Hopp til innhold

J.M. Coetzee: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Utgivelse i 2016
Ezzex (diskusjon | bidrag)
Patruljører
261 153 redigeringer
 
(12 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks biografi
{{Infoboks forfatter}}
| navn = John Maxwell Coetzee
| bilde = J.M. Coetzee.JPG
| bildestørrelse = 220px
| bildetekst =
| fnavn =
| født = {{Fødselsdato og alder|1940|02|09}}
| fsted = {{Flagg|Sør-Afrika|1994}} [[Cape Town]] i [[Sør-Afrika]]
| død =
| dsted =
| dødsårsak =
| ektefelle =
| yrke = Forfatter
}}
{{Nobelpristaker| type=Nobelprisen i litteratur| år=2003}}
{{Nobelpristaker| type=Nobelprisen i litteratur| år=2003}}
⚫
'''John Maxwell Coetzee''' (født [[9. februar]] [[1940]] i [[Cape Town]]) er en [[Sør-Afrika|sørafrikansk]] [[forfatter]], nå naturalisert australsk borger, bosatt i [[Sør-Australia]]. Coetzee ble som fjerde afrikaner og andre sørafrikaner (etter [[Nadine Gordimer]]) tildelt [[Nobelprisen i litteratur]] i 2003. Ut over sine romaner har han også utgitt vitenskapelige arbeider samt oversettelser.

⚫
'''John Maxwell Coetzee''' (født [[9. februar]] [[1940]] i [[Cape Town]]) er en [[Sør-Afrika|sørafrikansk]] [[forfatter]], nå naturalisert australsk borger, bosatt i [[Sør-Australia]]. Coetzee ble som fjerde afrikaner og andre sørafrikaner (etter [[Nadine Gordimer]]) tildelt [[Nobelprisen i litteratur]] i 2003. Ut over sine romaner har han også utgitt vitenskabelige arbeider samt oversettelser.

Etternavnet kan være en taleøvelse for nordmenn. I henhold til [[Fredrik Wandrup]] skal det uttales som «kuutsi».<ref> Wandrup, Fredrik (30. mai 2013): [http://www.dagbladet.no/2013/05/30/kultur/bok/litteratur/jm_coetzee/litteraturfestival/27429912/ «Køtsi, kåtsia, kotse, kuutsi!»], Dagbladet''</ref>


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
=== Bakgrunn ===
Han het opprinnelig John Michael Coetzee, og endret senere sitt mellomnavn). Faren var advokat og moren lærer. Slekten stammer fra tidlige nederlandske bosettere fra 1600-tatlet. Coetzee tilbragte sin oppvekt dels i Kapstaden, dels i Worcester i [[Western Cape]]-provinsen. Dette beskrives i hans delvis selvbiografiske [[roman]] ''Boyhood'' (1997).
Faren var advokat og moren lærer.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/literature/laureates/2003/coetzee-bio.html|tittel=J. M. Coetzee - Biographical|besøksdato=2017-09-24|verk=www.nobelprize.org}}</ref> Slekten stammer fra tidlige nederlandske bosettere fra 1600-tatlet. Coetzee tilbragte sin oppvekt dels i Kappstaden, dels i Worcester i [[Western Cape]]-provinsen. Dette beskrives i hans delvis selvbiografiske [[roman]] ''Boyhood'' (1997).{{tr}}


Hans collegestudier bedrevs ved en [[Romersk-katolsk|katolsk]] skole i Kapstadsforstaden Rondebosch. Han studerte deretter ved [[universitetet i Cape Town]] (UCT), der han fikk grad i matematikk og engelsk (1960) og matematikk (1961).
Hans fikk sin middelskoleutdanning ved en [[Romersk-katolsk|katolsk]] skole i Rondebosch.<ref name=":0" /> Han studerte deretter ved [[universitetet i Cape Town]] (UCT), der han fikk grad i engelsk (1960) og matematikk (1961).<ref name=":0" />


