Variabel
En variabel er et symbol som representerer et vilkårlig tall eller element i en mengde. Elementene i denne mengden kalles verdiene til variabelen. En konstant representerer, i motsetning til en variabel, en bestemt størrelse.
Variabler representeres i algebraen gjerne med symboler som x, y, a, b, etc, mens konstanter representeres med for eksempel 2, π eller e. I geometri brukes gjerne P, Q, etc som variabler som representerer punkter.
Innenfor samfunnsvitenskapelig metode og statistikk er en variabel en egenskap ved en enhet. Enheten kan for eksempel være det norske folk. Eksempler på variabler er kjønn, utdanning og inntekt. Hvis man for eksempel ønsker å undersøke sammenhengen mellom kjønn, utdanning og inntekt i Norge er et representativt utvalg av nordmenn undersøkelsesenheten, mens deres kjønn, utdanning og inntekt er deres variabler. En samfunnsforsker vil kunne være interessert i å undersøke om menn tjener mer enn kvinner eller om utdanning lønner seg økonomisk i Norge. Dette kan variere med tid og sted, derav navnet variabel. Variablene kan ha et ulikt antall verdier. En variabel med kun to verdier kalles dikotom. Kjønn er et eksempel (verdiene mann og kvinne). Utdanning har mange flere verdier, men det er ingenting i veien for at man i en undersøkelse kun opererer med to verdier, for eksempel Bachelor-grad og Master-grad. Dette innebærer i så fall at man dikotomiserer utdanningsvariabelen. Det samme kan man gjøre med variabelen inntekt, som også har mange verdier.
Uavhengig variabel
redigerMan må også skille mellom uavhengig variabel og avhengig variabel. En uavhengig variabel kommer forut for en avhengig, det vil si at den påvirker i større eller mindre grad uten å selv bli påvirket. Kjønn er en uavhengig variabel i forhold til både utdanning og inntekt, idet den kan virke inn på både hva slags utdanning man velger og hva slags inntekt man får. Verken utdanning eller inntekt kan virke inn på hva slags kjønn man har. Derimot er det rimelig å tenke seg at utdanning virker inn på hva slags inntekt man får. Man kan også tenke seg at inntekt påvirker utdanning, ved at høy inntekt gjør det lettere å skaffe seg høy utdanning.
Kjønn trenger forøvrig ikke alltid være uavhengig variabel. Innenfor medisinsk og biologisk forskning kan man tenke seg at man ønsker å undersøke hvilke faktorer som fører til at den gravide får en jente eller en gutt. Kan for eksempel miljøfaktorer spille inn? I tilfelle hvilke? Kan arvemessige forhold ha betydning? I tilfelle hvilke?
Kilder
rediger- Ottar Hellevik: Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. Universitetsforlaget