Hopp til innhold

Knut Liestøl: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
m Forbedret enkelte formuleringer uten å legge til eller trekke fra noe
Flyttet litt om på opplysninger. La til overskrifter.
 
(46 mellomliggende versjoner av 29 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{forveksles|Knut Liestøl (bioinformatiker)}}
⚫
'''Knut Liestøl''' (født i Åseral [[13. november]] [[1881]], død i Oslo [[26. juni]] [[1952]]) var [[professor]] i [[folkeminne]]vitskap ved [[Universitetet i Oslo]] 1917-51. (Faget er senere blitt omdøpt til [[ folkloristikk]].)
{{Infoboks vitenskapsmann}}
⚫
'''Knut Liestøl''' (født [[13. november]] [[1881]] i [[Åseral]], død [[26. juni]] [[1952]] i [[Oslo]]) var en norsk [[professor]] i [[folkeminne]]vitenskap ved [[Universitetet i Oslo]] 1917–1951, som var [[kirke- og undervisningsminister]] i [[Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering|Mowinckels tredje regjering]] 1933–1935.


Faget folkeminnevitenskap har senere blitt omdøpt til [[folkloristikk]].
⚫
Knut Liestøl ble student i 1902, og cand. philol. i 1908 innenfor britisk språk og filologi. I 1908 ble han ansatt som dosent i landsmål, og kom i kontakt med [[Moltke Moe]] og ble hans medarbeider rundt utgivelsen av folkeviser. Liestøl tok doktorgraden på avhandlingen ''Norske trollviser og norrøne sogor'' i 1915, og etterfulgte to år senere Moltke Moe som professor i folkeminneforskning. I takknemlighet til sin venn og læremester sørget Liestøl for å utgi ''Moltke Moes Samlede Skrifter I-III'' (1925-27) og hans forelesningsrekke over de "Episke grundlove", som føljeton i tidsskriftet ''Edda'' (1914-17).


==Utdannelse==
⚫
Knut Liestøl var kirke- og undersvisningsminister 1933-35, og skal ha vært den som av det engelske [[BBC|British Broadcasting Cooperation]] konstruerte navnet [[NRK|Norsk Rikskringkasting]]. Liestøl tok dessuten initiativet til opprettelsen av [[Norsk Folkeminnelag]]. Han var lagets sekretær siden stiftelsen i 1920 til 1951. Han satt også som medlem av [[Norsk Folkemuseum]]s styre 1938-52.
Knut Liestøl ble student i 1902, og cand.philol. i 1908 innenfor britisk språk og filologi.


== Akademisk virke ==
⚫
Liestøl hadde vidtfavnende faglige interesser over hele det folkloristiske fagfeltet, og innenfor sagaforskningen, hvor han ble en talsmann for den såkalt norske skole, som forfektet det syn at fornaldarsagaene ble til i Norge som muntlig litteratur lenge før landnåmstiden, og ble tatt med til Island hvor de ble skrevet ned og bevart for ettertiden.
⚫
I 1908 ble han ansatt som dosent i landsmål, og kom i kontakt med [[Moltke Moe]]. Liestøl ble Moes medarbeider rundt utgivelsen av folkeviser. Liestøl tok doktorgraden på avhandlingen ''Norske trollviser og norrøne sogor'' i 1915, og etterfulgte to år senere Moltke Moe som professor i folkeminneforskning. I takknemlighet til sin venn og læremester sørget Liestøl for å utgi ''Moltke Moes Samlede Skrifter I-III'' (1925–27) og hans forelesningsrekke over de "Episke grundlove", som føljetong i tidsskriftet ''Edda'' (1914–1917).


⚫
Knut Liestøl var [[kirke- og undervisningsminister]] i [[Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering|Mowinckels tredje regjering]] 1933–1935, og skal ha vært den som av det engelske [[BBC|British Broadcasting Corporation]] konstruerte navnet [[NRK|Norsk rikskringkasting]]. Liestøl tok dessuten initiativet til opprettelsen av [[Norsk Folkeminnelag]]. Han var lagets sekretær siden stiftelsen i 1920 til 1951. Han satt også som medlem av [[Norsk Folkemuseum]]s styre 1938-52. Han var formann for [[Noregs Mållag|Noregs mållag]] fra 1925 til 1926.

⚫
Liestøl hadde vidtfavnende faglige interesser over hele det folkloristiske fagfeltet, og innenfor sagaforskningen, hvor han ble en talsmann for den såkalte norske skole, som forfektet det syn at fornaldersagaene ble til i Norge som muntlig litteratur lenge før landnåmstiden, og ble tatt med til Island hvor de ble skrevet ned og bevart for ettertiden.