=== Akademisk og littærær løpebane ===
=== Akademisk og litterær løpebane ===
I begynnelsen av 1960-tallet flyttet han til England, der han for en tid arbeidet med computere. Etterfølgende begynte han studier i litteratur ved Texas universitet, nvorpå han underviste i engelsk og litteratur på New Yorks statsuniversitet i [[Buffalo]] inntil 1983.
I begynnelsen av 1960-årene flyttet han til England, der han i en tid arbeidet som dataprogrammerer.<ref name=":0" /> Han tok en PhD-grad i litteratur ved [[University of Texas|University of Texas i Austin]], hvorpå han underviste i engelsk på [[State University of New York]] i [[Buffalo]] inntil 1971.<ref name=":0" />


Da hans søknad om permanent oppholdstillatelse i USA ble avslått, reiste han tilbake til Sør-Afrika og underviste i engelsk litteratur ved Cape Towns universitet mellom 1972 og 2000, de siste årene som såkalt Distinguished Professor.<ref name=":0" /> Mellom 1984 og 2003 underviste han ofte også i USA, ved State University of New York, [[Johns Hopkins University]], [[Harvard University]], [[Stanford University]] og [[University of Chicago]].<ref name=":0" /> I 2002 flyttet han til [[Adelaide]] i [[Australia]] der han ble ansatt ved [[University of Adelaide]].<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=JM Coetzee becomes an Australian citizen|avis=The M&G Online|url=https://mg.co.za/article/2006-03-06-jm-coetzee-becomes-an-australian-citizen|besøksdato=2017-09-24|etternavn=Reporter|fornavn=Staff|språk=en}}</ref> Han ble australsk borger i 2006.<ref name=":1" />
I 1984 reiste han tilbake til Sør-Afrika til et professorat i engelsk litteratur ved Cape Towns universitet. Ved sin fratreden i 2002 flyttet han til [[Adelaide]] i [[Australis]] der han ble ansatt ved Adelaides universitet.


I 2005 ble han hedret med den sørafrikanske [[Mapungubwe-ordenen]] i gull. I tillegg har han mottatt [[Bookerprisen]] to ganger (for ''The Life and Times of Michael K'' i 1983 og ''Disgrace'' i 1999).
I 2005 ble han hedret med den sørafrikanske [[Mapungubwe-ordenen]] i gull. I tillegg har han mottatt [[Bookerprisen]] to ganger (for ''The Life and Times of Michael K'' i 1983 og ''Disgrace'' i 1999).


=== Litterære motiver ===
=== Litterære motiver ===
Et motiv som går igjen i Coetzees skjønnlitterære bøker er hvordan det sørafrikanske [[apartheid]]systemet skaper og befester sosiale og mentale mønstre hos folk. Varianter av dette tema er med i blant annet ''In the Heart of the Country'', ''Disgrace'' og ''Age of Iron''. En annen form for menneskeforakt speiler Coetzee i debutromanen ''Dusklands'' der [[Vietnamkrigen]] er et av emnene.
Et motiv som går igjen i Coetzees skjønnlitterære bøker er hvordan det sørafrikanske [[apartheid]]systemet skaper og befester sosiale og mentale mønstre hos folk.{{tr}} Varianter av dette tema er med i blant annet ''In the Heart of the Country'', ''Disgrace'' og ''Age of Iron''. En annen form for menneskeforakt speiler Coetzee i debutromanen ''Dusklands'' der [[Vietnamkrigen]] er et av emnene.{{tr}}


I ''The Lives of Animals'' er temaet dyrenes rettigheter. Coetzee lar her sin romanfigur Elizabeth Costello jamføre menneskets brutt mot dyrenes rettigheter med [[Det tredje rike|hitlertyskland]]s forbrytelser mot menneskeligheten i [[holocaust|tilintetgjørelsesleirene]] under [[andre verdenskrig]]. I den nestkommende boken, ''Elizabeth Costello'', finnes også dette motiv aktuelt, men her dominerer et annet tema, nemlig om forfatterskapets dypere mening og forfatterens ansvar i sitt virke.
I ''The Lives of Animals'' er temaet dyrenes rettigheter. Coetzee lar her sin romanfigur Elizabeth Costello jamføre menneskets brutt mot dyrenes rettigheter med [[Det tredje rike|hitlertyskland]]s forbrytelser mot menneskeheten i [[holocaust|tilintetgjørelsesleirene]] under [[andre verdenskrig]].{{tr}} I den neste boken, ''Elizabeth Costello'', finnes også dette motiv aktuelt, men her dominerer et annet tema, nemlig om forfatterskapets dypere mening og forfatterens ansvar i sitt virke.{{tr}}


