Hopp til innhold

Đavolja Varoš: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
ZéroBot (diskusjon | bidrag)
m r2.7.1) (robot la til: pl:Đavolja Varoš
TholmeBot (diskusjon | bidrag)
m CS1: Endrer dødlenke/deadlink til url-status
 
(10 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Djavolja-Varos.jpg|mini|Đavolja Varoš]]
[[Fil:Djavolja-Varos.jpg|mini|Đavolja Varoš]]
'''Đavolja Varoš''' ([[serbisk språk|serbisk]] Ђавоља Варош, tyder «Djevelbyen») er ein geografisk region sør i [[Serbia]] ved [[Radan]]fjella nær [[Kuršumlija]]. Regionen inneheld eksotiske formasjon skildra som jordpyramidar. Desse er skapt av [[erosjon]].
'''Đavolja Varoš''' ([[serbisk språk|serbisk]] Ђавоља Варош, betyr «Djevelbyen») er en geografisk region sør i [[Serbia]] ved [[Radan]]fjellene nær [[Kuršumlijen]]. Regionen inneholder eksotiske formasjoner beskrevet som jordpyramider. Disse er skapt av [[erosjon]].


Sidan 1959 har Đavolja Varoš vore verna av staten, og sidan 1995 har dei av den serbiske regjeringa hatt status som eit særskild viktig naturområde.
Sidan 1959 har Đavolja Varoš vært vernet av staten, og siden 1995 har de av den serbiske regjeringa hatt status som et særlig viktig naturområde.


Kjelder under pyramidane har høgt [[mineral]]innhald.<ref>[http://www.serbia-tourism.org/srpski/tekst.php?podaci=priroda.txt&gde=dja Strana]</ref> Det er to kjelder: ''Đavolja voda'' («Djevelvatnet») med ekstremt surt vatn ([[pH]] 1,5) og høgt mineralinnhald (15 gram per liter vatn) og ''Crveno vrelo'' («Raudbrønnen»).
Kilder under pyramidene har høyt [[mineral]]innhold.<ref>{{Kilde www |url=http://www.serbia-tourism.org/srpski/tekst.php?podaci=priroda.txt&gde=dja |tittel=Strana |besøksdato=2009-03-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080610021936/http://www.serbia-tourism.org/srpski/tekst.php?podaci=priroda.txt&gde=dja |arkivdato=2008-06-10 |url-status=død }}</ref> Det er to kilder: ''Đavolja voda'' («Djevelvannet») med ekstremt surt vann ([[pH]] 1,5) og høyt mineralinnhold (15 gram per liter vann) og ''Crveno vrelo'' («Rødbrønnen»).


Formasjonene ble skapt for flere millioner år siden av [[vulkansk aktivitet]]. Det finnes flere sagn om hvorledes formasjonene ble skapt.
Đavolja Varoš er ein kandiat og ein av favorittane til å verte eit av [[dei sju naturlege underverka]].<ref>[http://www.new7wonders.com/nature/en/liveranking/ Direkte rangering - new7wonders - Vitja 20. mars 2009]</ref>. For tida ligg staden øvst i kategorien «Steinformasjon» og ligg an til å hamne i den siste avgjerande avstemninga mellom 21 kandidatar, som vert avgjort 31. juli 2009.{{utgår|2009|07|31}}


== Referanser ==
Formasjonane vart skapt for fleire millionar år sidan av [[vulkansk aktivitet]]. Det er fleire segner om korleis formasjonane vart skapt.
<references />


==Kjelder==
== Kilder ==
* https://web.archive.org/web/20080610021936/http://www.serbia-tourism.org/srpski/tekst.php?podaci=priroda.txt&gde=dja
<div class="references-small">
* [http://www.kursumlija.pondi.hr kursumlija.pondi.hr]
*''Denne artikkelen bygger på «[[:en:Đavolja Varoš|Đavolja Varoš]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}}, den 20. mars 2009.''
**''{{Wikipedia-utgåve|en}} oppgav desse kjeldene:
**http://www.serbia-tourism.org/srpski/tekst.php?podaci=priroda.txt&gde=dja
**[http://www.kursumlija.pondi.hr kursumlija.pondi.hr]
{{fotnoteliste}}''
</div>


== Bakgrunnsstoff ==
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{commonscat|Đavolja varoš}}
*[http://www.djavoljavaros.com/english/mineral.htm Mineralvatn i Đavolja varoš]
* [https://web.archive.org/web/20080112034531/http://www.djavoljavaros.com/english/mineral.htm Mineralvann i Đavolja varoš]
*[http://www.serbia-tourism.org/srpski/tekst.php?podaci=priroda.txt&gde=dja Đavolja varoš]
* [https://web.archive.org/web/20080610021936/http://www.serbia-tourism.org/srpski/tekst.php?podaci=priroda.txt&gde=dja Đavolja varoš]
*[http://www.tripsandtips.net/djavolja-varos-one-of-potential-world-wonders/ Djavolja Varos - eit mogeleg underverk]
* [https://web.archive.org/web/20080724114546/http://www.tripsandtips.net/djavolja-varos-one-of-potential-world-wonders/ Djavolja Varos - et mulig underverk]
*[http://www.kursumlija.pondi.hr jos nesto o kursumliji i djavoljoj varosi]
* [http://www.kursumlija.pondi.hr jos nesto o kursumliji i djavoljoj varosi]
{{Autoritetsdata}}

{{DEFAULTSORT:Davolja Varos}}
{{STANDARDSORTERING:Davolja Varos}}
[[Kategori:Serbisk geografi]]
[[Kategori:Serbias geografi]]
[[Kategori:Verneområder opprettet i 1959]]

<!--interwiki (no, sv, da first; then other languages alphabetically by name)-->

[[bg:Дяволски град]]
[[de:Đavolja varoš]]
[[en:Đavolja Varoš]]
[[es:Đavolja Varoš]]
[[fr:Đavolja varoš]]
[[nl:Đavolja Varoš]]
[[pl:Đavolja Varoš]]
[[sr:Ђавоља варош]]
[[sh:Đavolja varoš]]

Siste sideversjon per 2. aug. 2022 kl. 01:14

Đavolja Varoš

Đavolja Varoš (serbisk Ђавоља Варош, betyr «Djevelbyen») er en geografisk region sør i Serbia ved Radanfjellene nær Kuršumlijen. Regionen inneholder eksotiske formasjoner beskrevet som jordpyramider. Disse er skapt av erosjon.

Sidan 1959 har Đavolja Varoš vært vernet av staten, og siden 1995 har de av den serbiske regjeringa hatt status som et særlig viktig naturområde.

Kilder under pyramidene har høyt mineralinnhold.[1] Det er to kilder: Đavolja voda («Djevelvannet») med ekstremt surt vann (pH 1,5) og høyt mineralinnhold (15 gram per liter vann) og Crveno vrelo («Rødbrønnen»).

Formasjonene ble skapt for flere millioner år siden av vulkansk aktivitet. Det finnes flere sagn om hvorledes formasjonene ble skapt.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Strana». Arkivert fra originalen 10. juni 2008. Besøkt 20. mars 2009. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata