Hopp til innhold

Surselva: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Ingen redigeringsforklaring
4ingBot (diskusjon | bidrag)
m spesifiserer land (fra Wikidata) i infoboks using AWB
 
(14 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{kildeløs}}
[[Fil:Karte Bezirk Surselva 2007.png|thumb|right|Kart over beliggenheten av og kommunene i distriktet Surselva]]
{{Infoboks geografi
[[Fil:Surselva obere.JPG|thumb|right|Det øvre Surselva ved Sedrun]]
| land = Sveits
[[Fil:Gruob.jpg|thumb|right|Det nedre Surselva ved Ilanz]]
| zoom =
'''Surselva''' er dalen til [[Rhinen|Rein anteriur]] (tysk ''Vorderrhein'') i den [[sveits]]iske kantonen [[Graubünden]]. Dalens forløp er fra vest til øst. Sammen med de sørlige sidedalene Val Medel, Val Sumvitg, Val Lumnezia og Safiental utgjør Surselva også det største og vestligste av Graubündens elleve forvaltningsdistrikter. Befolkningen i Surselva er [[retoromansk]]- og [[tysk språk|tysktalende]] (hhv. 58 og 36 %). Landskapets retoromanske dialekt heter [[sursilvan|sursilvan[sk]'']] og er det offisielle språket i de fleste av distriktets kommuner. Noen av de tyske kommunene (nærmere bestemt de som har over 80 % tysk språkandel) er [[walser]]landsbyer.
}}
[[Fil:Karte Bezirk Surselva 2007.png|thumb|Kart over beliggenheten av og kommunene i distriktet Surselva]]
[[Fil:Surselva obere.JPG|thumb|Det øvre Surselva ved Sedrun]]
[[Fil:Gruob.jpg|thumb|Det nedre Surselva ved Glion / Ilanz]]
'''Surselva''' er dalen til [[Vorderrhein|Rein anteriur]] (tysk ''Vorderrhein'') i den [[sveits]]iske kantonen [[Graubünden]]. Dalens forløp er fra vest til øst. Sammen med de sørlige sidedalene Val Medel, Val Sumvitg, Val Lumnezia og Safiental utgjør Surselva også det største og vestligste av Graubündens elleve forvaltningsdistrikter. Befolkningen i Surselva er [[retoromansk]]- og [[tysk språk|tysktalende]] (hhv. 58 og 36 %). Landskapets retoromanske dialekt heter [[sursilvan|sursilvan[sk]'']] og er det offisielle språket i de fleste av distriktets kommuner. <br />
Noen av de tyske kommunene (nærmere bestemt de som har over 80 % tysk språkandel) er [[walser]]landsbyer. Dette gjelder områdene Obersaxen vest for Glion, sidedalen Valsertal og sidedalen Safiental.


