forteller

Norsk

Substantiv

forteller m (bokmål), c (riksmål)

1. en som forteller, oftest i betydningen gjengir en fortelling

Andre former

• forteljar (nynorsk)

Etymologi

Av verbet fortelle.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
forteller	fortelleren	fortellere	fortellerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

persor

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: fortæller da(da) c engelsk: narrator en(en), storyteller en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: berättare sv(sv) c tysk: Erzähler de(de) m, Erzählerin de(de) f

Verb

forteller (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av fortelle