== Bibliografi ==
== Bibliografi ==
[[Fil:Cabinet Mowinckel III.jpg|thumb|[[Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering|Mowinckels tredje regjering]] (1933–1935). Fra venstre: 1. [[Jens Isak Kobro]], 2. [[Arne Sunde]], 3. [[Lars O. Meling]], 4. [[Håkon Five]], 5. [[Johan Ludwig Mowinckel|Statsminister Mowinckel]], 6. [[Ole Monsen Mjelde]], 7. [[Per Berg Lund]], 8. [[Kirke- og undervisningsminister]] Knut Liestøl, 9. [[Trygve Utheim]]]]
⚫
*(sm.m. Moltke Moe): ''Norske folkeviser fra middelalderen''. Jacob Dybwads Forlag. Kristiania 1912.

⚫
*''Norske trollvisor og norrøne sogor''. Olaf Norlis Forlag. Kristiania 1915.
*(sm.m. Moltke Moe): ''Norske folkeviser. Folkeutgave''. Band I-III. Jacob Dybwads Forlag. Kristiania 1920-24.
* (sm.m. Moltke Moe): ''Norske folkeviser fra middelalderen''. Jacob Dybwads Forlag. Kristiania 1912
*''Norske ættesogor''. Olaf Norlis Forlag. Kristiania 1922.
* ''Norske trollvisor og norrøne sogor''. Olaf Norlis Forlag. Kristiania 1915
⚫
* (sm.m. Moltke Moe): ''Norske folkeviser. Folkeutgave''. Band I-III. Jacob Dybwads Forlag. Kristiania 1920-24
⚫
*''Målreising''. Olaf Norlis Forlag. Oslo 1927.
⚫
* ''Norske ættesogor''. Olaf Norlis Forlag. Kristiania 1922
⚫
*''Upphavet til den islandske ættesaga''. Aschehoug Forlag. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Oslo 1929. (Oversettelser: ''The Origin of the Icelandic Family Sagas''. Oslo 1930. ''Der Ursprung der Isländersaga/Tradition und verfasser in der Isländischen Familiensaga''. Darmstadt 1974.)
*''Saga og folkeminne''. Olaf Norlis Forlag. Oslo 1941.
* ''Målreising''. Olaf Norlis Forlag. Oslo 1927
⚫
* ''Upphavet til den islandske ættesaga''. Aschehoug forlag. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Oslo 1929. (Oversettelser: ''The Origin of the Icelandic Family Sagas''. Oslo 1930. ''Der Ursprung der Isländersaga/Tradition und verfasser in der Isländischen Familiensaga''. Darmstadt 1974.)
⚫
*''Helsingshefte til Knut Liestøl på 60-årsdagen hans 13. november 1941 frå Syn og Segn''. Det norske samlaget. Oslo 1941.
⚫
* ''Saga og folkeminne''. Olaf Norlis Forlag. Oslo 1941
⚫
*''Scottish and Norwegian Ballads''. Studia Norvegica No. 1. 1946.
⚫
* ''Helsingshefte til Knut Liestøl på 60-årsdagen hans 13. november 1941 frå Syn og Segn''. Det norske samlaget. Oslo 1941
⚫
*''Draumkvædet. A Norwegian Visionary Poem from the Middle Ages''. Studia Norvegica No. 3. 1946.
⚫
* ''Scottish and Norwegian Ballads''. Studia Norvegica No. 1. 1946
⚫
*''P. Chr. Asbjørnsen. Mannen og livsverket''. Johan Grundt Tanum. Oslo 1947.
⚫
* ''Draumkvædet. A Norwegian Visionary Poem from the Middle Ages''. Studia Norvegica No. 3. 1946
*''Moltke Moe''. Aschehoug Forlag. Oslo 1949.
⚫
* ''P. Chr. Asbjørnsen. Mannen og livsverket''. Johan Grundt Tanum. Oslo 1947
⚫
*''Knut Liestøl. In memoriam''. [[norsk Folkeminnelag]]s skrifter nr. 76. Oslo 1955.
*''Ivar Aasen''. Norske Folkeskrifter nr. 95. Oslo 1963.
* ''Moltke Moe''. Aschehoug forlag. Oslo 1949
⚫
* ''Knut Liestøl. In memoriam''. [[Norsk Folkeminnelag]]s skrifter nr. 76. Oslo 1955
⚫
*''Den norrøne arven''. Universitetsforlaget. Oslo 1970.
* ''Ivar Aasen''. Norske Folkeskrifter nr. 95. Oslo 1963
⚫
*''Botnedalen''. Illustrert av [[Harald Kihle]] og [[Henrik Sørensen]]. Tokke historielag. Oslo 1984.
⚫
* ''Den norrøne arven''. Universitetsforlaget. Oslo 1970
⚫
* ''Botnedalen''. Illustrert av [[Harald Kihle]] og [[Henrik Sørensen]]. Tokke historielag. Oslo 1984