Coetzee beveger seg mellom forskjellige sjangere. Foruten romaner skriver han også kritik og essayer. Hans skjønnlitterære bøker er imidlertid ikke alltid så lette å sjangerbestemme. Romanene ''Boyhood'' og ''Youth'' er lett forkledte selvbiografier mens en «roman» som ''The Lives of Animals'' inneholder to lengre forelesninger om dyrerett med en sammenholdende rammefortelling om foreleseren. Dessuten består andre halvdel av boken av kommentarer til innholdet, skrevet av forskere innen forskjellige områder som litteraturviteren Marjorie Garber og [[filosof]]en [[Peter Singer]].
Coetzee beveger seg mellom forskjellige sjangere. Foruten romaner skriver han også kritikk og essayer. Hans skjønnlitterære bøker er imidlertid ikke alltid så lette å sjangerbestemme.{{tr}} Romanene ''Boyhood'' og ''Youth'' er lett forkledte selvbiografier mens en «roman» som ''The Lives of Animals'' inneholder to lengre forelesninger om dyrerett med en sammenholdende rammefortelling om foreleseren.{{tr}} Dessuten består andre halvdel av boken av kommentarer til innholdet, skrevet av forskere innen forskjellige områder som litteraturviteren Marjorie Garber og [[filosof]]en [[Peter Singer]].{{tr}}

== Annet ==
På forespørsel fra [[BBC]] om hvordan han ønsker at de skal uttale navnet hans, svarte han skriftlig: kuut-SEE ([[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]]: /kʊtˈsiː/).<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.co.uk/blogs/magazinemonitor/2009/09/how_to_say_3.shtml|tittel=BBC - Magazine Monitor: How to Say: JM Coetzee and other Booker authors|besøksdato=2019-10-10|språk=en|verk=www.bbc.co.uk}}</ref>


== Bibliografi ==
== Bibliografi ==
''The Schooldays of Jesus'' (2016)
=== Romaner og noveller ===
=== Romaner og noveller ===

