Warren Christopher
Warren Minor Christopher (1925–2011) var en amerikansk diplomat, jurist og politiker. Han var USAs utenriksminister fra 1993 til 1997 under president Bill Clinton og tjenestegjorde som USAs viseutenriksminister fra 1977 til 1981 under president Jimmy Carter. Christopher var medlem av Det demokratiske parti.
| Warren Christopher | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. okt. 1925 Scranton | ||
| Død | 18. mars 2011[1][2][3][4] (85 år) Los Angeles | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, diplomat, politiker, skribent, advokat | ||
| Utdannet ved | University of Southern California Stanford Law School University of Redlands Hollywood High School | ||
| Parti | Det demokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Forest Lawn Memorial Park | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences American Philosophical Society[5] | ||
| Utmerkelser | Presidentens frihetsmedalje (1981)[6] | ||
| USAs utenriksminister | |||
| 1993–1997 | |||
| Regjering | Clinton | ||
| Forgjenger | Lawrence Eagleburger | ||
| Etterfølger | Madeleine Albright | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerChristopher tjenestegjorde i marinereserven i tiden 1943-1946. Han var utdannet jurist fra Stanford University (1949).
Han var juridisk assistent for dommer William O. Douglas ved den amerikanske høyesterett 1949-1950. I 1950 begynte han i advokatfirmaet O’Melveny & Myers og ble partner der i 1958. I perioden 1967-1969 var han visejustisminister (Deputy Attorney General) under president Lyndon B. Johnson. Han gikk deretter tilbake til advokatfirmæt O’Melveny & Myers.
Politisk karriere
redigerChristopher var viseutenriksminister under utenriksminister Cyrus Vance i perioden 1977-1981. Som viseutenriksminister ledet de vanskelige forhandlinger for å få løslatt de 52 amerikanske gisler som satt som gisler i den amerikanske ambassade i den iranske hovedstad Teheran. Han ledet også USAs arbeid for å normalisere forholdene til Folkerepublikken Kina, hjalp president Carter med å få ratifisert avtalen av tilbakeføringen av Panamakanalsonen til Panama og ledet den første interministerielle menneskrettsgruppen.[trenger referanse] Jimmy Carter tildelte ham i 1981 utmerkelsen Presidential Medal of Freedom.
Christopher var også med i ledelsen for Stanford University, for Carnegie Corporation, direktør for Council on Foreign Relations, direktør for Los Angeles World Affairs Council, viseordfører for guvernørkommisjonen for belysning av urolighetene i Los Angeles (1965-1966), spesialrådgiver for statssekretær George Ball for utenlandshandelen, president for koordineringsrådet for høyere utdannelse i staten California og fellow av American Academy of Arts and Sciences (1988).[trenger referanse]
I 1991 ble Christopher formann for den uavhengige kommisjon for Los Angeles Police Department (LAPD) som ble allment kjent som The Christopher Commission. Kommisjonen foreslo betydelige reformer av politiet i Los Angeles etter Rodney King-saken.
Han ble utnevnt til utenriksminister av president Bill Clinton den 20. januar 1993 og var USAs utenriksminister til 1997.
Verker
rediger- American Hostages in Iran, Yale University Press, 1986, ISBN 978-0300035841
- In the Stream of History: Shaping Foreign Policy for a New Era, Stanford University Press, 1998, ISBN 978-0804734684
- Chances of a Lifetime, Scribner, 2001, ISBN 978-0684830247
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014882, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Warren Minor Christopher, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id christopher-warren-minor, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Warren Minor Christopher, Find a Grave-ID 67111095, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ Presidential Medal of Freedom Remarks at the Presentation Ceremony[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
rediger- (en) Warren Christopher – kategori av bilder, video eller lyd på Commons