luring

Norsk

Substantiv

luring m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. lur person

Etymologi

Av lur + -ing.

Synonymer

rev

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein luring	luringen	luringar	luringane	(nynorsk)
en luring	luringen	luringer	luringene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

lur person

Substantiv 2

luring m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (utellelig) det å lure

Etymologi

Av lure + -ing.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) luring	luringa	Telles ikke		(bokmål/nynorsk)
(en) luring	luringen	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

å lure

engelsk: fooling en(en)