⚫
* ''Dusklands'' (1974). – På norsk som: ''Skumringsland'', oversatt av [[Mona Lange]] (Cappelen, 2007) ISBN 978-82-02-24338-8
* ''In the Heart of the Country'' (1977). – På norsk som ''I det mørke landet'', oversatt av [[Aud Greiff]] (Cappelen, 1985) ISBN 82-02-09845-9
* ''Dusklands'' (1974) – på norsk som: ''Skumringsland'', oversatt av [[Mona Lange]] (Cappelen, 2007) ISBN 978-82-02-24338-8
* ''Waiting for the Barbarians'' (1980). – På norsk som ''Før barbarene kommer'', oversatt av Aud Greiff (Cappelen, 1983) ISBN 82-02-09596-4
* ''In the Heart of the Country'' (1977) – på norsk som ''I det mørke landet'', oversatt av [[Aud Greiff]] (Cappelen, 1985) ISBN 82-02-09845-9
* ''Life & Times of Michael K'' (1983) . – På norsk som: ''[[Michael K.- hans liv og tid]]'', oversatt av Aud Greiff (Cappelen, 2003) ISBN 82-02-23443-3
* ''Waiting for the Barbarians'' (1980) – på norsk som ''Før barbarene kommer'', oversatt av Aud Greiff (Cappelen, 1983) ISBN 82-02-09596-4
* ''Foe'' (1986). – På norsk som ''Foe'', oversatt av Aud Greiff (Cappelen, 1987) ISBN 82-02-11085-8
* ''Life & Times of Michael K'' (1983) – på norsk som: ''[[Michael K.- hans liv og tid]]'', oversatt av Aud Greiff (Cappelen, 2003) ISBN 82-02-23443-3
* ''Age of Iron'' (1990). – På norsk som ''Jernalder'', oversatt av Aud Greiff (Cappelen, 1991) ISBN 82-02-12866-8
* ''Foe'' (1986) – på norsk som ''Foe'', oversatt av Aud Greiff (Cappelen, 1987) ISBN 82-02-11085-8
* ''The Master of Petersburg'' (1994) . – På norsk som: ''Mesteren fra Petersburg''; oversatt av Aud Greiff (Cappelen, 1995 ISBN 82-02-14709-3
* ''Age of Iron'' (1990) – på norsk som ''Jernalder'', oversatt av Aud Greiff (Cappelen, 1991) ISBN 82-02-12866-8
* ''Disgrace'' (1999). – På norsk som ''Vanære'', oversatt av Aud Greiff (Cappelen, 2000) ISBN 82-02-18492-4
* ''The Master of Petersburg'' (1994) – på norsk som: ''Mesteren fra Petersburg''; oversatt av Aud Greiff (Cappelen, 1995 ISBN 82-02-14709-3
* ''[[Elizabeth Costello]]'' (2003) . – På norsk som ''Elizabeth Costello: åtte leksjoner'', oversatt av Mona Lange. (Cappelen, 2004) ISBN 82-02-23286-4
* ''Disgrace'' (1999) – på norsk som ''Vanære'', oversatt av Aud Greiff (Cappelen, 2000) ISBN 82-02-18492-4
* ''Slow Man'' (2005) . – På norsk som 2006: ''Langsom mann'', oversatt av Aud Greiff (Cappelen, 2006) ISBN 978-82-02-24923-6
* ''[[Elizabeth Costello]]'' (2003) – på norsk som ''Elizabeth Costello: åtte leksjoner'', oversatt av Mona Lange. (Cappelen, 2004) ISBN 82-02-23286-4
* ''Diary of a Bad Year'' (2007) . – På norsk som: ''Et dårlig år'', oversatt av Mona Lange (Cappelen Damm, 2008) ISBN 978-82-02-27453-5
* ''Slow Man'' (2005) – på norsk som 2006: ''Langsom mann'', oversatt av Aud Greiff (Cappelen, 2006) ISBN 978-82-02-24923-6
⚫
* ''Diary of a Bad Year'' (2007) – på norsk som: ''Et dårlig år'', oversatt av Mona Lange (Cappelen Damm, 2008) ISBN 978-82-02-27453-5
* ''The Childhood of Jesus'' (2013)
* ''The Childhood of Jesus'' (2013) - ISBN 978-0143125761


=== Selvbiografiske romaner ===
=== Selvbiografiske romaner ===
* ''Boyhood'' (1997). – På norsk som ''Barndom'', oversatt av Aud Greiff (Cappelen, 2002)
* ''Boyhood'' (1997) – På norsk som ''Barndom'', oversatt av Aud Greiff (Cappelen, 2002)
* ''Youth'' (2002) . – På norsk som ''Ungdom'', oversatt av Mona Lange. (Cappelen, 2003)
* ''Youth'' (2002) – På norsk som ''Ungdom'', oversatt av Mona Lange. (Cappelen, 2003)
* ''Summertime'' (2009).– På norsk som ''Sommer: scener fra et provinsielt liv'', oversatt av Mona Lange. (Cappelen Damm, 2010)
* ''Summertime'' (2009) – På norsk som ''Sommer: scener fra et provinsielt liv'', oversatt av Mona Lange. (Cappelen Damm, 2010)


=== Essay og sakprosa ===
=== Essay og sakprosa ===
Linje 75: Linje 62:
== Referanser ==
== Referanser ==
<references />
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}




