Hertugdømmet Kleve: Forskjell mellom sideversjoner
ny |
Reformat 1 URL (Wayback Medic 2.5)) #IABot (v2.0.9.5) (GreenC bot |
||
(36 mellomliggende versjoner av 26 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[ |
[[Fil:KBMG1477.png|thumb|right|250px|Hertugdømmene Kleve, [[Hertugdømmet Berg|Berg]], [[Hertugdømmet Gulik|Gulik]] og [[grevskapet Mark]] in 1477]] |
||
'''Hertugdømmet Kleve''' lå i |
'''Hertugdømmet Kleve''' lå i [[den nederrhinsk-westfaliske rikskrets]], som ble delt av [[Rhinen]], og lå mellom [[Münster bispedømme|bispedømmet Münster]], [[abbediet Essen]], og hertugdømmene [[Hertugdømmet Berg|Berg]], [[Hertugdømmet Brabant|Brabant]], [[Hertugdømmet Geldern|Geldern]] og [[Hertugdømmet Gulik|Gulik]]. Innen dets grenser lå bortsett fra dagens tyske distrikter [[Kreis Kleve|Kleve]], [[Kreis Wesel|Wesel]] og byen [[Duisburg]] også de nederlandske områdene / stedene [[Liemers]], [[Huissen]] og [['s-Heerenberg]], helt sørvest i [[Achterhoek]]. [[Kleve]] var hertugdømmets hovedstad. |
||
Opprinnelig var Kleve et grevskap som falt under grevene av [[Teisterbant]], rundt 1100 ble det et rikslen. Fra [[1368]] falt Kleve under greven av Mark, og i [[1417]] ble Kleve et hertugdømme. Johan III slår sammen Kleve med hertugdømmene Gulik og Berg i [[1521]]. Etter at [[Karl av |
Opprinnelig var Kleve et grevskap som falt under grevene av [[Teisterbant]], rundt 1100 ble det et rikslen. Fra [[1368]] falt Kleve under greven av Mark, og i [[1417]] ble Kleve et hertugdømme. Johan III slår sammen Kleve med hertugdømmene Gulik og Berg i [[1521]]. Etter at [[Karl av Geldern]] dør blir hertugen av Kleve også hertug av Geldern og greve av [[Grevskapet Zutphen|Zutphen]], dette gjelder frem til [[1543]] da Kleve må avstå Geldern og Zutphen til [[Karl V av det tysk-romerske rike|keiser Karl den femte]]. |
||
Hertug Johan Vilhelm IV dør i [[1609]] uten å etterlate seg arvinger, og ulike fyrsthus krever sin rett når det gjelder landområdene som falt under ham. Bortsett fra Kleve og Gulik gjelder dette også Berg, Mark, Ravensberg og [[Ravenstein]]. Fra [[1609]] tilfaller Kleve midlertidig i kurfyrsten av [[Mark Brandenburg|Brandenburg]], noe som blir definitivt i [[1666]]. Republikken [[De forente Nederlandene]] hadde forøvrig et militært detasjement i Kleve frem til [[1672]]. |
Hertug Johan Vilhelm IV dør i [[1609]] uten å etterlate seg arvinger, og ulike fyrsthus krever sin rett når det gjelder landområdene som falt under ham. Bortsett fra Kleve og Gulik gjelder dette også Berg, Mark, Ravensberg og [[Ravenstein]]. Fra [[1609]] tilfaller Kleve midlertidig i kurfyrsten av [[Mark Brandenburg|Brandenburg]], noe som blir definitivt i [[1666]]. Republikken [[De forente Nederlandene]] hadde forøvrig et militært detasjement i Kleve frem til [[1672]]. |
||
[[Preussen]], riket som etterfulgte Brandenburg, hersker over Kleve frem til [[1795]] da vestsiden av Rhinen blir |
[[Preussen]], riket som etterfulgte Brandenburg, hersker over Kleve frem til [[1795]] da vestsiden av Rhinen blir annektert av [[Frankrike]], med et lite avbrudd mellom [[1757]] og [[1762]]. |
