Surselva: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m spesifiserer land (fra Wikidata) i infoboks using AWB |
||
(41 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{kildeløs}} |
|||
⚫ | |||
{{Infoboks geografi |
|||
⚫ | |||
| land = Sveits |
|||
⚫ | |||
| zoom = |
|||
⚫ | '''Surselva''' er dalen til [[ |
||
}} |
|||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | '''Surselva''' er dalen til [[Vorderrhein|Rein anteriur]] (tysk ''Vorderrhein'') i den [[sveits]]iske kantonen [[Graubünden]]. Dalens forløp er fra vest til øst. Sammen med de sørlige sidedalene Val Medel, Val Sumvitg, Val Lumnezia og Safiental utgjør Surselva også det største og vestligste av Graubündens elleve forvaltningsdistrikter. Befolkningen i Surselva er [[retoromansk]]- og [[tysk språk|tysktalende]] (hhv. 58 og 36 %). Landskapets retoromanske dialekt heter [[sursilvan|sursilvan[sk]'']] og er det offisielle språket i de fleste av distriktets kommuner. <br /> |
||
Noen av de tyske kommunene (nærmere bestemt de som har over 80 % tysk språkandel) er [[walser]]landsbyer. Dette gjelder områdene Obersaxen vest for Glion, sidedalen Valsertal og sidedalen Safiental. |
|||
Landskapets retoromanske navn ''Surselva'' betyr «ovenfor skogen». Skogen som menes er det ville, fremdeles forholdsvis urørte og store skogsområdet rundt juvet ''Ruinaulta'' (tysk ''Rheinschlucht''), som oppstod etter et gedigent fjellskred etter den siste [[istid]]en for om lag 10 000 år siden. Juvet ligger på omtrent 800 [[moh]]. og er opptil 400 m dyp; det begrenser Surselva mot øst og de lavereliggende delene av [[Rhinen|Rhindalen]] ([[Imboden]]). Dalens sluttpunkt i vest er [[Oberalppasset|Alpsu]]-passet (2044 moh.; tysk ''Oberalppass'') mot kantonen [[Uri]]. I nærheten av dette passet ligger flere av kildene som kan betraktes som Rhinens hovedkilder (siden de ligger lengst fra Rhinens munning). På tysk betegnes dalen også som ''Bündner Oberland'' (eller bare ''Oberland''), men betegnelsen ''Surselva'' har nå blitt vanlig på tysk òg. |
Landskapets retoromanske navn ''Surselva'' betyr «ovenfor skogen». Skogen som menes er det ville, fremdeles forholdsvis urørte og store skogsområdet rundt juvet ''Ruinaulta'' (tysk ''Rheinschlucht''), som oppstod etter et gedigent fjellskred etter den siste [[istid]]en for om lag 10 000 år siden. Juvet ligger på omtrent 800 [[moh]]. og er opptil 400 m dyp; det begrenser Surselva mot øst og de lavereliggende delene av [[Rhinen|Rhindalen]] ([[Imboden]]). Dalens sluttpunkt i vest er [[Oberalppasset|Alpsu]]-passet (2044 moh.; tysk ''Oberalppass'') mot kantonen [[Uri]]. I nærheten av dette passet ligger flere av kildene som kan betraktes som Rhinens hovedkilder (siden de ligger lengst fra Rhinens munning). På tysk betegnes dalen også som ''Bündner Oberland'' (eller bare ''Oberland''), men betegnelsen ''Surselva'' har nå blitt vanlig på tysk òg. |
||
Linje 13: | Linje 19: | ||
* Kretsen Mustér (tysk ''Disentis'') er Surselvas øvre (vestlige) del inkl. Tujetsch, pluss sidedalene ''Val Medel'' og ''Val Sumvitg''. |
* Kretsen Mustér (tysk ''Disentis'') er Surselvas øvre (vestlige) del inkl. Tujetsch, pluss sidedalene ''Val Medel'' og ''Val Sumvitg''. |
