Zuzana Čaputová
Zuzana Čaputová (uttale [ˈzuzana ˈtʃaputɔʋaː], født Strapáková 21. juni 1973 i Bratislava, Tsjekkoslovakia) er en slovakisk jurist og politiker. Siden 15. juni 2019 har hun vært Slovakias president. Hun har i mange år vært miljøaktivist og stilte til valg for det liberale partiet Progresívne Slovensko og fikk 58,4 % av stemmene i presidentvalget. Hun har tidligere vært advokat.
Zuzana Čaputová | |||
---|---|---|---|
Født | Zuzana Strapáková 21. juni 1973[1] (51 år) Bratislava (Tsjekkoslovakia)[2][3] | ||
Beskjeftigelse | Jurist, politiker, aktivist, miljøverner, advokat | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | juridisk fakultet ved Comenius-universitetet i Bratislava (1991–1996) (studieretning: juss) Comeniusuniversitetet i Bratislava (1991–1996) (akademisk grad: mastergrad)[4] | ||
Ektefelle | Ivan Čaputa (–2018) (avslutningsårsak: skilsmisse)[5] | ||
Partner(e) | Peter Konečný (2018–2019)[6][7] Juraj Rizman (2020–)[8] | ||
Parti | Progresívne Slovensko (2017–2019) (avslutningsårsak: oppsigelse)[2] | ||
Nasjonalitet | Tsjekkoslovakia (1973–1992) Slovakia (1993–) | ||
Utmerkelser | 16 oppføringer
Goldman miljøpris (2016) (statsborgerskap: Slovakia)[9]
Senatets minnemedalje i sølv (2021) (Wallensteinpalasset, deles ut av: Miloš Vystrčil, Presidenten for Den tsjekkiske republikks senat)[10] Storkors av Frelserens orden (2022) (Proedrikό Mégaro, deles ut av: Katerina Sakellaropoulou, Hellas’ president)[11][12] Andrej Hlinka Order Class I (2019) (Reduta, deles ut av: Ivan Fiačan, President of the Constitutional Court)[13] Rad Ľudovíta Štúra I. triedy (2019) (Reduta, deles ut av: Ivan Fiačan, President of the Constitutional Court)[13] Kríž Milana Rastislava Štefánika I. triedy (2019) (Reduta, deles ut av: Ivan Fiačan, President of the Constitutional Court)[13] Крыж Прыбіны I класа (2019) (Reduta, deles ut av: Ivan Fiačan, President of the Constitutional Court)[13] Freedom Prize (2022) (Frankfurt, deles ut av: Friedrich-Naumann-Stiftung)[14][15] Storkors av Den nederlandske løves orden (2023) (Reduta, deles ut av: Willem-Alexander av Nederland)[16][17] Keiser Otto-prisen (2023) (Magdeburg)[18][19] Gold Medal of Charles University (2023) (Praha)[20] 1. klasse av Jaroslav den vises orden (2024)[21] Den hvite ørns orden (2024) (Presidentpalasset i Warszawa, deles ut av: Andrzej Duda, Polens president)[22] Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (2024) (Schloss Hof, deles ut av: Alexander Van der Bellen, Østerrikes president)[23] 1. klasse av Den hvite løves orden (2024) (Borgen i Praha, deles ut av: Petr Pavel, Tsjekkias president)[24][25] Vision for Europe Award (2024) (Černín Palace, deles ut av: Jan Lipavský, Minister of Foreign Affairs)[26] | ||
Signatur | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerČaputová studerte juss ved Comenius-universitet i Bratislava. Hun ble uteksaminert i 1996.[27] Ved siden av jusstudiene arbeidet hun i kommunalforvaltningen i Pezinok.
Fra 1998 arbeidet hun som prosjektleder og med utvikling av lokalsamfunn.[27] I 2001 begynte hun å arbeide for Via Iuris, en organisasjon som gir juridisk bistand for å hjelpe folk med å forsvare sine rettigheter og delta i offentlige beslutninger.
I 2017 forlot hun Via Iuris for å arbeide videre som advokat med særlig tanke på miljøsaker. Čaputová er med i nettverket Environmental Law Alliance Worldwide (ELAW).[27]
Politiker
redigerČaputová har arbeidet for å få opphevet amnestiene Vladimír Mečiar innvilget da han var president i 1990-årene.[27] Hun har markert seg som miljøforkjemper, først og fremst ved motstand mot en søppelfylling i Pezinok.[28] For denne innsatsen ble hun i 2016 tildelt Goldman Environmental Prize.[29]
I 2018 deltok hun i det første landsmøtet i det nystiftede liberale partiet Progresívne Slovensko. Hun ble valgt som en av flere nestledere.[30] Čaputová nevnte i den forbindelse utdanning og helsevesen som hovedsaker, men også miljøvern og justispolitikk. Čaputová har også kamp mot korrupsjon som en viktig sak.[31]
I 2019 stilte hun som kandidat i presidentvalget. Čaputová fikk 40,5 % av stemmene i første valgomgang, mot 18,7 % for rivalen Maroš Šefčovič. De to gikk videre til andre og avgjørende valgomgang 30. mars.[32] Čaputovás kandidatur fikk støtte fra avtroppende president Andrej Kiska.[28] Hun vant andre valgomgang med 58,4 % av stemmene.[33]
Čaputová tiltrådte som president 15. juni 2019.[34] Hun er Slovakias første kvinnelige og yngste president noen gang.