{{Nobelprisvinnere i litteratur 2001-2025}}
{{Nobelprisvinnere i litteratur 2001-2025}}
{{Portal|litteratur}}
{{Portal|litteratur}}
{{Autoritetsdata|TYPE=p|GND=118895117|LCCN=n/83/166192|NDL=00464705|VIAF=101839018}}
{{Autoritetsdata}}




Linje 89: Linje 81:
[[Kategori:Nobelprisvinnere (litteratur)]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (litteratur)]]
[[Kategori:Personer fra Cape Town]]
[[Kategori:Personer fra Cape Town]]
[[Kategori:Fødsler i 1940]]
[[Kategori:Sørafrikanske aktivister]]

Siste sideversjon per 6. jun. 2021 kl. 22:58

J.M. Coetzee
Født9. feb. 1940[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
Cape Town (Unionen Sør-Afrika)[5]
BeskjeftigelseLingvist, oversetter, romanforfatter, essayist, librettist, manusforfatter, universitetslærer, lyriker, skribent,[6] prosaforfatter, kritiker
Utdannet vedUniversitetet i Cape Town
University of Texas
University of Adelaide
NasjonalitetSør-Afrika[4]
Australia (2006–)
SpråkAfrikaans, engelsk[7][8]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Royal Society of Literature
Utmerkelser
11 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (2003)[9][10]
Ridder av Ordre des Arts et des Lettres
James Tait Black Memorial Prize (1980)
Geoffrey Fabers minnepris (1981)
Prix Femina étranger (1985)
Jerusalem-prisen (1987)
Bookerprisen (1999) (for verk: Disgrace)[11]
Fellow of the Royal Society of Literature
Mapungubwe-ordenen i gull (2005)
Mapungubwe-ordenen
Bookerprisen (1983) (for verk: Michael K.- hans liv og tid)[12]
Viktige verkMichael K.- hans liv og tid
Påvirket avWilliam Faulkner
IMDbIMDb
J.M. Coetzee på Commons
Nobelprisen i litteratur
2003

John Maxwell Coetzee (født 9. februar 1940 i Cape Town) er en sørafrikansk forfatter, nå naturalisert australsk borger, bosatt i Sør-Australia. Coetzee ble som fjerde afrikaner og andre sørafrikaner (etter Nadine Gordimer) tildelt Nobelprisen i litteratur i 2003. Ut over sine romaner har han også utgitt vitenskapelige arbeider samt oversettelser.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Faren var advokat og moren lærer.[13] Slekten stammer fra tidlige nederlandske bosettere fra 1600-tatlet. Coetzee tilbragte sin oppvekt dels i Kappstaden, dels i Worcester i Western Cape-provinsen. Dette beskrives i hans delvis selvbiografiske roman Boyhood (1997).[trenger referanse]

Hans fikk sin middelskoleutdanning ved en katolsk skole i Rondebosch.[13] Han studerte deretter ved universitetet i Cape Town (UCT), der han fikk grad i engelsk (1960) og matematikk (1961).[13]

Akademisk og litterær løpebane

[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av 1960-årene flyttet han til England, der han i en tid arbeidet som dataprogrammerer.[13] Han tok en PhD-grad i litteratur ved University of Texas i Austin, hvorpå han underviste i engelsk på State University of New York i Buffalo inntil 1971.[13]

Da hans søknad om permanent oppholdstillatelse i USA ble avslått, reiste han tilbake til Sør-Afrika og underviste i engelsk litteratur ved Cape Towns universitet mellom 1972 og 2000, de siste årene som såkalt Distinguished Professor.[13] Mellom 1984 og 2003 underviste han ofte også i USA, ved State University of New York, Johns Hopkins University, Harvard University, Stanford University og University of Chicago.[13] I 2002 flyttet han til Adelaide i Australia der han ble ansatt ved University of Adelaide.[14] Han ble australsk borger i 2006.[14]

I 2005 ble han hedret med den sørafrikanske Mapungubwe-ordenen i gull. I tillegg har han mottatt Bookerprisen to ganger (for The Life and Times of Michael K i 1983 og Disgrace i 1999).

