Substantiv

rediger

barn n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (biologi) Lite menneske, mindreårig menneske.
    Noen barn kom løpende.
  2. (familie) Avkommet til foreldrene, sønn eller datter.
    Jeg har god kontakt med barna mine.

Etymologi

rediger
Fra norrønt barn, beslektet med bære

Uttale

rediger
  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn (bokmål, nynorsk, riksmål) eller uregelrett (nynorsk))
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
barn barnet barn barnene (bokmål/riksmål)
barn barnet barn barna (bokmål)
eit barn barnet barn barna (nynorsk)
eit barn barnet born borna (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

rediger

Antonym

rediger

Sammensetninger

rediger

Oversettelser

rediger
Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)



Substantiv

rediger

barn n

  1. (familie) barn



Engelsk

rediger

Substantiv

rediger

barn (flertall: barns)

  1. låve
  2. (familie) (dialekt, deler av Nord-England) barn

Andre former

rediger

(barn) bairn



Færøysk

rediger

Substantiv

rediger

barn n

  1. (familie) barn



Islandsk

rediger

Substantiv

rediger

barn n

  1. (familie) barn



Svensk

rediger

Substantiv

rediger

barn n

  1. (familie) barn