Hopp til innhold

Utrecht-psalteret: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
DanmicholoBot (diskusjon | bidrag)
m Punktum etter «ca»
InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag)
Add 1 book for Wikipedia:Verifiserbarhet (20211028sim)) #IABot (v2.0.8.2) (GreenC bot
 
(18 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
'''Utrecht-psalteret''' er en berømt [[Karolingerne|karolingisk]] håndskrift og et [[Manuskript#Illuminerte_manuskripter|illuminert manuskript]], et hovedverk innen [[karolingisk kunst|karolingisk middelalderkunst]], og antagelig det mest verdifulle manuskript i [[Nederland]] hvor det blir oppbevart ved Universitetsbiblioteket i [[Utrecht (by)|Utrecht]] (''MS Bibl. Rhenotraiectinae I Nr 32.''). Det har 166 livlige illustrasjoner gjort med [[penn]], en for hver [[salme]] og andre tekster i manuskriptet. Bindet består av 108 pergamentpapir som måler ca. 330 mm x 250 mm.
'''Utrecht-psalteret''' er en berømt [[Karolingerne|karolingisk]] håndskrift og et [[Manuskript#Illuminerte_manuskripter|illuminert manuskript]], et hovedverk innen [[karolingisk kunst|karolingisk middelalderkunst]], og antagelig det mest verdifulle manuskript i [[Nederland]] hvor det blir oppbevart ved Universitetsbiblioteket i [[Utrecht (by)|Utrecht]] (''MS Bibl. Rhenotraiectinae I Nr 32.''). Det har 166 livlige illustrasjoner gjort med [[penn]], en for hver [[salme]] og andre tekster i manuskriptet. Bindet består av 108 pergamentpapir som måler ca. 330 mm x 250 mm.


Hvor gammelt manuskriptet er noe uklart. Det ble gjenoppdaget på [[1800-tallet]] og ble da antatt å være fra [[500-tallet]] hovedsakelige på grunn av bruken av arkaiske konvensjoner i teksten. Det er skrevet i grove, rustikke bokstaver som på 800-tallet var blitt umoderne i karolingiske manuskripter. Det er nå antatt å være ikke eldre enn fra 800-tallet, antagelig gjort i nærheten av [[Reims]] i [[Frankrike]] da dens stil minner en del om ''[[Ebo-evangeliet]]''. Det er mulig at det er gjort med støtte fra [[Ebo av Reims|Ebo]], erkebiskop av Reims, og av den grunn er det vanligvis datert til mellom [[816]] og [[835]], skjønt noen forskere vil forskyve datoen til rundt [[850]], særlig med henvisning til salmeillustrasjonene.
Hvor gammelt manuskriptet er noe uklart. Det ble gjenoppdaget på [[1800-tallet]] og ble da antatt å være fra [[500-tallet]] hovedsakelig på grunn av bruken av arkaiske konvensjoner i teksten. Det er skrevet i grove, rustikke bokstaver som på 800-tallet var blitt umoderne i karolingiske manuskripter. Det er nå antatt å være ikke eldre enn fra 800-tallet, antagelig gjort i nærheten av [[Reims]] i [[Frankrike]] da dens stil minner en del om ''[[Ebo-evangeliaret]]''. Det er mulig at det er gjort med støtte fra [[Ebo av Reims|Ebo]], erkebiskop av Reims, og av den grunn er det vanligvis datert til mellom [[816]] og [[835]], skjønt noen forskere vil forskyve datoen til rundt [[850]], særlig med henvisning til salmeillustrasjonene.


Manuskriptet tilbrakte en tid på slutten av 800-tallet i området ved [[Metz]], kanskje ved hoffet til [[Karl II av Det tysk-romerske rike]]. En gang rundt år [[1000]] nådde manuskriptet fram til [[Canterburykatedralen]] i [[England]] og ikke lenge etter ble det gjort en kopi av det. Kopien, ''[[Harley-psalteret]]'' er i dag ved [[British Library]] (''MS Harley 603''). ''Utrecht-psalteriet'' ble kopiert i sin helhet tre ganger i løpet av [[middelalderen]], den andre kopien er ''Eadwine-psalteret'' (Cambridge, Trinity College Library, ''MS R.17.1'') som ble gjort i tiden [[1155]]–[[1160]]. Den siste kopien ble gjort i farger med [[bladgull]] og er kjent som ''Anglo-katalanske-psalteret'' (''MS Lat. 8846'' i [[Bibliothèque nationale de France]]), gjort i [[1180]]–[[1190]].
Manuskriptet tilbrakte en tid på slutten av 800-tallet i området ved [[Metz]], kanskje ved hoffet til [[Karl II av Det tysk-romerske rike]]. En gang rundt år [[1000]] nådde manuskriptet fram til [[Canterburykatedralen]] i [[England]] og ikke lenge etter ble det gjort en kopi av det. Kopien, ''[[Harley-psalteret]]'' er i dag ved [[British Library]] (''MS Harley 603''). ''Utrecht-psalteriet'' ble kopiert i sin helhet tre ganger i løpet av [[middelalderen]], den andre kopien er ''Eadwine-psalteret'' (Cambridge, Trinity College Library, ''MS R.17.1'') som ble gjort i tiden [[1155]]–[[1160]]. Den siste kopien ble gjort i farger med [[bladgull]] og er kjent som ''det anglo-katalanske-psalteret'' (''MS Lat. 8846'' i [[Bibliothèque nationale de France]]), gjort i [[1180]]–[[1190]].


