dannet, selv om Rosa Luxemburg hadde frarådet det. I januar 1919 kom det til oppstand i Berlin, med kommunister i spissen. Rosa Luxemburg var uenig i oppstanden, men ble likevel arrestert og henrettet. Det samme ble de to andre fremste lederne i KPD, Karl Liebknecht og Leo Jogiches. Men i flere år fremover var arven etter Spartakusforbundet og Rosa Luxemburg en viktig faktor på den ytterliggående tyske venstresiden, delvis innenfor KPD før dette partiet ble helt dominert av stalinister, og delvis utenfor.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Burkhard Asmuss. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Weimarer Republik». www.dhm.de (på tysk). Stiftung Deutsches Historisches Museum. Besøkt 27. desember 2017. «Anfang 1915 formierte sich um Karl Liebknecht und Rosa Luxemburg der radikale Kern der innerparteilichen Opposition gegen die sozialdemokratische Burgfriedenspolitik.»