||
* Kretsen Rueun (tysk ''Ruis'') er Surselvas midterste del. |
* Kretsen Rueun (tysk ''Ruis'') er Surselvas midterste del. |
||
* Kretsen |
* Kretsen Glion (tysk ''Ilanz'') er Surselvas nedre (østlige) del. |
||
* Kretsen Lumnezia (tysk ''Lugnez'') tilsvarer den retoromansktalende sidedalen ''Val Lumnezia'' samt dennes walserspråklige sidedal ''Valsertal''. Valsertal heter Val |
* Kretsen Lumnezia (tysk ''Lugnez'') tilsvarer den retoromansktalende sidedalen ''Val Lumnezia'' samt dennes walserspråklige sidedal ''Valsertal''. Valsertal heter Val Sogn Pieder på retoromansk. |
||
* Kretsen Safien tilsvarer sidedalen ''Safiental'' med walserbefolkning. Safiental heter Val Stussavgia på retoromansk. |
* Kretsen Safien tilsvarer sidedalen ''Safiental'' med walserbefolkning. Safiental heter Val Stussavgia på retoromansk. |
||
⚫ | |||
⚫ | |||
{| |
{| class="wikitable" width=62% |
||
! colspan=6 style="font-size:132%" | Kreis Ilanz / Circul Glion |
! colspan=6 style="font-size:132%" | Kreis Ilanz / Circul Glion |
||
|--- |
|--- |
||
Linje 34: | Linje 40: | ||
| 7 |
| 7 |
||
| 427 |
| 427 |
||
| 48 |
| 48 % |
||
| 49 |
| 49 % |
||
| |
| |
||
|--- align="right" |
|--- align="right" |
||
Linje 43: | Linje 49: | ||
| 29 % |
| 29 % |
||
| 67 % |
| 67 % |
||
| 2 |
| 2 % |
||
|--- align="right" |
|--- align="right" |
||
| align="left" | [[Flond]] |
| align="left" | [[Flond]] |
||
Linje 52: | Linje 58: | ||
| |
| |
||
|--- align="right" |
|--- align="right" |
||
| align="left" | [[Ilanz]] |
| align="left" | [[Glion / Ilanz]] |
||
| 5 |
| 5 |
||
| 2286 |
| 2286 |
||
Linje 59: | Linje 65: | ||
| |
| |
||
|--- align="right" |
|--- align="right" |
||
| align="left" | [[Laax]] |
| align="left" | [[Lags / Laax]] |
||
| 32 |
| 32 |
||
| 1257 |
| 1257 |
||
Linje 152: | Linje 158: | ||
{| |
{| class="wikitable" width=62% |
||
! colspan=6 style="font-size:132%" | Circul Lumnezia / Kreis Lugnez |
! colspan=6 style="font-size:132%" | Circul Lumnezia / Kreis Lugnez |
||
|--- |
|--- |
||
Linje 167: | Linje 173: | ||
| 4 |
| 4 |
||
| 271 |
| 271 |
||
| 13 |
| 13 % |
||
| 85 |
| 85 % |
||
| |
| |
||
|--- align="right" |
|--- align="right" |
||
Linje 178: | Linje 184: | ||
| |
| |
||
|--- align="right" |
|--- align="right" |
||
| align="left" | [[Duvin]] |
| align="left" | [[Duin / Duvin]] |
||
| 18 |
| 18 |
||
| 93 |
| 93 |
||
| 48 % |
| 48 % |
||
| 49 % |
| 49 % |
||
| 3 |
| 3 % |
||
|--- align="right" |
|--- align="right" |
||
| align="left" | [[Lumbrein]] |
| align="left" | [[Lumbrein]] |
||
Linje 192: | Linje 198: | ||
| |
| |
||
|--- align="right" |
|--- align="right" |
||
| align="left" | [[Morissen]] |
| align="left" | [[Murissen / Morissen]] |
||
| 6 |
| 6 |
||
| 240 |
| 240 |
||
Linje 199: | Linje 205: | ||
| |
| |
||
|--- align="right" |
|--- align="right" |
||
| align="left" | [[ |
| align="left" | [[Sogn Martin / St. Martin]] |
||
| 23 |
| 23 |
||
| 40 |
| 40 |
||
Linje 220: | Linje 226: | ||
| |
| |
||
|--- align="right" |
|--- align="right" |
||
| align="left" | [[ |
| align="left" | [[Val / Vals]] |
||
| 153 |
| 153 |
||
| 1016 |
| 1016 |