== Noen utvalgte artikler ==
== Noen utvalgte artikler ==
*Brørne Grimm og Folkeminni (s. 1-16). ''Syn og Segn''. Kristiania 1916.
* Brørne Grimm og Folkeminni (s. 1-16). ''Syn og Segn''. Kristiania 1916
*Folkevisa om sjøfolk i hungersnaud (s. 36-49). ''Arv. Tidskrift för nordisk folkminnesforskning''. Årg. 6. Uppsala 1950.
* Folkevisa om sjøfolk i hungersnaud (s. 36-49). ''Arv. Tidskrift för nordisk folkminnesforskning''. Årg. 6. Uppsala 1950
*Kva veit me om runetrolldom? ''Gula Tidend'' 4. juli 1952.
* Kva veit me om runetrolldom? ''Gula Tidend'' 4. juli 1952

== Familie ==
Han giftet seg i 1913 med Signe Høgetveit. De fikk tre barn, blant dem runeforskeren [[Aslak Liestøl]].

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Brynjulf Alver]]: Knut Liestøl (1881–1952) (s. 385-405). Dag Strömbäck (red.): ''Leading Folklorists of the North''. Universitetsforlaget. Oslo 1971.
* [[Olav Bø]]: "Knut Liestøl" (s.87-101). ''Norveg. Folkelivsgransking 25''. Universitetsforlaget. Oslo 1982. ISBN 82-00-06377-1
* [[Eyvind Fjeld Halvorsen]]: "Sagaforskeren Knut Liestøl" (s. 103-114). ''Norveg. Folkelivsgransking 25''. Universitetsforlaget. Oslo 1982. ISBN 82-00-06377-1
* [[Leiv Sem]]: Knut Liestøl (1853-1957) (s.93-104). Bjarne Rogan og Anne Eriksen (red.): ''Etnologi og folkloristikk : en fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie'' . Novus. Oslo 2013.
* [[Dag Strömbäck]]: Knut Liestøl in memoriam (s. 141-146). ''Arv. Tidsskrift för Nordisk Folkminnesforskning'' Volume 8. Uppsala 1952.
*Eirik Kristoffersen, ''[https://scandinavianacademicpress.no/boker/kampen-om-folkeminnesamlingen Kampen om folkeminnesamlingen: Da folkeminnene ble et forskningsfelt og "folket" krevde dem tilbake]'', Scandianvian Academic Press, Oslo 2017. ISBN 9788230402054

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|no}} [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=b%C3%B8ker&format=Digitalt%20tilgjengelig&CustomDateFrom=&CustomDateTo=&pageSize=10&sortBy=ranking&searchString=creator:liest%C3%B8l,knut Digitaliserte bøker av Liestøl] og [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=b%C3%B8ker&format=Digitalt%20tilgjengelig&CustomDateFrom=&CustomDateTo=&pageSize=10&sortBy=ranking&searchString=subjectname:liest%C3%B8l,knut om Liestøl] hos [[Nasjonalbiblioteket]]


{{Norges kirke- og undervisningsministre 1905–1940}}
{{Autoritetsdata}}
⚫
{{STANDARDSORTERING:Liestøl, Knut}}


[[Kategori:Norske utdanningsministre]]
⚫
{{DEFAULTSORT:Liestøl, Knut}}
[[Kategori:Norske statsråder 1905–1940]]
[[Kategori:Norske professorer]]
[[Kategori:Norske folklorister]]
[[Kategori:Norske folklorister]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Fødsler i 1881]]
[[Kategori:Nynorskforkjempere]]
[[Kategori:Dødsfall i 1952]]
[[Kategori:Personer fra Åseral kommune]]

Siste sideversjon per 28. nov. 2023 kl. 20:00

Må ikke forveksles med Knut Liestøl (bioinformatiker).
Knut Liestøl
Knut Liestøl, ca. 1935
Født13. nov. 1881[1][2]Rediger på Wikidata
Åseral
Død26. juni 1952[2]Rediger på Wikidata (70 år)
Oslo
BeskjeftigelseProfessor, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Norges kirke- og undervisningsminister (1933–1935) Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.philol. (1908)
Doktorgrads-
veileder		Moltke Moe
BarnAslak Liestøl
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
UtmerkelserFridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1939)
Storkors av Den islandske falkeorden
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo
FagfeltFolkloristikk
Knut Liestøl på Commons

Knut Liestøl (født 13. november 1881 i Åseral, død 26. juni 1952 i Oslo) var en norsk professor i folkeminnevitenskap ved Universitetet i Oslo 1917–1951, som var kirke- og undervisningsminister i Mowinckels tredje regjering 1933–1935.