Landskapets retoromanske navn ''Surselva'' betyr «ovenfor skogen». Skogen som menes er det ville, fremdeles forholdsvis urørte og store skogsområdet rundt juvet ''Ruinaulta'' (tysk ''Rheinschlucht''), som oppstod etter et gedigent fjellskred etter den siste [[istid]]en for om&nbsp;lag 10&nbsp;000 år siden. Juvet ligger på omtrent 800&nbsp;[[moh]]. og er opptil 400&nbsp;m dyp; det begrenser Surselva mot øst og de lavereliggende delene av [[Rhinen|Rhindalen]] ([[Imboden]]). Dalens sluttpunkt i vest er [[Oberalppasset|Alpsu]]-passet (2044&nbsp;moh.; tysk ''Oberalppass'') mot kantonen [[Uri]]. I nærheten av dette passet ligger flere av kildene som kan betraktes som Rhinens hovedkilder (siden de ligger lengst fra Rhinens munning). På tysk betegnes dalen også som ''Bündner Oberland'' (eller bare ''Oberland''), men betegnelsen ''Surselva'' har nå blitt vanlig på tysk òg.
Landskapets retoromanske navn ''Surselva'' betyr «ovenfor skogen». Skogen som menes er det ville, fremdeles forholdsvis urørte og store skogsområdet rundt juvet ''Ruinaulta'' (tysk ''Rheinschlucht''), som oppstod etter et gedigent fjellskred etter den siste [[istid]]en for om&nbsp;lag 10&nbsp;000 år siden. Juvet ligger på omtrent 800&nbsp;[[moh]]. og er opptil 400&nbsp;m dyp; det begrenser Surselva mot øst og de lavereliggende delene av [[Rhinen|Rhindalen]] ([[Imboden]]). Dalens sluttpunkt i vest er [[Oberalppasset|Alpsu]]-passet (2044&nbsp;moh.; tysk ''Oberalppass'') mot kantonen [[Uri]]. I nærheten av dette passet ligger flere av kildene som kan betraktes som Rhinens hovedkilder (siden de ligger lengst fra Rhinens munning). På tysk betegnes dalen også som ''Bündner Oberland'' (eller bare ''Oberland''), men betegnelsen ''Surselva'' har nå blitt vanlig på tysk òg.
Linje 34: Linje 40:
| 7
| 7
| 427
| 427
| 48&nbsp;%
| 48 %
| 49&nbsp;%
| 49 %
|
|
|--- align="right"
|--- align="right"
Linje 43: Linje 49:
| 29 %
| 29 %
| 67 %
| 67 %
| 2&nbsp;%
| 2 %
|--- align="right"
|--- align="right"
| align="left" | [[Flond]]
| align="left" | [[Flond]]
Linje 167: Linje 173:
| 4
| 4
| 271
| 271
| 13&nbsp;%
| 13 %
| 85&nbsp;%
| 85 %
|
|
|--- align="right"
|--- align="right"
Linje 183: Linje 189:
| 48 %
| 48 %
| 49 %
| 49 %
| 3&nbsp;%
| 3 %
|--- align="right"
|--- align="right"
| align="left" | [[Lumbrein]]
| align="left" | [[Lumbrein]]
Linje 272: Linje 278:
| 51
| 51
| 1309
| 1309
| 14&nbsp;%
| 14 %
| 81&nbsp;%
| 81 %
| 2&nbsp;%
| 2 %
|--- align="right"
|--- align="right"
| align="left" | [[Mustér / Disentis]]
| align="left" | [[Mustér / Disentis]]
Linje 342: Linje 348:
| 14
| 14
| 243
| 243
| 13&nbsp;%
| 13 %
| 86&nbsp;%
| 86 %
|
|
|--- align="right"
|--- align="right"
Linje 405: Linje 411:
| 101
| 101
| 322
| 322
| 96&nbsp;%
| 96 %
| 1&nbsp;%
| 1 %
| 2&nbsp;%
| 2 %
|--- align="right"
|--- align="right"
| align="left" | [[Tenna (Sveits)|Tenna]]
| align="left" | [[Tenna (Sveits)|Tenna]]
Linje 423: Linje 429:
| '''2 %
| '''2 %
|}
|}



Alle befolkningstall og språkandeler bygger på folketellingen fra 2005.
Alle befolkningstall og språkandeler bygger på folketellingen fra 2005.


[[Fil:Riein.jpg|thumb|left|Riein]]
== Steder i Tujetsch ==

{|cellpadding="2"
|-valign="top"
|[[Image:Sedrun Dorf.jpg|thumb|300px|right|Sedrun]]
|[[Image:Sedrun.jpg|thumb|300px|right|Sedrun]]
|}

{|cellpadding="2"
|-valign="top"
|[[Image:Sedrun-Rueras.jpg|thumb|300px|right|Rueras]]
|[[Image:Tschamut.jpg|thumb|300px|right|Tschamut]]
|}

== Steder i Val Medel ==

{|cellpadding="3"
|-valign="top"
|[[Image:PizMedel.JPG|thumb|300px|right|Mumpé-Medel]]
|[[Image:Curaglia.JPG|thumb|300px|right|Curaglia. I bakgrunnen Mustér.]]
|[[Image:Lufta curalglia (10).JPG|thumb|300px|right|Curaglia. I bakgrunnen Mustér.]]
|}