||
Linje 257: | Linje 263: | ||
{| |
{| class="wikitable" width=62% |
||
! colspan=6 style="font-size:132%" | Circul Mustér / Kreis Disentis |
! colspan=6 style="font-size:132%" | Circul Mustér / Kreis Disentis |
||
|--- |
|--- |
||
Linje 269: | Linje 275: | ||
! width=10% | ital. |
! width=10% | ital. |
||
|--- align="right" |
|--- align="right" |
||
| align="left" | [[Breil/Brigels]] |
| align="left" | [[Breil / Brigels]] |
||
| 51 |
| 51 |
||
| 1309 |
| 1309 |
||
| 14 |
| 14 % |
||
| 81 |
| 81 % |
||
| 2 |
| 2 % |
||
|--- align="right" |
|--- align="right" |
||
| align="left" | [[ |
| align="left" | [[Mustér / Disentis]] |
||
| 91 |
| 91 |
||
| 2165 |
| 2165 |
||
Linje 327: | Linje 333: | ||
{| |
{| class="wikitable" width=62% |
||
! colspan=6 style="font-size:132%" | Circul Rueun / Kreis Ruis |
! colspan=6 style="font-size:132%" | Circul Rueun / Kreis Ruis |
||
|--- |
|--- |
||
Linje 342: | Linje 348: | ||
| 14 |
| 14 |
||
| 243 |
| 243 |
||
| 13 |
| 13 % |
||
| 86 |
| 86 % |
||
| |
| |
||
|--- align="right" |
|--- align="right" |
||
| align="left" | [[Obersaxen]] |
| align="left" | [[Sursaissa / Obersaxen]] |
||
| 62 |
| 62 |
||
| 815 |
| 815 |
||
Linje 374: | Linje 380: | ||
| |
| |
||
|--- align="right" |
|--- align="right" |
||
| align="left" | [[ |
| align="left" | [[Vuorz / Waltensburg]] |
||
| 32 |
| 32 |
||
| 376 |
| 376 |
||
Linje 390: | Linje 396: | ||
{| |
{| class="wikitable" width=62% |
||
! colspan=6 style="font-size:132%" | Kreis Safien |
! colspan=6 style="font-size:132%" | Kreis Safien |
||
|--- |
|--- |
||
Linje 405: | Linje 411: | ||
| 101 |
| 101 |
||
| 322 |
| 322 |
||
| 96 |
| 96 % |
||
| 1 |
| 1 % |
||
| 2 |
| 2 % |
||
|--- align="right" |
|--- align="right" |
||
| align="left" | [[Tenna (Sveits)|Tenna]] |
| align="left" | [[Tenna (Sveits)|Tenna]] |
||
Linje 423: | Linje 429: | ||
| '''2 % |
| '''2 % |
||
|} |
|} |
||
Alle befolkningstall og språkandeler bygger på folketellingen fra 2005. |
Alle befolkningstall og språkandeler bygger på folketellingen fra 2005. |
||
[[Fil:Riein.jpg|thumb|left|Riein]] |
|||
{{Dertgiras}} |
{{Dertgiras}} |
||
{{Autoritetsdata}} |
|||
[[Kategori:Graubünden]] |
[[Kategori:Graubünden]] |
||
[[Kategori:Distrikter i Sveits]] |
[[Kategori:Distrikter i Sveits]] |
||
[[Kategori:Daler i Sveits]] |
[[Kategori:Daler i Sveits]] |
||
[[de:Surselva]] |
|||
[[eo:Surselva (distrikto)]] |
|||
[[nl:Surselva]] |
Siste sideversjon per 28. des. 2020 kl. 01:43
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Surselva | |||
---|---|---|---|
Land | Sveits | ||
Areal | 1 373,54 km² | ||
Høyde o.h. | 2 379 meter | ||
Surselva 46°46′00″N 9°12′00″Ø | |||
Surselva er dalen til Rein anteriur (tysk Vorderrhein) i den sveitsiske kantonen Graubünden. Dalens forløp er fra vest til øst. Sammen med de sørlige sidedalene Val Medel, Val Sumvitg, Val Lumnezia og Safiental utgjør Surselva også det største og vestligste av Graubündens elleve forvaltningsdistrikter. Befolkningen i Surselva er retoromansk- og tysktalende (hhv. 58 og 36 %). Landskapets retoromanske dialekt heter sursilvan[sk] og er det offisielle språket i de fleste av distriktets kommuner.