I den tiden som manuskriptet tilbrakte i England, fra rundt 1000 til [[1640]], hadde det gjennomgående innflytelse på [[angelsaksiske kunst]] og ga opphav til hva som er karakterisert Utrecht-stilen.
I den tiden som manuskriptet tilbrakte i England, fra rundt 1000 til [[1640]], hadde det gjennomgående innflytelse på [[angelsaksisk kunst]] og ga opphav til hva som er karakterisert Utrecht-stilen.


Etter [[Oppløsningen av Englands klostre]] kom ''Utrecht-psalteriet'' i besittelse hos [[Robert Bruce Cotton]], en kjent oldtidsgransker, som på et tidspunkt fikk det innbundet på nytt med sitt [[våpenskjold]] på omslaget. Cotton lånte manuskriptet den store samleren [[Thomas Howard, 21. jarl av Arundel]], som tok det med seg da han dro i eksil i løpet av [[den engelske borgerkrigen]]. Det ble tatt med til Nederland en gang rundt [[1642]] og ved Howards død ble det solgt av hans enke og sønn. Det nådde [[Universitetet i Utrecht]] i [[1716]] og ved et tidspunkt plassert i universitets bibliotek hvor det gikk i glemselen inntil det ble gjenoppdaget i [[1858]].
Etter [[oppløsningen av Englands klostre]] kom ''Utrecht-psalteriet'' i besittelse hos [[Robert Bruce Cotton]], en kjent oldtidsgransker, som på et tidspunkt fikk det innbundet på nytt med sitt [[våpenskjold]] på omslaget. Cotton lånte manuskriptet den store samleren [[Thomas Howard, 21. jarl av Arundel]], som tok det med seg da han dro i eksil i løpet av [[den engelske borgerkrigen]]. Det ble tatt med til Nederland en gang rundt 1642 og ved Howards død ble det solgt av hans enke og sønn. Det nådde [[Universitetet i Utrecht]] i [[1716]] og ved et tidspunkt plassert i universitetets bibliotek hvor det gikk i glemselen inntil det ble gjenoppdaget i [[1858]].


== Litteratur ==
== Litteratur ==
Linje 17: Linje 17:
* Calkins, Robert G. (1983): ''Illuminated books of the middle ages''. Cornell University Press. ISBN 0-8014-9377-3.
* Calkins, Robert G. (1983): ''Illuminated books of the middle ages''. Cornell University Press. ISBN 0-8014-9377-3.
* Chazelle, Celia (Oktober 1997): [http://www.jstor.org/stable/info/2865958 «Archbishops Ebo and Hincmar of Reims and the Utrecht Psalter»]. ''Speculum'' (Speculum, Vol. 72, No. 4) '''72''' (4): 1055–1077. doi:10.2307/2865958.
* Chazelle, Celia (Oktober 1997): [http://www.jstor.org/stable/info/2865958 «Archbishops Ebo and Hincmar of Reims and the Utrecht Psalter»]. ''Speculum'' (Speculum, Vol. 72, No. 4) '''72''' (4): 1055–1077. doi:10.2307/2865958.
* {{Cite book|author=Roger Hinks|title=Carolingian Art|url=https://archive.org/details/carolingianartst0000hink|publisher=University of Michigan Press|isbn=0-472-06071-6|year=1974 [1935 1st edn.]}}
* {{Cite journal|author=E. A. Lowe|title=The uncial gospel leaves attached to the Utrecht psalter|url=https://archive.org/details/sim_art-bulletin_1952-09_34_3/page/237|journal=The Art Bulletin|volume=34|issue=3|date=september 1952|pages=237–238|doi=10.2307/3047423|publisher=The Art Bulletin, Vol. 34, No. 3|jstor=3047423}}
* Nigel Morgan, ''A Survey of Manuscripts Illuminated in the British Isles, Volume 4: Early Gothic Manuscripts, Part 1 1190-1250'', Harvey Miller Ltd, London, 1982, ISBN 0-19-921026-8
* {{Cite book|author=Otto Pächt|others=trans fr German|title=Book Illumination in the Middle Ages|url=https://archive.org/details/bookillumination0000pcht|publisher=Harvey Miller Publishers|isbn=0-19-921060-8|year=1986}}
* {{Cite book|author=Philip Schaff|title=The Creeds of Christendom|year=1877|volume=2|url=http://books.google.com/?id=XUn1samQhigC|publisher=Harper}}
* {{Cite book|author=Meyer Schapiro|title=Selected Papers, volume 3, Late Antique, Early Christian and Mediaeval Art|publisher=Chatto & Windus, London|year=1980|isbn=0-7011-2514-4}}
* {{Cite journal|author=Dimitri Tselos|title=Defensive Addenda to the Problem of the Utrecht Psalter|journal=The Art Bulletin|volume=49|issue=4|date=desember 1967|pages=334–349|doi=10.2307/3048495|publisher=The Art Bulletin, Vol. 49, No. 4|jstor=3048495}}
* {{Cite journal|author=Frederic Vinton|title=The Utrecht Psalter and the Athanasian Creed|url=https://archive.org/details/sim_new-princeton-review_1876-01_5_17/page/160|journal=The Princeton Review|volume=5|issue=17|date=januar 1876|pages=160–170}}
* {{Cite book|author=Ingo F. Walther and Norbert Wolf|title=Codices Illustres: The world's most famous illuminated manuscripts, 400 to 1600|publisher=TASCHEN (Köln)|year=2005}}
* {{Cite book|author=Francis Wormald|title=English Drawings of the Tenth and Eleventh centuries|publisher=Glasgow|year=1952}}
* {{Cite book|title=Latin Psalter in the University Library of Utrecht|publisher=Spencer, Sawyer, Bird and Co|year=1875}}<!-- facsimile edition -->


