Improvisert bombe

En improvisert bombe eller veibombe (IED, fra engelsk improvised explosive device) er en kategorisering av improviserte bomber som til dels er laget under relativt primitive forhold, i motsetning til produksjonsforholdene hos kommersielle fabrikanter av landminer og andre sprenglegemer.

Den enkelte bombe kan sammensettes av militære sprenglegemer, for eksempel en artilleri granat, som kobles til en utløser. Improviserte bomber er blitt benyttet til terroristhandlinger, samt ukonvensjonell krigføring av gerilja- eller kommandosoldater. Det er ikke uvanlig å plassere IED ved veier for detonering når kjøretøy eller fotgjengere passerer. Denne typen IED kalles derfor veikantbomber (engelsk: roadside bombs). De kan utløses ved hjelp av lys-sensor, elektrisk kabel, lunte eller radiosignaler.

Større, kraftigere IED-er blir også plassert i biler, i den hensikt å skade de som er inni eller utenfor bilen. Da kalles IED-en en bilbombe, og den kan utløses av en vekkerklokke, sentrallåsen, tenningen eller en fjernkontroll.

SVBIED står for Suicide Vehicle Born Improvised Explosive Device - Selvmordsangrep med improvisert bilbombe eller annet kjøretøy.
RCBIED står for Remote Control Born Improvised Explosive Device - Improvisert bombe ført av drone eller annet fjernstyrt kjøretøy.

Bakgrunn

Begrepet «IED» har vært brukt siden 1970-tallet av den britiske hæren, etter at den paramilitære organisasjonen IRA produserte bomber inneholdende semtex (smuglet fra Libya) og kunstgjødsel, som ble benyttet til bombefeller og fjernstyrte bomber.

Denne typen bomber ble benyttet i Irak og Afghanistan på 1990- og 2000-tallet.

I 1992 ble den italienske magistraten (dommer) Giovanni Falcone drept av en fjernstyrt bombe (350 kg) som lå begravet i en veiskulder.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.