Noen av de tyske kommunene (nærmere bestemt de som har over 80 % tysk språkandel) er walserlandsbyer. Dette gjelder områdene Obersaxen vest for Glion, sidedalen Valsertal og sidedalen Safiental.
Landskapets retoromanske navn Surselva betyr «ovenfor skogen». Skogen som menes er det ville, fremdeles forholdsvis urørte og store skogsområdet rundt juvet Ruinaulta (tysk Rheinschlucht), som oppstod etter et gedigent fjellskred etter den siste istiden for om lag 10 000 år siden. Juvet ligger på omtrent 800 moh. og er opptil 400 m dyp; det begrenser Surselva mot øst og de lavereliggende delene av Rhindalen (Imboden). Dalens sluttpunkt i vest er Alpsu-passet (2044 moh.; tysk Oberalppass) mot kantonen Uri. I nærheten av dette passet ligger flere av kildene som kan betraktes som Rhinens hovedkilder (siden de ligger lengst fra Rhinens munning). På tysk betegnes dalen også som Bündner Oberland (eller bare Oberland), men betegnelsen Surselva har nå blitt vanlig på tysk òg.
Surselva avgrenses av Glarner Alpen mot nord (3614 moh. i Piz Russein, tysk Tödi) og av Adulagruppen i sør (3402 moh. i Rheinwaldhorn). Landskapet er derfor preget av til dels nokså uberørte alpine økosystemer. Med 22 300 innbyggere fordelt over 1377 km² er distriktet Surselva dessuten forholdsvis tynt befolket (16 innbyggere/km²).
Nabodistrikter er Imboden i nordøst og Hinterrhein i sydøst. Dessuten grenser det til Ticino i syd, Uri i vest og Glarus i nord. Det fins ingen direkte trafikkforbindelser til Hinterrhein eller Glarus. Forbindelsen til Ticino skjer over Cuolm Lucmagn (1914 moh., tysk Lukmanierpass) i slutten av Val Medel.
Distriktene i Graubünden er rent administrative enheter. Distriktet Surselva består av fem kretser (ret. circul, tysk Kreis) og 43 kommuner (ret. cumün, tysk Gemeinde), som har stor grad av politisk selvstyre. Kretsene gjenspeiler også til en viss grad dalens geografiske inndeling:
- Kretsen Mustér (tysk Disentis) er Surselvas øvre (vestlige) del inkl. Tujetsch, pluss sidedalene Val Medel og Val Sumvitg.
- Kretsen Rueun (tysk Ruis) er Surselvas midterste del.
- Kretsen Glion (tysk Ilanz) er Surselvas nedre (østlige) del.
- Kretsen Lumnezia (tysk Lugnez) tilsvarer den retoromansktalende sidedalen Val Lumnezia samt dennes walserspråklige sidedal Valsertal. Valsertal heter Val Sogn Pieder på retoromansk.
- Kretsen Safien tilsvarer sidedalen Safiental med walserbefolkning. Safiental heter Val Stussavgia på retoromansk.