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
*[http://psalter.library.uu.nl/ Digital facsimile at Utrecht University] (Internet Explorer only)
* [https://web.archive.org/web/20141210121945/http://www.utrechtpsalter.nl/ Digital facsimile at Utrecht University]
{{commonscat|Utrecht Psalter}}


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Middelalderen]]
[[Kategori:Bokkunst]]


[[Kategori:Vulgatamanuskripter]]
[[de:Utrechter Psalter]]
[[Kategori:Bokkunst]]
[[en:Utrecht Psalter]]
[[fr:Psautier d'Utrecht]]
[[it:Salterio di Utrecht]]
[[nl:Utrechts Psalter]]
[[ru:Утрехтская псалтырь]]
[[th:หนังสือเพลงสวดสดุดีอูเทร็คท์]]
[[uk:Утрехтський псалтир]]

Siste sideversjon per 28. okt. 2021 kl. 18:08

Begynnelsen på Utrecht-psalteriet
Eksempel på tegningene, fra Folio 30

Utrecht-psalteret er en berømt karolingisk håndskrift og et illuminert manuskript, et hovedverk innen karolingisk middelalderkunst, og antagelig det mest verdifulle manuskript i Nederland hvor det blir oppbevart ved Universitetsbiblioteket i Utrecht (MS Bibl. Rhenotraiectinae I Nr 32.). Det har 166 livlige illustrasjoner gjort med penn, en for hver salme og andre tekster i manuskriptet. Bindet består av 108 pergamentpapir som måler ca. 330 mm x 250 mm.

Hvor gammelt manuskriptet er noe uklart. Det ble gjenoppdaget på 1800-tallet og ble da antatt å være fra 500-tallet hovedsakelig på grunn av bruken av arkaiske konvensjoner i teksten. Det er skrevet i grove, rustikke bokstaver som på 800-tallet var blitt umoderne i karolingiske manuskripter. Det er nå antatt å være ikke eldre enn fra 800-tallet, antagelig gjort i nærheten av Reims i Frankrike da dens stil minner en del om Ebo-evangeliaret. Det er mulig at det er gjort med støtte fra Ebo, erkebiskop av Reims, og av den grunn er det vanligvis datert til mellom 816 og 835, skjønt noen forskere vil forskyve datoen til rundt 850, særlig med henvisning til salmeillustrasjonene.

Manuskriptet tilbrakte en tid på slutten av 800-tallet i området ved Metz, kanskje ved hoffet til Karl II av Det tysk-romerske rike. En gang rundt år 1000 nådde manuskriptet fram til Canterburykatedralen i England og ikke lenge etter ble det gjort en kopi av det. Kopien, Harley-psalteret er i dag ved British Library (MS Harley 603). Utrecht-psalteriet ble kopiert i sin helhet tre ganger i løpet av middelalderen, den andre kopien er Eadwine-psalteret (Cambridge, Trinity College Library, MS R.17.1) som ble gjort i tiden 11551160. Den siste kopien ble gjort i farger med bladgull og er kjent som det anglo-katalanske-psalteret (MS Lat. 8846 i Bibliothèque nationale de France), gjort i 11801190.

I den tiden som manuskriptet tilbrakte i England, fra rundt 1000 til 1640, hadde det gjennomgående innflytelse på angelsaksisk kunst og ga opphav til hva som er karakterisert Utrecht-stilen.

Etter oppløsningen av Englands klostre kom Utrecht-psalteriet i besittelse hos Robert Bruce Cotton, en kjent oldtidsgransker, som på et tidspunkt fikk det innbundet på nytt med sitt våpenskjold på omslaget. Cotton lånte manuskriptet den store samleren Thomas Howard, 21. jarl av Arundel, som tok det med seg da han dro i eksil i løpet av den engelske borgerkrigen. Det ble tatt med til Nederland en gang rundt 1642 og ved Howards død ble det solgt av hans enke og sønn. Det nådde Universitetet i Utrecht i 1716 og ved et tidspunkt plassert i universitetets bibliotek hvor det gikk i glemselen inntil det ble gjenoppdaget i 1858.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]