Referanser
rediger- ^ Munzinger Personen, oppført som Zuzana Caputova, Munzinger IBA 00000031687, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b verkets språk engelsk, www.prezident.sk[Hentet fra Wikidata]
- ^ verkets språk slovakisk, www.prezident.sk[Hentet fra Wikidata]
- ^ LinkedIn, LinkedIn personlig profil-ID zuzana-caputova, besøkt 23. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ktojeto.sk[Hentet fra Wikidata]
- ^ News and Media Holding, RG, «Expartner Zuzany Čaputovej prehovoril: Nežné vyznanie prezidentke», utgitt 19. desember 2019, besøkt 19. september 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.zenyvmeste.sk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Denník N, Mária Benedikovičová, «Juraj Rizman: Keď sme už so Zuzanou Čaputovou doma, poradu o práci si nerobíme», utgitt 23. september 2021, besøkt 19. september 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.goldmanprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Čaputová na Národní třídě uctila výročí sametové revoluce. Od předsedy Senátu obdržela pamětní medaili», verkets språk tsjekkisk, utgitt 16. november 2021, besøkt 16. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Prezidentka sa stretla s gréckou prezidentkou a premiérom», verkets språk slovakisk, utgitt 6. september 2022, besøkt 16. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Δηλώσεις των Προέδρων της Ελληνικής Δημοκρατίας και της Σλοβακίας Κατερίνας Σακελλαροπούλου και Zuzana Čaputová κατά τη συνάντησή τους στο Προεδρικό Μέγαρο», verkets språk gresk, utgitt 6. september 2022, besøkt 16. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «522/2008 Z. z. § 13/1», verkets språk slovakisk, besøkt 16. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Freiheitspreis für die slowakische Präsidentin Zuzana Čaputová», verkets språk tysk, utgitt 31. oktober 2022, besøkt 6. november 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Z. Čaputová si prevzala Cenu slobody, zdôraznila ochranu demokracie», verkets språk slovakisk, utgitt 5. november 2022, besøkt 6. november 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Prezidentka Čaputová privítala holandského kráľa Viliama Alexandra s kráľovnou Maximou», verkets språk slovakisk, utgitt 7. mars 2023, besøkt 9. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Prezidentka Čaputová dostala najvyššie holandské štátne vyznamenanie (foto)», verkets språk slovakisk, utgitt 8. mars 2023, besøkt 9. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Slowakische Präsidentin Zuzana Čaputová mit Kaiser-Otto-Preis geehrt», verkets språk tysk, utgitt 30. august 2023, besøkt 31. august 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Caputova Was Awarded Emperor Otto Prize for Contribution to European Integration», verkets språk engelsk, utgitt 30. august 2023, besøkt 31. august 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Zuzanu Čaputovú ocenili v Prahe Zlatou medailou Univerzity Karlovej», verkets språk slovakisk, utgitt 16. november 2023, besøkt 18. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.president.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Prezydent Słowacji z wizytą w Polsce», verkets språk polsk, utgitt 16. april 2024, besøkt 11. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Čaputová na zámku Schloss Hof vyzdvihla výborné vzťahy s Rakúskom», verkets språk slovakisk, utgitt 29. mai 2024, besøkt 31. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Seznam vyznamenaných», verkets språk tsjekkisk, besøkt 15. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Čaputová a Pavel si navzájom udelili najvyššie štátne vyznamenania», verkets språk slovakisk, utgitt 13. juni 2024, besøkt 13. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Prague European Summit | Slovak President Čaputová warned against the rise of extremism and hatred on social media», verkets språk engelsk, utgitt 13. juni 2024, besøkt 15. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Bojovníčka proti pezinskej skládke: Profil Zuzany Čaputovej». My Pezinok (på slovakisk). Petit Press. Besøkt 17. mars 2019.
- ^ a b «Anti-graft campaigner wins first round of Slovak presidential vote», Reuters, 17. mars 2019. Lest 17. mars 2019.
- ^ «Zuzana Čaputová.2016 Goldman Prize Recipient. Europe», Goldman Environmental Foundation. Lest 17. mars 2019.
- ^ «Newly launched Progressive Slovakia aims for 20 percent of the vote in the next election», Slovak Spectator, 22. januar 2018. Lest 17. mars 2019.
- ^ «Slovakia: pro-EU Zuzana Čaputová wins first round of presidential election». The Guardian (på engelsk). 17. mars 2019. ISSN 0261-3077. Besøkt 17. mars 2019.
- ^ «Čaputová vs. Šefčovič: Presidential election is now narrowed down to two candidates», Slovak Spectator, 17. mars2019. Lest 17. mars 2019.
- ^ «Election of the President of the Slovak Republic 2019 -». www.volbysr.sk. Statistical Office of the Slovak Republic. Arkivert fra originalen 31. mars 2019. Besøkt 31. mars 2019.
- ^ Santora, Marc (15. juni 2019). «Slovakia’s First Female President, Zuzana Caputova, Takes Office in a Divided Country». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 15. juni 2019.
Eksterne lenker
rediger- (en) Zuzana Čaputová – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Zuzana Čaputová på Internet Movie Database
- Zuzana Čaputová på Facebook
- Zuzana Čaputová på Instagram
- Zuzana Čaputová på LinkedIn
- Zuzana Čaputová på Telegram
- Zuzana Čaputová på YouTube
- Zuzana Čaputová på X (tidligere Twitter)