{|cellpadding="3"
|-valign="top"
|[[Image:Val Medel Nordsicht.jpg|thumb|300px|right|Platta. I bakgrunnen Curaglia.]]
|[[Image:Lai da Sontga Maria.JPG|thumb|300px|right|Lai da Sontga Maria]]
|[[Image:Lukmanierpass.jpg|thumb|300px|right|Pass dil Lucmagn. Lucmagn-passet med Lai da Sontga Maria-innsjøen.]]
|}

== Steder i Cadi ==

{|cellpadding="3"
|-valign="top"
|[[Image:Disentis Westsicht.jpg|thumb|300px|right|Mustér / Disentis]]
|[[Image:Disentis Kloster Bahnhof.jpg|thumb|300px|right|Mustér / Disentis]]
|[[Image:Segnas.JPG|thumb|300px|right|Segnas]]
|}

{|cellpadding="3"
|-valign="top"
|[[Image:Sumvitg Juni 2010.jpg|thumb|300px|right|Sumvitg]]
|[[Image:Sumvitg Surrein.jpg|thumb|300px|right|Surrein]]
|[[Image:Rabius Dorf.jpg|thumb|300px|right|Rabius]]
|}

{|cellpadding="3"
|-valign="top"
|[[Image:Trun Dorf.jpg|thumb|300px|right|Trun]]
|[[Image:Zignau.jpg|thumb|300px|right|Zignau]]
|[[Image:Schlans Dorf.jpg|thumb|300px|right|Schlans]]
|}

{|cellpadding="3"
|-valign="top"
|[[Image:Dardin Gliz.jpg|thumb|300px|right|Dardin-Gliz]]
|[[Image:Dardin Casu.jpg|thumb|300px|right|Dardin-Casu]]
|[[Image:Dardin.jpg|thumb|300px|right|Dardin-Casut]]
|}

{|cellpadding="3"
|-valign="top"
|[[Image:Danis.JPG|thumb|300px|right|Danis]]
|[[Image:Tavanasa.jpg|thumb|300px|right|Tavanasa]]
|[[Image:Brigels Dorf.jpg|thumb|300px|right|Breil]]
|}

== Steder i Foppa ==

{|cellpadding="3"
|-valign="top"
|[[Image:Waltensburg.jpg|thumb|300px|right|Vuorz]]
|[[Image:Andiast.jpg|thumb|300px|right|Andiast]]
|[[Image:Pigniu.jpg|thumb|300px|right|Pigniu]]
|}

{|cellpadding="3"
|-valign="top"
|[[Image:Rueun Dorf.jpg|thumb|300px|right|Rueun]]
|[[Image:Surcuolm.jpg|thumb|300px|right|Surcuolm]]
|[[Image:Flond.jpg|thumb|300px|right|Flond]]
|}

{|cellpadding="3"
|-valign="top"
|[[Image:Siat Dorf.jpg|thumb|300px|right|Siat]]
|[[Image:Schnaus.jpg|thumb|300px|right|Schnaus]]
|[[Image:Ruschein.jpg|thumb|300px|right|Ruschein]]
|}

{|cellpadding="3"
|-valign="top"
|[[Image:Ruschein Dorf.jpg|thumb|300px|right|Ruschein]]
|[[Image:Ladir.jpg|thumb|300px|right|Ladir]]
|[[Image:Ilanz GR.jpg|thumb|300px|right|Glion / Ilanz]]
|}

{|cellpadding="3"
|-valign="top"
|[[Image:Luven.jpg|thumb|300px|right|Luven]]
|[[Image:Sevgein 2011.JPG|thumb|300px|right|Sevgein]]
|[[Image:Sevgein.jpg|thumb|300px|right|Sevgein]]
|}

{|cellpadding="3"
|-valign="top"
|[[Image:Castrisch Mai2009.jpg|thumb|300px|right|Castrisch, sett fra Falera.]]
|[[Image:Schluein.jpg|thumb|300px|right|Schluein]]
|[[Image:Sagogn April09.JPG|thumb|300px|right|Sagogn]]
|}

