hiss
Norsk
redigerSubstantiv
redigerhiss m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein hiss | hissen | hissar | hissane | (nynorsk) |
en hiss | hissen | hisser | hissene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Interjeksjon
redigerhiss (nynorsk)
- kommando til hund: gå på!, ta han!, begynn å jage
- Hiss, ta han!
Synonymer
redigerVerb
redigerbøyningsform av hisse
Svensk
redigerSubstantiv 1
redigerhiss c
Substantiv 2
redigerhiss n