Oversikt over distriktets kretser og kommuner
[rediger | rediger kilde]Kreis Ilanz / Circul Glion | |||||
---|---|---|---|---|---|
Kommunens navn |
Areal (km²) |
Innbygger- tall |
Språk | ||
tysk | ret. | ital. | |||
Castrisch | 7 | 427 | 48 % | 49 % | |
Falera | 22 | 545 | 29 % | 67 % | 2 % |
Flond | 2 | 215 | 47 % | 51 % | |
Glion / Ilanz | 5 | 2286 | 59 % | 30 % | |
Lags / Laax | 32 | 1257 | 50 % | 40 % | |
Ladir | 7 | 114 | 41 % | 57 % | |
Luven | 7 | 204 | 35 % | 60 % | |
Pitasch | 11 | 118 | 40 % | 60 % | |
Riein | 16 | 69 | 35 % | 63 % | 1 % |
Ruschein | 13 | 355 | 27 % | 69 % | |
Sagogn | 7 | 629 | 41 % | 57 % | |
Schluein | 5 | 504 | 28 % | 53 % | |
Schnaus | 3 | 127 | 40 % | 45 % | |
Sevgein | 5 | 207 | 45 % | 55 % | |
Valendas | 23 | 293 | 96 % | 2 % | |
Versam | 17 | 269 | 98 % | 2 % | |
Hele kretsen | 182 | 7619 | 50 % | 42 % | 1 % |
Circul Lumnezia / Kreis Lugnez | |||||
---|---|---|---|---|---|
Kommunens navn |
Areal (km²) |
Innbygger- tall |
Språk | ||
tysk | ret. | ital. | |||
Cumbel | 4 | 271 | 13 % | 85 % | |
Degen | 7 | 259 | 21 % | 74 % | |
Duin / Duvin | 18 | 93 | 48 % | 49 % | 3 % |
Lumbrein | 38 | 434 | 8 % | 89 % | |
Murissen / Morissen | 6 | 240 | 7 % | 91 % | |
Sogn Martin / St. Martin | 23 | 40 | 86 % | 14 % | |
Suraua | 24 | 288 | 21 % | 76 % | |
Surcuolm | 6 | 111 | 55 % | 45 % | |
Val / Vals | 153 | 1016 | 94 % | 2 % | 1 % |
Vella | 7 | 446 | 14 % | 84 % | |
Vignogn | 8 | 186 | 10 % | 89 % | |
Vrin | 71 | 260 | 4 % | 96 % | |
Hele kretsen | 365 | 3644 | 38 % | 59 % | 0 % |
Circul Mustér / Kreis Disentis | |||||
---|---|---|---|---|---|
Kommunens navn |
Areal (km²) |
Innbygger- tall |
Språk | ||
tysk | ret. | ital. | |||
Breil / Brigels | 51 | 1309 | 14 % | 81 % | 2 % |
Mustér / Disentis | 91 | 2165 | 20 % | 75 % | |
Medel (Lucmagn) | 136 | 473 | 6 % | 93 % | |
Schlans | 9 | 90 | 14 % | 82 % | |
Sumvitg | 102 | 1374 | 10 % | 88 % | |
Trun | 43 | 1269 | 15 % | 79 % | |
Tujetsch | 134 | 1845 | 20 % | 66 % | 3 % |
Hele kretsen | 566 | 8525 | 16 % | 78 % | 1 % |
Circul Rueun / Kreis Ruis | |||||
---|---|---|---|---|---|
Kommunens navn |
Areal (km²) |
Innbygger- tall |
Språk | ||
tysk | ret. | ital. | |||
Andiast | 14 | 243 | 13 % | 86 % | |
Sursaissa / Obersaxen | 62 | 815 | 89 % | 5 % | |
Pigniu | 18 | 43 | 9 % | 91 % | |
Rueun | 12 | 428 | 14 % | 72 % | |
Siat | 14 | 189 | 16 % | 83 % | |
Vuorz / Waltensburg | 32 | 376 | 32 % | 63 % | |
Hele kretsen | 152 | 2094 | 46 % | 47 % | 0 % |
Kreis Safien | |||||
---|---|---|---|---|---|
Kommunens navn |
Areal (km²) |
Innbygger- tall |
Språk | ||
tysk | ret. | ital. | |||
Safien | 101 | 322 | 96 % | 1 % | 2 % |
Tenna | 11 | 94 | 99 % | 1 % | 0 % |
Hele kretsen | 112 | 416 | 97 % | 1 % | 2 % |
Alle befolkningstall og språkandeler bygger på folketellingen fra 2005.