||
Andre deler av hertugdømmet ([[Zevenaar]], [[Huissen]] og [[Malburgen]]) tilfaller [[ |
Andre deler av hertugdømmet ([[Zevenaar]], [[Huissen]] og [[Malburgen]]) tilfaller [[Den bataviske republikk]] i [[1803]]. Dette endres i [[1813]] da Kleve igjen tilfaller Preussen. Kleves historie er videre en del av Preussens, og det tidligere hertugdømmet er i dag en del av Forbundsrepublikken [[Tyskland]]. |
||
[[ |
[[Fil:KleverHerzoege.jpg|350px|thumb|right|Fra venstre hertugene [[Adolf IV av Kleve-Mark|Adolf IV]], [[Jan I av Kleve|Jan I]], [[Jan II av Kleve|Jan II]], [[Johan III av Kleve|Johan III]], [[Vilhelm V av Kleve|Vilhelm V]] og [[Johan Vilhelm av Kleve|Johan Vilhelm]]]] |
||
==Kleves herskere== |
==Kleves herskere== |
||
*[[1092]] |
*[[1092]]–[[1119]]: [[Didrik I av Kleve|Didrik I]] |
||
*[[1119]] |
*[[1119]]–[[1147]]: [[Arnold I av Kleve|Arnold I]] |
||
*[[1147]] |
*[[1147]]–[[1172]]: [[Didrik II av Kleve|Didrik II]] |
||
*[[1172]] |
*[[1172]]–[[1188]]: [[Didrik III av Kleve|Didrik III]] |
||
*[[1188]] |
*[[1188]]–[[1198]]: [[Didrik IV av Kleve|Didrik IV]] |
||
*[[1198]] |
*[[1198]]–[[1201]]: [[Arnold II av Kleve|Arnold II]] |
||
*[[1201]] |
*[[1201]]–[[1260]]: [[Didrik V av Kleve|Didrik V]] |
||
*[[1260]] |
*[[1260]]–[[1275]]: [[Didrik VI av Kleve|Didrik VI]] |
||
*[[1275]] |
*[[1275]]–[[1305]]: [[Didrik VII av Kleve|Didrik VII]] |
||
*[[1305]] |
*[[1305]]–[[1310]]: [[Otto av Kleve|Otto]] |
||
*[[ |
*[[1310]]–[[1347]]: [[Didrik VIII av Kleve|Didrik VIII]] |
||
*[[1347]] |
*[[1347]]–[[1368]]: [[Jan av Kleve|Jan]] |
||
*[[1368]] |
*[[1368]]–[[1394]]: [[Adolf III van der Mark|Adolf I]] |
||
*[[1394]] |
*[[1394]]–[[1448]]: [[Adolf IV av Kleve-Mark|Adolf II]] |
||
*[[ |
*[[1448]]–[[1481]]: [[Jan I av Kleve|Jan I]] |
||
*[[ |
*[[1481]]–[[1521]]: [[Jan II av Kleve|Jan II]] |
||
*[[ |
*[[1521]]–[[1539]]: [[Johan III av Kleve|Johan III]] |
||
*[[ |
*[[1539]]–[[1592]]: [[Vilhelm V av Kleve|Vilhelm V]] den rike |
||
*[[ |
*[[1592]]–[[1609]]: [[Johan Vilhelm av Kleve|Johan Vilhelm]] |
||
*[[1592]]-[[1609]]: [[Johan Vilhelm av Kleve|Johan Vilhelm]] |
|||
Se også: [[Kleve]], [[Wesel]], [[Xanten]], [[Ruhrort]], [[Duisburg]] |
Se også: [[Kleve]], [[Wesel]], [[Xanten]], [[Ruhrort]], [[Duisburg]] |
||
== Eksterne lenker == |
== Eksterne lenker == |
||
*[http://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/ku.php?tab=pro&ID=49 Edikte von Jülich, Kleve, Berg, Großherzogtum Berg (1475-1815) (Slg. Scotti) online] (tysk) |
* [https://archive.today/20121204191811/http://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/ku.php?tab=pro&ID=49 Edikte von Jülich, Kleve, Berg, Großherzogtum Berg (1475-1815) (Slg. Scotti) online] (tysk) |
||
*[http://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/ku.php?tab=pro&ID=55 Edikte des Herzogtums Kleve und der Grafschaft Mark (Slg. Scotti) (1418-1816) online] (tysk) |
* [http://www.lwl.org/westfaelische-geschichte/portal/Internet/ku.php?tab=pro&ID=55 Edikte des Herzogtums Kleve und der Grafschaft Mark (Slg. Scotti) (1418-1816) online] (tysk) |