{|cellpadding="3"
|-valign="top"
|[[Image:Sagogn Kirche.jpg|thumb|300px|right|Sagogn]]
|[[Image:Falera Mai 2009.jpg|thumb|300px|right|Falera]]
|[[Image:GR - Blick auf Falera mit Kirche St. Remigius.jpg|thumb|300px|right|Falera]]
|}

{|cellpadding="3"
|-valign="top"
|[[Image:Laax.jpg|thumb|300px|right|Lags / Laax]]
|[[Image:Laax See.jpg|thumb|300px|right|Lags / Laax]]
|[[Image:Flims Dorf.jpg|thumb|300px|right|Flem / Flims]]
|}


{{Dertgiras}}
{{Dertgiras}}
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Graubünden]]
[[Kategori:Graubünden]]

Siste sideversjon per 28. des. 2020 kl. 01:43

Surselva
LandSveits’ flagg Sveits
Areal1 373,54 km²
Høyde o.h.2 379 meter
Kart
Surselva
46°46′00″N 9°12′00″Ø

Kart over beliggenheten av og kommunene i distriktet Surselva
Det øvre Surselva ved Sedrun
Det nedre Surselva ved Glion / Ilanz

Surselva er dalen til Rein anteriur (tysk Vorderrhein) i den sveitsiske kantonen Graubünden. Dalens forløp er fra vest til øst. Sammen med de sørlige sidedalene Val Medel, Val Sumvitg, Val Lumnezia og Safiental utgjør Surselva også det største og vestligste av Graubündens elleve forvaltningsdistrikter. Befolkningen i Surselva er retoromansk- og tysktalende (hhv. 58 og 36 %). Landskapets retoromanske dialekt heter sursilvan[sk] og er det offisielle språket i de fleste av distriktets kommuner.
Noen av de tyske kommunene (nærmere bestemt de som har over 80 % tysk språkandel) er walserlandsbyer. Dette gjelder områdene Obersaxen vest for Glion, sidedalen Valsertal og sidedalen Safiental.

Landskapets retoromanske navn Surselva betyr «ovenfor skogen». Skogen som menes er det ville, fremdeles forholdsvis urørte og store skogsområdet rundt juvet Ruinaulta (tysk Rheinschlucht), som oppstod etter et gedigent fjellskred etter den siste istiden for om lag 10 000 år siden. Juvet ligger på omtrent 800 moh. og er opptil 400 m dyp; det begrenser Surselva mot øst og de lavereliggende delene av Rhindalen (Imboden). Dalens sluttpunkt i vest er Alpsu-passet (2044 moh.; tysk Oberalppass) mot kantonen Uri. I nærheten av dette passet ligger flere av kildene som kan betraktes som Rhinens hovedkilder (siden de ligger lengst fra Rhinens munning). På tysk betegnes dalen også som Bündner Oberland (eller bare Oberland), men betegnelsen Surselva har nå blitt vanlig på tysk òg.

Surselva avgrenses av Glarner Alpen mot nord (3614 moh. i Piz Russein, tysk Tödi) og av Adulagruppen i sør (3402 moh. i Rheinwaldhorn). Landskapet er derfor preget av til dels nokså uberørte alpine økosystemer. Med 22 300 innbyggere fordelt over 1377 km² er distriktet Surselva dessuten forholdsvis tynt befolket (16 innbyggere/km²).

Nabodistrikter er Imboden i nordøst og Hinterrhein i sydøst. Dessuten grenser det til Ticino i syd, Uri i vest og Glarus i nord. Det fins ingen direkte trafikkforbindelser til Hinterrhein eller Glarus. Forbindelsen til Ticino skjer over Cuolm Lucmagn (1914 moh., tysk Lukmanierpass) i slutten av Val Medel.