Litterære motiver

[rediger | rediger kilde]

Et motiv som går igjen i Coetzees skjønnlitterære bøker er hvordan det sørafrikanske apartheidsystemet skaper og befester sosiale og mentale mønstre hos folk.[trenger referanse] Varianter av dette tema er med i blant annet In the Heart of the Country, Disgrace og Age of Iron. En annen form for menneskeforakt speiler Coetzee i debutromanen Dusklands der Vietnamkrigen er et av emnene.[trenger referanse]

I The Lives of Animals er temaet dyrenes rettigheter. Coetzee lar her sin romanfigur Elizabeth Costello jamføre menneskets brutt mot dyrenes rettigheter med hitlertysklands forbrytelser mot menneskeheten i tilintetgjørelsesleirene under andre verdenskrig.[trenger referanse] I den neste boken, Elizabeth Costello, finnes også dette motiv aktuelt, men her dominerer et annet tema, nemlig om forfatterskapets dypere mening og forfatterens ansvar i sitt virke.[trenger referanse]

Coetzee beveger seg mellom forskjellige sjangere. Foruten romaner skriver han også kritikk og essayer. Hans skjønnlitterære bøker er imidlertid ikke alltid så lette å sjangerbestemme.[trenger referanse] Romanene Boyhood og Youth er lett forkledte selvbiografier mens en «roman» som The Lives of Animals inneholder to lengre forelesninger om dyrerett med en sammenholdende rammefortelling om foreleseren.[trenger referanse] Dessuten består andre halvdel av boken av kommentarer til innholdet, skrevet av forskere innen forskjellige områder som litteraturviteren Marjorie Garber og filosofen Peter Singer.[trenger referanse]

Annet

[rediger | rediger kilde]

På forespørsel fra BBC om hvordan han ønsker at de skal uttale navnet hans, svarte han skriftlig: kuut-SEE (IPA: /kʊtˈsiː/).[15]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Romaner og noveller

[rediger | rediger kilde]

Selvbiografiske romaner

[rediger | rediger kilde]
  • Boyhood (1997) – På norsk som Barndom, oversatt av Aud Greiff (Cappelen, 2002)
  • Youth (2002) – På norsk som Ungdom, oversatt av Mona Lange. (Cappelen, 2003)
  • Summertime (2009) – På norsk som Sommer: scener fra et provinsielt liv, oversatt av Mona Lange. (Cappelen Damm, 2010)

Essay og sakprosa

[rediger | rediger kilde]
  • White Writing. On the Culture of Letters in South Africa (1988)
  • Doubling the Point (1992)
  • Giving Offense. Essays on Censorship (1997)
  • The Lives of Animals (1999)
  • The Humanities in Africa (2001)
  • Stranger Shores. Literary Essays 1986-1999 (2002)
  • Inner Workings. Literary Essays 2000-2005 (2007)
  • He and His Man (2004), talen ved mottakelsen av Nobelprisen i litteratur 2003[16][17]

Priser og utmerkelser (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som J.M. Coetzee, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/J-M-Coetzee, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 141267, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ https://cs.isabart.org/person/141267; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 141267.
  7. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11984508m; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11984508m.
  8. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 7767907, Wikidata Q16744133 
  9. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ thebookerprizes.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ thebookerprizes.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b c d e f g «J. M. Coetzee - Biographical». www.nobelprize.org. Besøkt 24. september 2017. 
  14. ^ a b Reporter, Staff. «JM Coetzee becomes an Australian citizen». The M&G Online (engelsk). Besøkt 24. september 2017. 
  15. ^ «BBC - Magazine Monitor: How to Say: JM Coetzee and other Booker authors». www.bbc.co.uk (engelsk). Besøkt 10. oktober 2019. 
  16. ^ Nobel Lecture 2003: He and His Man, Nobelprize.org
  17. ^ Cornwell, Gareth (Mai 2007): «He and His Man: Allegory and Catachresis in J. M. Coetzee's Nobel Lecture» i: English in Africa, Vol. 34, No. 1, s. 97-114

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=J.M._Coetzee&oldid=21588524»