Faget folkeminnevitenskap har senere blitt omdøpt til folkloristikk.

Utdannelse

[rediger | rediger kilde]

Knut Liestøl ble student i 1902, og cand.philol. i 1908 innenfor britisk språk og filologi.

Akademisk virke

[rediger | rediger kilde]

I 1908 ble han ansatt som dosent i landsmål, og kom i kontakt med Moltke Moe. Liestøl ble Moes medarbeider rundt utgivelsen av folkeviser. Liestøl tok doktorgraden på avhandlingen Norske trollviser og norrøne sogor i 1915, og etterfulgte to år senere Moltke Moe som professor i folkeminneforskning. I takknemlighet til sin venn og læremester sørget Liestøl for å utgi Moltke Moes Samlede Skrifter I-III (1925–27) og hans forelesningsrekke over de "Episke grundlove", som føljetong i tidsskriftet Edda (1914–1917).

Knut Liestøl var kirke- og undervisningsminister i Mowinckels tredje regjering 1933–1935, og skal ha vært den som av det engelske British Broadcasting Corporation konstruerte navnet Norsk rikskringkasting. Liestøl tok dessuten initiativet til opprettelsen av Norsk Folkeminnelag. Han var lagets sekretær siden stiftelsen i 1920 til 1951. Han satt også som medlem av Norsk Folkemuseums styre 1938-52. Han var formann for Noregs mållag fra 1925 til 1926.

Liestøl hadde vidtfavnende faglige interesser over hele det folkloristiske fagfeltet, og innenfor sagaforskningen, hvor han ble en talsmann for den såkalte norske skole, som forfektet det syn at fornaldersagaene ble til i Norge som muntlig litteratur lenge før landnåmstiden, og ble tatt med til Island hvor de ble skrevet ned og bevart for ettertiden.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
Mowinckels tredje regjering (1933–1935). Fra venstre: 1. Jens Isak Kobro, 2. Arne Sunde, 3. Lars O. Meling, 4. Håkon Five, 5. Statsminister Mowinckel, 6. Ole Monsen Mjelde, 7. Per Berg Lund, 8. Kirke- og undervisningsminister Knut Liestøl, 9. Trygve Utheim
  • (sm.m. Moltke Moe): Norske folkeviser fra middelalderen. Jacob Dybwads Forlag. Kristiania 1912
  • Norske trollvisor og norrøne sogor. Olaf Norlis Forlag. Kristiania 1915
  • (sm.m. Moltke Moe): Norske folkeviser. Folkeutgave. Band I-III. Jacob Dybwads Forlag. Kristiania 1920-24
  • Norske ættesogor. Olaf Norlis Forlag. Kristiania 1922
  • Målreising. Olaf Norlis Forlag. Oslo 1927
  • Upphavet til den islandske ættesaga. Aschehoug forlag. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Oslo 1929. (Oversettelser: The Origin of the Icelandic Family Sagas. Oslo 1930. Der Ursprung der Isländersaga/Tradition und verfasser in der Isländischen Familiensaga. Darmstadt 1974.)
  • Saga og folkeminne. Olaf Norlis Forlag. Oslo 1941
  • Helsingshefte til Knut Liestøl på 60-årsdagen hans 13. november 1941 frå Syn og Segn. Det norske samlaget. Oslo 1941
  • Scottish and Norwegian Ballads. Studia Norvegica No. 1. 1946
  • Draumkvædet. A Norwegian Visionary Poem from the Middle Ages. Studia Norvegica No. 3. 1946
  • P. Chr. Asbjørnsen. Mannen og livsverket. Johan Grundt Tanum. Oslo 1947
  • Moltke Moe. Aschehoug forlag. Oslo 1949
  • Knut Liestøl. In memoriam. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 76. Oslo 1955
  • Ivar Aasen. Norske Folkeskrifter nr. 95. Oslo 1963
  • Den norrøne arven. Universitetsforlaget. Oslo 1970
  • Botnedalen. Illustrert av Harald Kihle og Henrik Sørensen. Tokke historielag. Oslo 1984

Noen utvalgte artikler

[rediger | rediger kilde]
  • Brørne Grimm og Folkeminni (s. 1-16). Syn og Segn. Kristiania 1916
  • Folkevisa om sjøfolk i hungersnaud (s. 36-49). Arv. Tidskrift för nordisk folkminnesforskning. Årg. 6. Uppsala 1950
  • Kva veit me om runetrolldom? Gula Tidend 4. juli 1952

Familie

[rediger | rediger kilde]

Han giftet seg i 1913 med Signe Høgetveit. De fikk tre barn, blant dem runeforskeren Aslak Liestøl.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 447[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 10912138c[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Knut_Liestøl&oldid=24083317»