||
{{Autoritetsdata}} |
|||
[[Kategori:Gelderland]] |
[[Kategori:Gelderland]] |
||
[[Kategori:Kleve]] |
|||
[[Kategori:Nederlands historie]] |
[[Kategori:Nederlands historie]] |
||
[[Kategori:Tysklands historie]] |
[[Kategori:Tysklands historie]] |
||
[[Kategori:Historiske territorier i Tyskland styrt av en sekulær regent]] |
|||
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1092]] |
|||
[[de:Herzogtum Kleve]] |
|||
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1795]] |
|||
[[en:Duchy of Cleves]] |
|||
[[ |
[[Kategori:Opphør i 1666]] |
||
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1417]] |
|||
[[nl:Hertogdom Kleef]] |
Siste sideversjon per 17. sep. 2023 kl. 13:57
Hertugdømmet Kleve lå i den nederrhinsk-westfaliske rikskrets, som ble delt av Rhinen, og lå mellom bispedømmet Münster, abbediet Essen, og hertugdømmene Berg, Brabant, Geldern og Gulik. Innen dets grenser lå bortsett fra dagens tyske distrikter Kleve, Wesel og byen Duisburg også de nederlandske områdene / stedene Liemers, Huissen og 's-Heerenberg, helt sørvest i Achterhoek. Kleve var hertugdømmets hovedstad.
Opprinnelig var Kleve et grevskap som falt under grevene av Teisterbant, rundt 1100 ble det et rikslen. Fra 1368 falt Kleve under greven av Mark, og i 1417 ble Kleve et hertugdømme. Johan III slår sammen Kleve med hertugdømmene Gulik og Berg i 1521. Etter at Karl av Geldern dør blir hertugen av Kleve også hertug av Geldern og greve av Zutphen, dette gjelder frem til 1543 da Kleve må avstå Geldern og Zutphen til keiser Karl den femte.
Hertug Johan Vilhelm IV dør i 1609 uten å etterlate seg arvinger, og ulike fyrsthus krever sin rett når det gjelder landområdene som falt under ham. Bortsett fra Kleve og Gulik gjelder dette også Berg, Mark, Ravensberg og Ravenstein. Fra 1609 tilfaller Kleve midlertidig i kurfyrsten av Brandenburg, noe som blir definitivt i 1666. Republikken De forente Nederlandene hadde forøvrig et militært detasjement i Kleve frem til 1672.
Preussen, riket som etterfulgte Brandenburg, hersker over Kleve frem til 1795 da vestsiden av Rhinen blir annektert av Frankrike, med et lite avbrudd mellom 1757 og 1762. Andre deler av hertugdømmet (Zevenaar, Huissen og Malburgen) tilfaller Den bataviske republikk i 1803. Dette endres i 1813 da Kleve igjen tilfaller Preussen. Kleves historie er videre en del av Preussens, og det tidligere hertugdømmet er i dag en del av Forbundsrepublikken Tyskland.
Kleves herskere
[rediger | rediger kilde]- 1092–1119: Didrik I
- 1119–1147: Arnold I
- 1147–1172: Didrik II
- 1172–1188: Didrik III
- 1188–1198: Didrik IV
- 1198–1201: Arnold II
- 1201–1260: Didrik V
- 1260–1275: Didrik VI
- 1275–1305: Didrik VII
- 1305–1310: Otto
- 1310–1347: Didrik VIII
- 1347–1368: Jan
- 1368–1394: Adolf I
- 1394–1448: Adolf II
- 1448–1481: Jan I
- 1481–1521: Jan II
- 1521–1539: Johan III
- 1539–1592: Vilhelm V den rike
- 1592–1609: Johan Vilhelm
Se også: Kleve, Wesel, Xanten, Ruhrort, Duisburg