Distriktene i Graubünden er rent administrative enheter. Distriktet Surselva består av fem kretser (ret. circul, tysk Kreis) og 43 kommuner (ret. cumün, tysk Gemeinde), som har stor grad av politisk selvstyre. Kretsene gjenspeiler også til en viss grad dalens geografiske inndeling:

  • Kretsen Mustér (tysk Disentis) er Surselvas øvre (vestlige) del inkl. Tujetsch, pluss sidedalene Val Medel og Val Sumvitg.
  • Kretsen Rueun (tysk Ruis) er Surselvas midterste del.
  • Kretsen Glion (tysk Ilanz) er Surselvas nedre (østlige) del.
  • Kretsen Lumnezia (tysk Lugnez) tilsvarer den retoromansktalende sidedalen Val Lumnezia samt dennes walserspråklige sidedal Valsertal. Valsertal heter Val Sogn Pieder på retoromansk.
  • Kretsen Safien tilsvarer sidedalen Safiental med walserbefolkning. Safiental heter Val Stussavgia på retoromansk.

Oversikt over distriktets kretser og kommuner

[rediger | rediger kilde]
Kreis Ilanz / Circul Glion
Kommunens
navn
Areal
(km²)
Innbygger-
tall
Språk
tysk ret. ital.
Castrisch 7 427 48 % 49 %
Falera 22 545 29 % 67 % 2 %
Flond 2 215 47 % 51 %
Glion / Ilanz 5 2286 59 % 30 %
Lags / Laax 32 1257 50 % 40 %
Ladir 7 114 41 % 57 %
Luven 7 204 35 % 60 %
Pitasch 11 118 40 % 60 %
Riein 16 69 35 % 63 % 1 %
Ruschein 13 355 27 % 69 %
Sagogn 7 629 41 % 57 %
Schluein 5 504 28 % 53 %
Schnaus 3 127 40 % 45 %
Sevgein 5 207 45 % 55 %
Valendas 23 293 96 % 2 %
Versam 17 269 98 % 2 %
Hele kretsen 182 7619 50 % 42 % 1 %


Circul Lumnezia / Kreis Lugnez
Kommunens
navn
Areal
(km²)
Innbygger-
tall
Språk
tysk ret. ital.
Cumbel 4 271 13 % 85 %
Degen 7 259 21 % 74 %
Duin / Duvin 18 93 48 % 49 % 3 %
Lumbrein 38 434 8 % 89 %
Murissen / Morissen 6 240 7 % 91 %
Sogn Martin / St. Martin 23 40 86 % 14 %
Suraua 24 288 21 % 76 %
Surcuolm 6 111 55 % 45 %
Val / Vals 153 1016 94 % 2 % 1 %
Vella 7 446 14 % 84 %
Vignogn 8 186 10 % 89 %
Vrin 71 260 4 % 96 %
Hele kretsen 365 3644 38 % 59 % 0 %


Circul Mustér / Kreis Disentis
Kommunens
navn
Areal
(km²)
Innbygger-
tall
Språk
tysk ret. ital.
Breil / Brigels 51 1309 14 % 81 % 2 %
Mustér / Disentis 91 2165 20 % 75 %
Medel (Lucmagn) 136 473 6 % 93 %
Schlans 9 90 14 % 82 %
Sumvitg 102 1374 10 % 88 %
Trun 43 1269 15 % 79 %
Tujetsch 134 1845 20 % 66 % 3 %
Hele kretsen 566 8525 16 % 78 % 1 %


Circul Rueun / Kreis Ruis
Kommunens
navn
Areal
(km²)
Innbygger-
tall
Språk
tysk ret. ital.
Andiast 14 243 13 % 86 %
Sursaissa / Obersaxen 62 815 89 % 5 %
Pigniu 18 43 9 % 91 %
Rueun 12 428 14 % 72 %
Siat 14 189 16 % 83 %
Vuorz / Waltensburg 32 376 32 % 63 %
Hele kretsen 152 2094 46 % 47 % 0 %


Kreis Safien
Kommunens
navn
Areal
(km²)
Innbygger-
tall
Språk
tysk ret. ital.
Safien 101 322 96 % 1 % 2 %
Tenna 11 94 99 % 1 % 0 %
Hele kretsen 112 416 97 % 1 % 2 %

Alle befolkningstall og språkandeler bygger på folketellingen fra 2005.

Riein